OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Håpet lever i Hellas
Etter at det første sammenstøtet mellom Syriza og troikaen er over, mener internasjonalt ansvarlig i Rødt Stian Bragtvedt at håpet er høyst levende:
– Selv om Syriza ikke fikk gjennomslag for alle kravene sine, gir den nye avtalen med EU og Det internasjonale pengefondet handlingsrom for Syriza og Hellas. Statsminister Tsipras og resten av forhandlerne har vist muskler i møte med EU, sier Bragtvedt.
Klikk her for å gå til Rødts temaside om Hellas: rødt.no/hellas
En meningsmåling som ble utført en uke etter at den nye avtalen var et faktum, viste at støtten til Syriza har økt fra 36 prosent i valget, til 47,6 prosent. Høyrepartiet Nytt demokrati falt fra 27 til 20 prosent.
Bragtvedt mener kampen mellom Syriza og EU handler om mer enn gresk gjeld:
– At Syriza fortsetter kampen, og viser at det er mulig å kjempe, er helt avgjørende for de folkelige bevegelsene som nå vokser fram i protest mot kuttpolitikken i Europa. Det neste avgjørende slaget vil komme når avtalen mellom Hellas og EU går ut i juni. Det betyr at Syriza har fire måneder på seg til å mobilisere støtte blant folk og styrke forhandlingsposisjonen, for eksempel ved å legge til rette for å gå ut av euroen.
– Avtalen mellom Hellas og EU inneholder blant annet en lettelse i kravet om at Hellas må ha tre prosent overskudd på budsjettet. Privatiseringa av havna i Piraeus vil imidlertid fortsette som planlagt. Syriza krevde nedskrivning av gjelden, men dette er i praksis utsatt til neste forhandlingsrunde i juni. Syrizas forhandlingsposisjon vil da avhenge av flere faktorer, blant annet hvor stor støtte det greske prosjektet får fra resten av Europa.
– Norge bør støtte Hellas med lån uten betingelser om privatisering eller kutt i velferdsstaten. Om regjeringa ikke vil, er det fullt mulig for alle oss andre å støtte grekerne gjennom organisasjonen Solidarity for All. De organiserer vanlige folk for å løse de sosiale problemene, blant annet gjennom matvareutdelinger og tilgang til gratis helsetjenester. Denne grasrotorganiseringa er mer enn tiltak mot sosial nød, det er et prosjekt for å bygge et nytt samfunn på ruinene av den økonomiske krisen og innstrammingspolitikken, avslutter Bragtvedt.