OBS!

Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.

Fem spørsmål til Erna Solberg om Syria

– Igjen ser vi at Norge har blitt en krigsnasjon. 2. mai kunngjorde regjeringen at Norge skal sende soldater til Jordan for å lære opp syriske opprørere. Disse skal så reise inn i Syria for å kjempe mot ISIL. De 60 norske soldatene skal bidra med alt fra trening til operativ støtte til syriske grupper, sier Stian Bragtvedt, internasjonalt ansvarlig i Rødt.

Han krever tydelige svar fra regjeringen.

– Regjeringen lover at Stortinget vil bli konsultert om det skulle bli aktuelt for disse soldatene å dra inn i Syria. I redegjørelsen på regjeringens hjemmesider nevnes ikke ordene borgerkrig eller krig en eneste gang. Men det er krig det er snakk om. Krigen i Syria raser på femte året, og kampen mot ISIL er uløselig vevd inn i denne krigen. Deltakelse i krigen i Syria vil gjøre Norge mer utsatt for terror, sier Bragtvedt

– Samtidig er det høyst usikkert hva konsekvensene av økt støtte til væpnede grupper i Syria vil føre til. I dagens situasjon er det viktig at Norge støtter opp under fredsforhandlingene i FN-regi, og arbeidet til spesialutsending Staffan De Mistura. Hvis Erna Solberg virkelig har tenkt til å gjøre norske soldater til deltakere i krigen i Syria, direkte eller indirekte, bør regjeringen klare å gi tydelige svar på følgende spørsmål, fortsetter Bragtvedt.

Rødt vil ha svar på følgende spørsmål:

  1. Da USA i 2014 spurte Norge om å delta i bombingen av ISIL i Syria sa Norge nei fordi det var høyst tvilsomt om det var i tråd med internasjonal lov. Hva er det som gjør at trening av opprørere som sloss mot ISIL og Assad-regimet nå kan trenes og væpnes i tråd med internasjonal lov?
  2. Hvilke syriske grupper helt konkret er det Norge skal trene? Hvordan kan forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide hevde at denne treningen ikke har noe å gjøre med den væpnede kampen som føres mot de syriske myndighetene?
  3. Hvordan ser Norge på at al-Qaidas syriske gren, Nusrafronten, er i ferd med å bli den dominerende kraften i opprøret mot Assad? Hvordan kan Norge vite at syriske grupper trent av Norge ikke i neste omgang vil gjøre felles sak med Nusrafronten mot Assad?
  4. Regjeringen legitimerer deltakelsen gjennom at vi er alliert med flere land i regionen. Er det realistisk å tro at land som Saudi-Arabia og Qatar har menneskerettigheter i Midtøsten øverst på sin agenda for krigføringen i Syria?
  5. Har regjeringen vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for fredssamtalene å trappe opp støtten til opprørsgrupper i Syria?

– Opprøret i Syria har utviklet seg til en borgerkrig, og nå en stedfortrederkrig hvor Saudi-Arabia, Tyrkia, Qatar og Iran kjemper om innflytelse og makt i et fremtidig Syria. Med USA og Russland på hver sin side. Det er ingen grunn til å trekke Norge enda tettere inn i denne konflikten. Heller bør Norge støtte opp om fredssamtalene i FN-regi, og slutte og sende militærmateriell og våpen til land som forsyner jihadister i Syria med våpen, avslutter Bragtvedt.