Program


Valgprogram 2023 – 2027 for Rødt Buskerud

Kamp mot økte forskjeller i Buskerud

I en tid der forskjellene øker, trengs et sterkt Rødt på Fylkestinget. Vi vil bygge en folkebevegelse mot forskjells-Norge.

Rødt mener at samfunnet skal stille opp for deg uansett hvor du bor og hvor mye penger du har. Rødt jobber for et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, og der de store beslutningene blir tatt i fellesskap. Vi kaller dette et sosialistisk samfunn. Den kapitalistiske økonomien er grunnleggende urettferdig, øker ulikhet og truer naturens grenser.

Buskerud er et fylke som har både storbyproblematikk og distriktsutfordringer. Da trenger vi en sterk velferdsstat har som ikke drives etter markedsøkonomiske modeller, men har som mål å sikre befolkningen trygge og gode tjenester der de bor. Vi mener at offentlige tjenester skal drives med egne, offentlig ansatte. Rødt er imot konkurranseutsetting og kommersialisering. Vi er for at de ansatte skal ha stor påvirkning på egen arbeidshverdag, og tillit til at de som utfører jobben, best vet hvordan den skal gjøres.

Kampen mot forskjell-Norge må kjempes på alle arenaer. Rødt skal spille på lag med fagbevegelsen og andre folkelige bevegelser slik at vi sammen kan utfordre eliten og vinne gjennom med krav som reduserer forskjellene og styrker fellesskapet. Vi skal holde høyresida unna makta, og bygge et rødt fylke som motor for forandring.

Våre hovedsaker er:

  • Rødt vil ha en skole som utjevner forskjellene, og sikre gratisprinsippet i videregående opplæring.
  • Kollektivtrafikken må utføres i egenregi, og ikke være satt ut på anbud som i dag.
  • Billigere og bedre kollektivtransport.
  • Rettferdig miljøpolitikk.
  • Fylkeskommunens penger skal ikke gå til privat profitt for bemanningsbyråer og velferdsprofitører.
  • Rødt vil aktivt bekjempe rasisme og høyreekstremisme i Buskerud.

Skolen er for alle

Rødt vil ha en skole som utjevner forskjellene, skaper felleskap, reduserer klasseskiller og legger større vekt på praktiske fag. Privatisering av skolen tapper offentlig skole for ressurser og forsterker forskjellene. Like muligheter til å gjennomføre videregående opplæring for alle og et bredt tilbud av læreplasser er nødvendig for å hindre stadig større klasseskiller.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • At ingen nye kommersielle skoler skal få etablere seg i fylket.
  • At det finnes ordninger og midler som gjør det lett for lærerne å planlegge og gjennomføre aktiviteter utenfor klasserommet.
  • At alle videregående skoler skal ha tilgang tilhelsesykepleier, sosiallærer og erfaringskonsulent tilgjengelig for elevene. Alle skoler skal ha minst en miljøarbeider.
  • At fraværsreglene i videregående skole ikke skal utformes sånn at utsatte elevgrupper rammes gjennom rigide fraværsregler.
  • At skolen aktivt følger opp skolefravær tidlig og sikrer et godt og likeverdig tilbud til elever med helseutfordringer eller som av andre grunner har vansker med å følge ordinær klasseromsundervisning.
  • At alle elever som har rett på spesialundervisning får det, og at de blir fulgt opp gjennom skolegangen.
  • Å opprette en ordning for «omvendt påbygg», slik at elever som har studiekompetanse, kan få yrkesfaglig kompetanse.
  • Å sikre rett til lærlingplass og at det inngås forpliktende avtaler mellom fylkeskommunen og arbeidslivet med mål om å øke antall læreplasser i fylket.
  • Krav om godkjent lærlingordning i fylkeskommunale anbud.
  • Å sikre et godt, desentralisert videregående tilbud i fylket, slik at flest mulig kan fullføre videregående utdanning på sitt hjemsted. Alle borteboere skal ha et botilbud til en pris som er innenfor rammene til borteboerstipendet.
  • At fylket oppretter et desentralisert offentlig tilbud til elever som ønsker å oppnå studiekompetanse etter 23/5-ordningen.
  • At alle skoleelever i fylket skal ha et trygt læringsmiljø fritt for seksuell trakassering, rasisme eller krenkelser på grunn av kjønn, kjønnsidentitet eller seksuell legning. Gjennomføre forsøk med grensesettingskurs som for eksempel Rød Ungdoms Bøllekurs.
  • At gratisprinsippet styrkes ved å sikre gratis skole-pc, skolebøker og læremateriell og at fylkeskommunen dekker utgifter til skoleskyss.
  • Å gi elevrådene mer makt ved å gi dem rett til å gjennomføre elevstreiker.
  • Å styrke tilbudet til minoritetsspråklige elever med kort botid med tilbud om utvidet skoleløp.
  • Å sikre god luftkvalitet og temperatur i skolebyggene.
  • Senka årsramme og høyere lærertetthet. Kontaktlærerressursen må økes, unødvendig dokumentasjon og rapportering må fjernes, slik at lærerne har mer tid til elevene og undervisningen.
  • Å styrke og utvide Unginvest.
  • Gratis skolemat på alle videregående skoler.
  • At alle videregående skoler skal ha gratis bind og tamponger lett tilgjengelig.
  • Inntaksordning etter nærskoleprinsipp. Nei til karakterbasert opptak.

Å komme seg rundt i Buskerud

Rødt mener økt bygging av motorveier ikke løser trafikkproblemene, men derimot fører til økt trafikk og flytter køene inn på sideveiene og inn i byene. Miljøproblemene som dagens bilbaserte trafikksystem skaper, krever drastiske tiltak. Rødt mener at økt behov for å forflytte seg skal løses ved en satsing på kollektivtrafikk, og bedre tilrettelegging for gang og sykkel.Bevegelsesfrihet for alle krever et godt utbygd kollektivsystem som må være både effektivt og billig. I deler av Buskerud er ikke kollektivtilbudet et tilbud som kan erstatte bilen. Det er derfor viktig å sikre godt vedlikehold av fylkesveiene.

Kollektivtransport er en samfunnsoppgave som må skje i egenregi.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • Et styrket kollektivtilbud som reduserer bilkjøring, og bidrar i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.
  • At driften av kollektivtransporten flyttes over i egenregi, med egne ansatte, ikke gjennom anbud og privatisering.
  • At sjåførsikkerheten blir styrket gjennom økte krav til sikkerhet ved innkjøp av kjøretøy i kollektivtrafikken.
  • Et enkelt sonesystem for reising i Buskerud.
  • Kutt i prisene på alle kollektivreiser, både enkeltbilletter og periodekort og samme rabatt for alle opp til fylte 30 år og alle studenter.
  • Prøveordning med gratis kollektivtransport. På sikt vil vi ha gratis kollektivtransport.
  • Økt bruk av fjorden og elva som miljøvennlig trafikkåre.
  • Økt bruk av nullutslippsbusser.
  • At TT-tilbudet (Transporttjenesten for funksjonshemmede) regnes som en del av det vanlige kollektivtilbudet. Satsene økes til et nivå som sikrer normal livsutfoldelse.
  • At mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke får plass på kollektivtransport innen rimelig tid, skal ha rett til å få dekket kostnader til alternativ transport.
  • At utbygging ikke skal finansieres med bompenger, men gjennom progressiv beskatning. Bompenger rammer usosialt.
  • Flere og bedre gang- og sykkelveier for å tilby et reelt alternativ til bil og buss.
  • Å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Trafikkfarlige fylkesveier og sårbare trafikanter må prioriteres.
  • Utbygging av Svelvikveien mellom Eik og Tørkop uten bruk av bompenger.
  • Å se på hvordan drosjetilbudet i distriktene kan utfylle kollektivtilbudet.
  • Flere togavganger til Kongsberg og på Bergensbanen, og å få lokaltrafikk på Randsfjordbanen.

Buskerud fylkeskommune som arbeidsplass

Rødt står på arbeidsfolks side i kampen mot sosial dumping, mot underbemanning og mot overstyring og målemani. Vi vil bruke enhver anledning til å bedre forholdene for folk som er på jobb for fylkeskommunen – gjennom fylkeskommunens makt som innkjøper, oppdragsgiver eller arbeidsgiver. Alle som arbeider for Buskerud fylkeskommune, skal oppleve at de møtes med respekt og tillit i arbeidshverdagen. Rødt kjemper imot anbudsutsetting og privatisering av offentlig sektor.

Seks timers arbeidsdag vil øke velferden for alle, gjøre at flere kan få heltidsstillinger, redusere tidsklemma mange står i og sikre at arbeidsfolk får tatt kontroll over livet sitt. Rødt Buskerud vil prøve ut seks timers arbeidsdag i Buskerud fylkeskommune.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • At fylkeskommunen oppretter flere lærlingplasser i fylkeskommunen og krever lærlingplasser i alle fylkeskommunale anbud.
  • At ingen ansatte i fylkeskommunen skal ha ufrivillige deltidsstillinger. Alle fylkeskommunale stillinger annonseres som hele stillinger og alle som jobber deltid i kommunen skal få tilbud om full fast stilling, eventuelt økt stillingsprosent, etter hvert som det blir ledige stillinger.
  • At fylkeskommunen ikke skal bruke vikarbyråer, men ha en fylkeskommunal vikarpool som består av fast ansatte i fulle stillinger, ansatt i fylkeskommunen.
  • At Buskerud skal innføre seriøsitetskrav til leverandører til fylkeskommunen, for å motvirke sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og utnytting av arbeidskraft på offentlige bygg, basert på «Viken-modellen».
  • At fylkeskommunens pensjonsordninger ikke skal settes ut på anbud.
  • Forsøk med 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon i fylkeskommunen.
  • At skolekantiner og renhold av skoler skal være i offentlig regi.
  • At organisasjonsutvikling i fylkeskommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres fagforeninger.
  • Utprøving av tiltak som forkorter veien fra idé til vedtak, når det gjelder forslag fra ansatte som kan bidra til forbedringer av arbeidsmiljø og arbeidsrutiner ved den enkelte arbeidsplass.
  • At fylkeskommunen følger statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre 5 prosent av alle nyansettelser.
  • At fylkeskommunen skal være aktiv i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv (IA), og ha særlig oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
  • Tillitsbasert ledelse og en slutt på målings- og kontrollsystem av typen «New Public Management». Ansatte i det offentlige skal gis rom og tillit til å utføre jobben med den kompetansen og kunnskapen de har.
  • At kollektivtilbudet i Buskerud skal drives i egenregi, med egne ansatte.
  • Faglig forsvarlig grunnbemanning og gode vikarordninger i skoler og kollektivtransport.
  • At fylkeskommunen kun skal benytte overnattings- og serveringssteder med tariffavtale.
  • At Buskerud fylkeskommune som arbeidsgiver må sørge for at ansatte får oppfylt sin rett til ytringsfrihet – uten risiko for gjengjeldelse.
  • At Buskerud opererer med moderate lederlønninger og likelønn mellom kjønnene.

Et miljøvennlig Buskerud

Det foregår i dag en rovdrift på naturressurser. Sammen med store utslipp av klimagasser truer dette fremtiden til alt liv på jorda. Selv om vi har kunnskap om at klimagassutslippene må ned, øker utslippene. Rødt jobber for en miljøvennlig fremtid, og går derfor mot prosjekter som fører til kapasitetsøkning på veinettet vårt, og nedbygging av natur. Vi vil satse på tiltak som reduserer klimagassutslipp og som gjør det mulig for folk å velge miljøvennlig.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • At Buskerud fylkeskommune videreutvikler arbeidet med klimabudsjett og klimaregnskap fra Viken.
  • Å bruke nybygg i fylkeskommunal regi som pilotprosjekter for energieffektive løsninger. At offentlige bygg bruker solceller eller andre nullenergiløsninger.
  • Reduksjon av klimagassutslipp og bruk av fossile energikilder fra fylkeskommunale bygg, kjøretøy og tiltak som får økonomisk støtte fra fylkeskommunen.
  • Tiltak som reduserer bruk av bil.
  • Et lavterskel støtteprogram for energieffektivisering i husstander som supplement til Enovas ordninger.
  • Å opprette flere offentlige delingstjenester for ulike varer etter modell fra folkebibliotekene og bysykkelordningene.
  • At det ikke skal bygges ut vindkraftparker i Buskerud.
  • At det stilles strenge krav til arealbruksendringer i vernede og sårbare naturområder. Å ta vare på gjenværende inngrepsfri natur.
  • En handlingsplan for å ta vare på insektbestanden i Buskerud. Redusere kantslått langs fylkesveiene.
  • Å gi tilskudd til opprydding av plast i naturen.
  • Å støtte arbeidet med å bedre vannkvaliteten i elver og fjorden.
  • Sikre at INON (Inngrepsfri natur i Norge) er et viktig kriterium for hvor det ikke skal bygges.
  • Å innføre en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder som skal sikre et representativt vern av norsk natur. Disse områdene skal tas vare på i tråd med formålet i vernebestemmelsene.
  • At oppsplitting av intakte og villmarkspregede naturområder skal stoppes. 
  • At det skal stilles krav til uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer. Arealbruksendringer skal kreve fastsatte mål om arealnøytralitet, der kompenserende areal skal ha samme verdi som det som blir nedbygget, særlig ved utbygging av hytter og infrastruktur.
  • At ny hyttebygging bare skal skje innenfor eksisterende områder for fritidsboliger med etablert infrastruktur.
  • At Buskerud skal legge vekt på FNs bærekraftsmål i alle deler av virksomheten.

Helse er et offentlig ansvar

En sterk offentlig helsetjeneste er grunnmuren i velferdsstaten. Rødt er imot alle former for privatisering og kommersialisering av velferden. Rødt mener at det er på høy tid med en tannhelsereform der tennene sidestilles med resten av kroppen.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • Å reversere privatisering av velferden og holde fast på en offentlig, demokratisk styrt modell for helsetjenester som møter folks behov.
  • Å avvikle helseforetaksmodellen og etablere folkevalgt styring av sykehusene i Buskerud.
  • Å bevare eksisterende sykehus og tjenester og bekjempe sentralisering og sykehusnedleggelser.
  • Å arbeide for å styrke den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
  • At fylkeskommunen jobber aktivt for å rekruttere tannleger i hele regionen og gå imot overetablering av kommersielle kjeder i de større byene.
  • At den offentlige tannhelsetjenesten skal ha tilbud til alle i områder med dårlig dekning av privatpraktiserende tannleger
  • Å sikre at alle som har rett på støtte til tannhelse faktisk får det, ved å sette av ressurser i fylkesadministrasjonen til å bistå pasienter som er dekket av statlige ordninger med å søke refusjon hos Helfo.
  • Å sikre at flere inkluderes i ordningene som finnes for gratis tannhelse. Pasienter i psykisk helsevern som får ambulant oppfølging (gjennom FACT/ACT-team), må få rett til tannhelsetjenester på linje med dem som har hjemmesykepleie. Ordninga med gratis tannhelsetjenester til dem som er innlagt i institusjon innen psykisk helsevern, utvides til 6 måneder etter utskriving.
  • At papirløse migranter sikres et tilgjengelig helsetilbud på samme vilkår som resten av befolkningen.
  • At fylkeskommunens folkehelseundersøkelse sikrer data om sosioøkonomiske forskjeller og minoriteters helse
  • At alle folkehelseplaner har en universell utforming og sosial profil.

Næringsutvikling i Buskerud

Fylkeskommunen er viktig som regional utvikler og har betydning for næringsutvikling i distriktene. Rødt jobber for en aktiv næringspolitikk som legger grunnlaget for enda flere arbeidsplasser i hele fylket.

For Rødt er det avgjørende at vi fører en politikk og fremmer en samfunnsutvikling som bidrar til en global, bærekraftig miljøpolitikk og en rettferdig fordeling av ressursene, slik at vår velferd ikke undergraver andres rett til de samme godene vi bevilger oss selv. Dette må også gjenspeiles i næringspolitikken. Rødt vil være en pådriver for at det skal satses på flere industriarbeidsplasser basert på moderne og miljøvennlig teknologi i Buskerud. Fylkeskommunen må være motor og pådriver i næringsutvikling og miljøvern. Da må fylkeskommunen ha penger til å bidra i et spleiselag sammen med kommuner, de frivillige og ideelle organisasjonene samt næringslivet.

Mat- og landbrukspolitikken skal sikre innbyggernes tilgang på nok, trygg og næringsrik mat. For å oppfylle dette mener Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si å selv bestemme mat- og landbrukspolitikken vår. Rødt vil øke matproduksjonen og selvforsyningen. Da trenger vi et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk, med god dyrevelferd. Rødt Buskerud er for et sterkt landbruk som baserer seg på lokale ressurser, og som driver innenfor forutsigbare, forsvarlige rammer. Vi trenger flere, ikke færre hender i landbruket for å produsere mat på en bærekraftig måte i framtida.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • Å styrke næringsutvikling som bidrar til det grønne skiftet på en måte som tar hensyn til natur.
  • At landbruket og skogbruket skal være en sentral del av omstillingen fra et fossilt styrt næringsliv til et næringsliv basert på fornybare naturressurser.
  • Å sikre en desentralisert næringsmiddelindustri.
  • Å øke videreforedling av norske råvarer fremfor å eksportere disse arbeidsplassene til utlandet.
  • En styrking av produksjon og distribusjon av lokalprodusert mat. Bedre økonomiske vilkår for landbruksnæringa.
  • At konsesjonslov og boplikt må opprettholdes.
  • Å sikre en reiselivsnæring i fylket som er både økonomisk og økologisk bærekraftig. Det må legges opp til opplevelser i nærområdet, og opplevelser knyttet til mat og natur.
  • Å sikre at frigjort kraft fra energieffektivisering og energisparing skal brukes til å erstatte fossilt brennstoff og til å utvikle nasjonal grønn industri.
  • Å utvikle et sterkere forskningssamarbeid mellom industrien og universitetene på mer klimavennlig produksjonsteknologi og prosesser.
  • Å videreutvikle skogbruket i en retning som både kan utnytte større del av potensialet i trevirket og tar vare på naturen. Offentlige bygg må i større grad benytte trevirke som byggemateriale.
  • Å legge til rette for arealkrevende industri gjennom å avsette arealer til dette i arealplaner.
  • Å satse på resirkulering og miljøteknologi for å redusere deponering av farlig avfall.
  • Å bevare kulturlandskapet og arbeide for å opprettholde seterdrift og beitedyr.
  • At etablerertjenesten og veiledning til næringslivet også inneholder opplæring i arbeidsmiljøloven og arbeidstakers rettigheter.
  • Å styrke satsingen på landbrukslinjer i videregående skole.
  • Å styrke jordvernet. Matjord skal brukes til matproduksjon, ikke bygges ned.
  • Å satse på prosjekter for karbonbinding i jord som et tiltak mot klimakrisa.
  • Å styrke prosjekter med andelslandbruk og bynært hagebruk.
  • Utvikling av en bærekraftig landbrukspolitikk for økt selvforsyning og levende bygder. Styrke småskala, allsidig og distriktstilpasset landbruk innenfor naturgitte rammer.
  • Å utnytte beiteressursene. Støtte til Stortingets rovdyrforlik og følge opp politisk vedtatte bestandsmål.

En utvikling for fremtiden i Buskerud

Fylkeskommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler. Den må brukes til å utvikle et samfunn som er bra for alle. I Buskerud bruker mange mye tid daglig på reising fordi boligområder, skoler, barnehager og arbeidsplasser ikke planlegges ut fra behovet for å få hverdagen til å gå opp. Samfunnet må tilrettelegges slik at vi ikke trenger å reise over store avstander, men kan bo, arbeide og leve godt lokalt. Samtidig er det viktig at vi bruker hele fylket vårt, og ikke bare sentraliserer alt til byene.

Vi må bygge ut kollektivtilbudet framfor veiutvidelser, satse på sykkelvei og gange, og gi buss prioritet i byene. Vi må legge til rette for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud.

Rødt Buskerud vil jobbe for

  • At fylkeskommunens rolle som regional utvikler styrkes.
  • At areal- og transportpolitikken utformes for å spare energi og natur ved å hindre byspredning.
  • At planleggingskapasiteten og den reelle planleggingen går tilbake i offentlig regi.
  • At fylkeskommunen skal bruke innsigelsesmyndighet aktivt for å følge opp vedtatte planer.
  • At mindre institusjoner i utdanning og omsorg ikke fortrenges av sentralisering- og markedstenkning.
  • At det sikres nok grønne områder og fellesarealer ved fortetting.
  • En regional utvikling som reduserer behovet for daglig reising.
  • Bevaring av eksisterende naturmiljøer, grøntområder og jordbruksarealer.
  • At allmennhetens tilgang til strandsonen styrkes og forsvares.
  • At matjord skal brukes til matproduksjon, ikke bygges ned.
  • At tømmerhavnen i Buskerud skal få en avklaring om plassering så flytting kan starte.

Et rikt kulturliv

Rødt vil at alle fylkets innbyggere skal ha tilgang til et rikt kulturliv. Lokale festivaler og arrangementer styrker samholdet i lokalsamfunnet. Lave priser og tilgjengelighet fremmer like muligheter for alle. Grunnlaget for et rikt, regionalt kulturliv og tilgjengelige fritidsaktiviteter ligger i å legge til rette for at kunstnere, frivillige og idrettsorganisasjoner har gode vilkår.

Rødt Buskerud vil jobbe for

  • Å sikre et godt og variert kulturtilbud i hele fylket.
  • Å legge til rette for frivillighet og stimulere til offentlig-frivillige samarbeid.
  • Å sikre gode vilkår for breddeidretten. Breddeidrett må prioriteres ved utbygging av nye idrettsanlegg.
  • Å sørge for at skoler og andre offentlige bygg skal være åpne og gratis for idrett,
  • kultur og frivillighet – både på hverdager og i helgene.
  • Støtte idrettens tiltak Aktive lokalsamfunn – å få etablert dette i hele fylket (Drammen er ledende i landet).
  • At idretten må bidra til å skape bærekraftige og miljøvennlige anlegg og arrangementer
  • Arbeide for en regional strategi for satsing på idrettsanlegg.
  • Jobbe for livslang idrett gjennom for eksempel å støtte utbyggingen og utviklingen av lokale og regionale turløyper og andre tiltak som fremmer friluftsliv.
  • At ungdom, studenter og honnører, skal ha gratis tilgang til alle museer som får støtte fra Buskerud fylkeskommune.
  • At fylkeskommunale lokaler skal kunne benytte til ungdomskultur og frivillige organisasjoner gratis.
  • At det opprettes tilskuddsordninger der kulturinstitusjoner kan søke midler for å sette i stand atelier eller arbeids- og øvingslokaler som skal leies ut rimelig til lokale kunstnere.
  • At kulturvernarbeidet i fylket speiler hele befolkningens historie og sikrer bevaring og formidling av kulturarv fra kvinners liv, minoriteter, industrihistorien og arbeiderklassen.
  • At fylkeskommunen jobber aktivt med å sikre at eldre i hele fylket har et tilbud gjennom Den kulturelle spaserstokken.
  • Å sikre gode tilskuddsordninger for festivaler som løfter lokale kulturaktører, frivillighet og representasjon av minoriteter.
  • At Den kulturelle skolesekken sikres gode rammer og sikres fortsatt uavhengighet fra skolens læreplaner.
  • At Den kulturelle skolesekken har tilbud til opplæringsenhetene i fengsel, spesialskoler og grunnskoleopplæring for voksne flyktninger.
  • At fylkesbibliotekene som regional utviklingsaktør fortsatt skal ha en støttende, utviklende og koordinerende rolle for folkebibliotekene i fylket.
  • At fylkeskommunene inngår en avtale med ideelle hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp eller Røde kors for helsehjelp på festivaler og større arrangementer som får støtte av fylket. Offentlige midler skal ikke gå til velferdsprofitører.

Et sterkt lokaldemokrati gir levende distrikter

Rødt vil at distriktene skal kunne bygge og beholde sterke lokalsamfunn. Da må vi sikre gode vilkår for å etablere og opprettholde lokale virksomheter, gode tjenester og arbeidsplasser.

Rødt ønsker fortsatt fylkeskommune som folkevalgt organ, som har flere og tydeligere oppgaver. Fylkeskommunen bør være en reell aktør for regional utvikling. Lokaldemokratiet må bevares og videreutvikles, ikke innskrenkes og byråkratiseres.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • Å skape arenaer for levende lokalsamfunn hvor det eksisterer en naturlig møteplass uavhengig av bakgrunn.
  • Å øke den økonomiske støtten til bedriftsetablering og utvikling gjennom regionale utviklingsmidler og offentlige støtteordninger.
  • Å få Stortinget til å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene og fylkeskommunene sikres økonomiske tilbakeføringer fra staten som gjør det mulig å realisere et desentralisert og fullverdig velferds- og tjenestetilbud.
  • Støtte distrikts-Norges kamp mot sentralisering. Å styrke og utvikle motkreftene mot ei slik utvikling er viktige elementer i kampen for et sosialistisk samfunn.
  • Å arbeide for desentraliserte utdanningstilbud, inkludert videregående og høyere utdanning. Støtte opp under arbeidet med Campus Hallingdal.
  • Ingen flere tvungne kommunesammenslåinger i Buskerud.
  • Å sikre god involvering av innbyggere og kommuner i utviklingen av regionale planer.
  • At fylkeskommunen må få større innflytelse ved utbygging av riksveg, jernbane og andre statlige transportmidler.
  • At flere oppgaver flyttes fra Staten til fylkeskommunen, og at de nye oppgavene fullfinansieres gjennom de statlige overføringene.
  • Å videreutvikle regionrådene og gjenopprette Buskerudtinget.
  • At 16-åringer får stemmerett ved fylkestingsvalg.
  • Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for alle politikere i fylkesting og utvalg.
  • At folkevalgte skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.
  • At fylkesting skal etablere retningslinjer for god virksomhetsstyring av selskapene.
  • At folkevalgte skal etablere etiske retningslinjer for selskapene, herunder retningslinjer som angår miljø.
  • At politikergodtgjørelser skal være på et nøkternt nivå og at disse blir regulert etter grunnbeløpet i folketrygden.
  • Større makt til folk flest ved økt bruk av åpne høringer og brukermedvirkning. Det må oftere holdes folkeavstemninger om viktige politiske saker.

Buskerud for alle

Buskerud skal være et fylke der alle føler seg velkommen og inkludert. Fylkeskommunen har ansvar for det regionale integreringsarbeidet i fylket, men inkludering må også gjelde i alle fylkeskommunens tjenester. Rødt ser på inkludering i et bredt perspektiv, der alle skal kunne delta på like fot, på sine egne premisser. Diskriminering, mobbing og hatytringer må bekjempes.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • At Buskerud erklærer seg som en antirasistisk sone, og følger opp vedtaket gjennom strategier og handlingsplaner.
  • At alle offentlige lokaler, transport og infrastruktur må være universelt utformet. Tjenestene skal være tilgjengelige også for folk med nedsatt funksjonsevne.
  • At kunnskap om funksjonsvariasjoner og psykiske helseutfordringer spres i skolen, på arbeidsplasser og andre steder der folk møtes.
  • At alle IKT-løsninger skal følge gjeldende krav om universell utforming, i henhold til «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger».
  • At Buskerud fylkeskommune skal kreve at alle som leverer tjenester til fylkeskommunen, følger retningslinjer om universell utforming.
  • At asylsøkere og papirløse skal ha samme rett til fullverdige helsetjenester som norske statsborgere, og asylbarn skal ha samme rett til barnehage og skolegang som andre barn i Norge.
  • At fylkeskommunen lager en handlingsplan mot diskriminering av LHBTQ+-elever i de videregående skolene i Buskerud.
  • At fylkeskommunen lager en handlingsplan mot seksuell trakassering.
  • At status i arbeidet med likestilling av kvinner, LHBTQ+-personer, etniske minoriteter og mennesker med normbrytende funksjonsvariasjoner rapporteres i tertialrapportene.

Sjølråderett og internasjonal solidaritet

EØS-avtalen bidrar til å svekke kampen mot Forskjells-Norge, arbeidsfolks rettigheter og norsk lov. Norsk lov og avtaleverk blir overprøvd av EØS-domstolen. Det undergraver folkestyret og påtvinger usolidariske løsninger. Rødt Buskerud mener at Norge må melde seg ut av EØS-avtalen.

Rødts internasjonale engasjement er basert på mellomfolkelig solidaritet, respekt for folkerett og sjølråderett, at Norge ikke skal delta i eller støtte krigshandlinger og angrepskriger, og at Norge skal melde seg ut av NATO. Dette arbeidet støtter Rødt Buskerud.

Vi støtter kampen for større sosial og økonomisk rettferdighet, demokrati, kvinnefrigjøring og menneskerettigheter.

Rødt Buskerud vil jobbe for:

  • Å erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.
  • Å ikke støtte våpenindustrien i Buskerud.
  • At menneskers rett til å søke asyl i Norge ikke skal hindres. Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser, som fastslår retten til å søke asyl, forsvare flyktningkonvensjonen og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger.
  • Internasjonal solidaritet med arbeidere og undertrykte i alle land. Støtte arbeideres, småbønders, landarbeideres, urfolks, skeives og frigjøringsbevegelsers kamp mot undertrykking og nykolonialisme – for deres nasjonale, sosiale og demokratiske rettigheter.
  • Å stoppe sexturismen og motarbeide menneskehandel («trafficking») samt støtte organisasjoner som jobber internasjonalt for kvinners rett til utdanning og familieplanlegging.