– Søstre, kamerater, gratulerer med dagen!

Søstre, kamerater, gratulerer med dagen!

Når vi står her på torget i Tromsø, en usedvanlig vakker vårdag, så er det i en verden som er i endring, og på en kampdag som er viktigere enn på lenge.

For Norge har aldri har vært rikere enn i dag, verken i penger, muligheter eller kunnskap. Likevel er den generasjonen som vokser opp i dag den første generasjonen på over hundre år som risikerer å ikke få det bedre enn foreldrene sine.

Fordi fordelinga av rikdommen blir stadig skjevere. Og forskjellene stadig større.

De siste tiårene har vi fått flere millionærer og flere fattige barn. Samtidig. Det er forskjells-Norge.

Forskjellen mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Den har økt. Hvert eneste år. Det er forskjells-Norge.

Og ikke minst ser vi forskjells-Norge når utryggheten brer om seg. Det er flere midlertidige stillinger, deltidsstillinger og unge folk må vente lenge før de har trygg nok økonomi til å stifte familie.

Det vi mangler er ikke rikdom. Men rettferdighet. Og det er derfor 1.mai er så viktig, fordi det handler om den rettferdigheten. Som aldri har kommet gratis, men må kjempes fram skritt for skritt.

Et sted den kampen står nå er i hotellene. Hotellbransjen er forskjells-Norge på sitt verste. Her har du Norges rikeste på toppen, og noen av de dårligst betalte på gulvet. Det er renholderne og servitørenes svette som gjør eierne rike. Derfor er rent provoserende når NHO påstår at de streikende ikke har fått med seg at det er økonomiske nedgangstider.

Fordi hotellkonge Petter Stordalen er det ingen økonomisk nedgangstid. Han har uttalt at 2015 var et “knallår”. Det beste på lenge! Og mens hans formue økte med 2 mrd på ett år, nektes altså de ansatte lokale forhandlinger. Det er rett og slett et hån mot arbeidsfolk, og jeg vet at denne fanen heves høyt i alle 1.mai-tog rundt om i landet.

Et annet sted kampen for rettferdighet har pågått lenge nå, er her nede på havna. Der, og i havner landet rundt, har havnearbeiderne stått i en arbeidskonflikt i TO og ET HALVT år. Det er en kamp som er større enn dem selv, fordi det handler om noe så grunnleggende som retten til tariffavtaler.

Og vi skal følge med. For angrepet på havnearbeidernes rettigheter, og på tariffavtalene i Expert for et par uker siden, viser hvor svakt klassekompromisset står. Det viser hvor hardt arbeidsgiverne er villig til å presse for å sikre seg mer av kaka, på bekostning av både sikkerhet og arbeidsfolk.

Og vi bruker 1.mai til å vise solidaritet med de som streiker. Og kreve en rettferdig seier, på vegne av oss alle.

Og hvis ikke disse to helt konkrete kampene for rettferdighet ikke var nok, så kan vi vise til 135 000 grunner til at vi trenger 1.mai.

Det er ingenting som forsterker forskjells-Norge mer enn arbeidsledighet.

Derfor er det alvorlig at vi har ei regjering som gjør alt galt i møte med krisa:

• For det første vil de ikke anerkjenne at det er ei krise
• Og så bruker de fellesskapets penger på å gi skattelette til de rikeste. Og så har de frekkhet nok til å påstå at det er til det beste for oss alle
• De tillater at velferdprofitører tjener penger på omsorg og sender overskuddet til skatteparadis.
• Og sist men ikke minst har de rasert arbeidsmiljøloven slik at det blir enda vanskeligere å få seg en trygg jobb.

I vanskelige tider er det ekstra viktig å huske hvem fienden er. Og det trenger jeg helt sikkert ikke si i solidaritetsbyen Tromsø, men det er altså skatteflyktninger og velferdsprofitører som truer velferden, ikke de som flykter fra krig og terror.

Kjære venner. Norge er mørkeblått for tida. Og det kan bli mørkeblått også ved valget i 2017. Kan vi snu det?

Når jeg ikke er på besøk her i Tromsø, så er jeg Finnmarking i Oslo-eksil. Og jeg er vant til å se nordover hver gang jeg ser etter noe godt. Og derfor er det så fint å ha Tromsø som et lysende rødt fyrtårn i nord.

Dere gjorde det som Norge må gjøre i neste valg, dere tok byen tilbake fra de blå.

Og hvis resten av landet bare følger etter deres eksempel så er jeg helt sikker på at vi skal få kasta regjeringa ved neste valg.

Borgerligheten er sterk. De har pengene på sin side. Men vi har noe som er sterkere:

Troen på et samfunn der beslutningene ikke tas i lukka styrerom, men der vi tar dem i fellesskap. Troen på et samfunn der alle får en sjanse. Troen på et samfunn der mennesker og miljø er viktigere enn profitt. Den troen kan flytte fjell. Det har vi vist tidligere.

Det er jo ikke på grunn av kapitalismen arbeidsfolk har sine rettigheter i dag. Det er på tross av kapitalismen. Rettighetene er kjempa fram fordi kapitalismen skaper sin egen motstander: Den organiserte arbeiderbevegelsen. Som i over 100 år har gått i spissen for alle menneskers frihet, likhet og fellesskap.