Skatt

Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere flere og bedre fellesskapsløsninger. Rødt vil ha et rettferdig og omfordelende skattesystem hvor alle bidrar etter evne.

En gammeldags regnemaskin

Foto: Stellrweb/Unsplash

For Rødt er skattepolitikken viktig fordi den både handler om å finansiere fellesskapet og redusere økonomiske forskjeller.

Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. I lang tid har offentlige velferdstjenester vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, begrunnet med behovet for å kutte i offentlige budsjetter. Samtidig har forskjellene økt, og de rike har blitt enda rikere. For å snu denne utviklinga trenger vi en kraftig satsning på fellesskapsløsningene. Vi skal styrke og forbedre dagens velferdstjenester, slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

For å finansiere en slik utvidelse av fellesskapet må vi omprioritere innenfor dagens budsjetter, hindre at midler gitt til offentlig velferd tas ut i privat profitt og øke innsatsen mot skatteundragelser. I tillegg til dette trenger vi et mer rettferdig skattesystem hvor de som har stor inntekt og stor formue bidrar mer til fellesskapet.

Rødt foreslår et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere eller uendret skatt.

Skatt på inntekt

Rødt foreslår i sine alternative statsbudsjetter en skattemodell som innebærer lavere inntektsskatt for alle med gjennomsnittlig eller lav inntekt – i 2023 for de med lavere inntekt enn om lag 700 000 kroner, eller tre fjerdedeler av befolkningen. Men med Rødts opplegg blir det mye høyere skatt for personer med høye inntekter og aksjeutbytter, spesielt de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt (de rikeste 1,4 %.).

Skatt for utbytte og formue

Rødt foreslår en mer progressiv modell for formuesskatten: Bunnfradraget skal være 2,0 mill. kr. og satsen 1,2 % opp til 10 mill. kr. Over 10 mill. kr. blir satsen 1,4 %. Over 100 mill. kr. blir satsen 1,60 %. Vi fjerner også alle de såkalte verdsettingsrabattene, unntatt den for primærbolig.

Utbytte er måten formuen kaster av seg på, det er den arbeidsfrie inntekten en formue gir. For de med store formuer går utbytte til å øke formuen, fordi det er så store beløp at det ikke går til ordinært forbruk. Utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene.

I 2023 betaler man 37,8 % i skatt på utbytte. I Rødts alternative statsbudsjett for 2023 foreslo vi å øke satsen til 46 %.

I tillegg vil vi fjerne det såkalte skjermingsfradraget som gjør at aksjonærer kan ta ut en del utbytte skattefritt.

Skatt på arv

70 av de 100 rikeste i Norge er arvinger. Norge trenger en ny modell som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet. En ny og rettferdig arveskatt, som er langt mer rettferdig enn den gamle arveavgiften som ble fjernet i 2014, bør ha et høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning. Det må være forskjell på å arve 5 og 100 millioner. En ny arveskatt kan se slik ut:

Vi foreslår en ny modell med bunnfradrag på 5 mill. kr. og progressiv stige:

  • Bunnfradrag: 5. mill.
  • Sats 5 - 10 mill: 10 %
  • Sats 10 - 100 mill: 15 %
  • Sats over 100 mill: 25 %

I praksis betyr det at man må arve hus eller hytte til minst 5 mill. kr. før man begynner å betale arveskatt.

2021 var det snaut 1000 personer, eller 2 % av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 20 mrd. kroner. Dette viser at en progressiv arveskatt ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.

Skatt på selskapsoverskudd

I skatteforliket i 2016 gikk høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper fra 27 til 23 %. Solberg-regjeringa brøyt imidlertid forliket og kuttet med ytterligere ett prosentpoeng til 22 %. I 2023 beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på hele 25 mrd. kroner. Likevel slår Ap/Sp-regjeringa fast i Hurdalsplattformen at de vil frede det rekordlave skattenivået hele den kommende stortingsperioden. Om skattekuttet bevares, kommer det de største og mest lønnsomme bedriftene til gode. Dette fører igjen til at eierne tjener enda mer, og at ulikheten øker.

Det er først og fremst de største og mest lønnsomme bedriftene som må betale dersom skatten på overskudd heves. Halvparten av all selskapsskatt som ble betalt i 2020, kom fra snaut 400 selskaper som hadde over 100 millioner kroner i overskudd. Bare 6,5 prosent ble betalt av de om lag 100 000 selskapene som hadde under 1 million kroner i overskudd.

Rødt mener derfor det er feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine overskudd, og at dette er et av de største hindrene for at en ny regjering kan bety et reelt politisk retningsskifte.

Rødt mener det burde iverksettes en opptrappingsplan for skatten på selskapsoverskudd, ved å gradvis øke skatten på tilbake til nivået den lå på fram til 2013.

Skatt på bankenes overskudd

Norsk finansnæring går hvert år med store overskudd. Landets største bank, DNB, meldte om et overskudd på vanvittige 32,9 milliarder kroner i 2022. I 2022 var overskuddet før skatt for samtlige norske banker på 88,8 milliarder kroner. I 1. halvår 2023 er overskuddene 33 prosent høyere enn i samme periode i 2022.

På grunn av tekniske vanskeligheter, er det i dag ikke moms på finanstjenester. Dette er et problem det har vært bevissthet om lenge, for det er liten tvil om at momsfritaket i praksis er en stor milliard-subsidie av næringa. I 2017 ble det derfor innført en egen finansskatt, i form av høyere skatt på overskudd og høyere arbeidsgiveravgift enn andre bedrifter.

Med dagens satser beregner Finansdepartementet at subsidien fortsatt utgjør 5,3 milliarder kroner i 2022, og at hvert prosentpoeng ekstraskatt på overskudd ville kunnet gitt nesten 1 milliard i økte skatteinntekter for fellesskapet. Rødt mener finansskatten på overskudd bør økes fra dagens tre opp til ni prosentpoeng, slik at hele subsidien skattlegges.

>> Les mer om Rødts skattepolitikk i våre alternative statsbudsjetter her.

>> Les Rødts forslag til en rettferdig skattereform (2023) her.

Rødt vil:

  • At inntektsskatten ikke økes for det store flertallet, som har årsinntekt under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (tilsvarer omtrent 700 000 kroner i 2023).
  • Ha en mer progressiv inntektsskatt, med flere innslagspunkter for trinnskatten og økt skatt på høye inntekter.
  • Øke skatten på aksjeutbytte og fjerne det såkalte skjermingsfradraget som i dag gjør deler av aksjeinntektene skattefrie.
  • Øke skatten på store formuer i form av en formuesskatt med høyt bunnfradrag og flere innslagspunkter
  • Innføre dynastiskatt som hindrer økende konsentrasjon av makt og rikdom gjennom generasjoner
  • Sikre at selskaper som går godt, bidrar til å finansiere den felles infrastrukturen og velferden de er avhengig av, ved å øke skatten på selskapsoverskudd og stå opp mot det internasjonale skattekappløpet mot bunnen.