– Det er mulig å ta Norge i en annen retning

– Regjeringa har økt egenandelstaket på helsetjenester, de har økt maksprisen for foreldrebetaling i barnehager, de kutter i studiestipendene og de endrer permitteringsregelverket slik at flere står i fare for å miste jobben. Alle disse usosiale kuttene vil vi reversere.

– En kan ikke vedta sosialismen i et statsbudsjett, men Rødts alternative budsjett viser at det er fullt mulig å velge en radikalt annerledes politikk. Vi har sett på Rødts politikk slik den står i arbeidsprogrammet og viser i budsjettforslaget hvordan vi kan få til noen av de viktige kravene våre allerede fra 1. januar 2019. Som sosialister har vi mye større visjoner for framtida enn neste års budsjett, men vi må ta utgangspunkt i situasjonen her og nå. Det er mange små og store skritt som trengs for å ta oss mot et bedre samfunn, sier Rødt-nestlederen.

Sneve er veldig fornøyd med å kunne legge fram en plan der Rødts politikk er gjort konkret med kostnader og konsekvenser.

– Ikke fordi det vi vil være med i noen flinkiskonkurranse, men fordi det demonstrerer at dagens politikk er ikke noen økonomisk nødvendighet. Budsjettarbeid følger ingen naturlover, men handler om politiske valg. Vi må ikke kutte i velferden, vi må ikke privatisere og vi må ikke møte klimaendringer med apati og fornektelse. Det er fullt mulig å velge noe annet innenfor rammen av et statsbudsjett.

Tydelig og visjonært

Hva skiller Rødts budsjettforslag fra andre partienes forslag?

– En viktig forskjell er at vi totalt sett ikke øker avgiftene. Når vi finansierer fellesskapsløsninger skal det være basert på prinsippet om å yte etter evne og få etter behov. Da er ikke flate avgifter løsninga. Når vi øker CO2-avgifta kutter vi samtidig i momsen på ting som er bra for miljøet og kommer folk flest til gode, for eksempel kollektivtransport, kulturopplevelser, innenlands ferier og ikke minst reparasjoner på alt fra sko og tekstiler til elektronikk.

– En annen ting som skiller oss fra de andre partiene er at Rødt er en tydelig motstander av NATOS kriger også i budsjettet. Vi går inn for å kutte 2,1 milliarder i utgifter knytta til krig i utlandet, amerikanske baser på norsk jord og NATO-medlemskapet. Disse midlene vil vi bruke på å styrke det norske defensive territorialforsvaret.

Hun framhever også at Norge har signert kontrakter om kjøp av nye kampfly. Kampflyene vil koste 7 milliarder til neste år.

– Men siden Rødt vi si opp kontraktene vil vi også kutte hele denne posten. Fordi vi ikke vet når og hvordan disse midlene reelt ville blitt tilgjengelig foreslår vi å putte pengene i et ventefond. Disse midlene blir altså ikke brukt til noe annet i budsjettforslaget vårt. Men saken er prinsipielt viktig fordi vi ikke kan godta at vi må følge en aggressiv angrepspolitikk som forplikter Norge til enorme kostnader.

– Vårt budsjett har en tydeligere retning og er mer visjonært. Vi flikker ikke mye på småting, men har i stedet konsentrert oss om noen av de største velferdsreformene Rødt går til valg på, deriblant tannhelsereform, økt barnetrygd, gratis barnehage og en historisk styrking av kommuneøkonomien. Alt dette har vi råd til fordi vi tør å si at det er en reell mulighet for flertallet i befolkninga å velge fellesskap framfor privat rikdom for mindretallet.

Mer til lokal velferd

Under rødgrønne såvel som blå regjeringer har kommunene fått flere oppgaver og mer ansvar uten å få tilstrekkelig finansiering. Derfor er de 8 milliardene i frie midler til kommunene en viktig post i Rødts alternative budsjett.

– Kommunene har ansvaret for de viktigste tjenestene i hverdagen vår. Samtidig har de ikke fått nok penger til å utføre nye krav som for eksempel bemanningsnormen i barnehagene. Det har ført til at vi har fattige og gjeldstyngede kommuner i en rik stat. Men det er jo ingen grunn til at det skal være sånn, sier Sneve Martinussen.

– Det er et paradoks at kommunenes rammer bestemmes av stortingspolitikere som aldri blir stilt til ansvar for konsekvensene det får i lokalsamfunnet. Samhandlingsreformen og bemanningsnormen i barnehagene er eksempler på politikk som har påført kommunen store utgifter uten at det har fulgt med nok penger fra staten. Vi mener at større del av verdiskapinga må bli der folk bor i kommunene og fylkene. Derfor foreslår vi 8 milliarder i økte frie midler til kommunene. Det har vært viktig for oss å ikke øremerke disse midlene for å pålegge kommunene vår politikk. Vi tror lokaldemokratiet klarer å finne de beste løsningene i den enkelte kommune.

Hvor henter dere inntektene til alt dette?

–  Den mørkeblå regjeringa har kutta skattene med 27 milliarder siden 2013. Vi foreslår å ta igjen hele dette kuttet, ved å øke skattene på millioninntekter, aksjeutbytter, store formuer og luksusarv med 28 milliarder kroner. .

Sneve er nøye med å påpeke at arbeidsfolk flest vil merke lite til dette. 75 % av den norske befolkninga tjener under 600 000 i året og får ingen økt  skatt med Rødt budsjett. Til og med de som tjener en million vil få beskjedne 4 400 kroner mer i skatt med Rødts forslag.

– Det er i hovedsak den rikeste 1 %, som tjener over to millioner, som merker noe til skatteforslaget vårt. Samtidig kutter i vi i skatt på kost, losji, fagforeningsmedlemsskat og sluttvederlag.