Kommunereformen er ingen demokratireform

Kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringas kommunereform kan de neste årene endre kommunekartet til det ugjenkjennelige. Sammenslåing av dagens 428 kommuner til langt færre storkommuner vil true befolkningsstruktur, tjenestetilbud og verdiskaping i distriktene. Færre, større og mer ensretta kommuner vil også kunne gi kommersielle aktører tilgang til nye og større markeder.

Argumentasjonen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Rødt avviser ikke at disse forholdene kan medføre at kommunegrensene bør endres, men dette er noe som må utvikles «nedenfra», fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommunesammenslåinger må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg.

En slik reform vil ikke minst true folks rett til å være med å bestemme i sitt eget lokalmiljø. I dag er over 10.000 mennesker folkevalgte på ulike nivå i Norge. Disse 10.000 er med på å forme samfunnet rundt seg.

Sammenslåing av kommuner vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette befester en utvikling mot heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om «overskudd» i kommuneregnskapene. Det offentlige tjenestetilbudet blir mer og mer sett på som produksjon som like godt kan privatiseres – og Rødt mener at nettopp privatisering er en av de virkelige drivkreftene bak forslag om kommunesammenslåing. Kommunene oppfordres til å sentralisere og skape enheter som egner seg for konkurranseutsetting og privatisering.

Sammenslåing av kommuner til storkommuner vil både gi befolkningen lengre avstand til de som sitter med makta, og makta vil bli fordelt på færre hender, siden de folkevalgte organene naturlig nok vil bli færre.

Kommunereformen som vi nå står overfor er derfor ingen demokratireform, slik Sanner vil ha det til. Heller tvert i mot.

Rødt vil forsvare at kommunene kan opprette interkommunale selskap og avviser regjeringens forslag om AS-ifisering av disse selskapene da det er et skritt på veien mot privatisering av viktige kommunale oppgaver.

Rødt ønsker at reformforslaget trekkes og at Stortinget gjennomfører en åpen prosess der endringer i fylker, regioner og spørsmålet om flere kommuner diskuteres. Spørsmålet om hva en kommune er, og hva som er formålet med kommunene er, er avgjørende i denne diskusjonen. Er kommunene en samfunnsutvikler, demokratiarena og tjenesteforvalter der folkevalgte skal fatte avgjørelser som omfatter lokalsamfunnene de selv bor i? Eller er kommunene et bestillerkontor som kun skal iverksette statens politikk mest mulig effektivt?

Det er ikke mulig å behandle kommunereformen uten også å diskutere hvordan det regionale nivået skal se ut i framtida. Rødt mener et regionalt ledd er nødvendig for det norske demokratiet. Vi mener forslaget om å dele opp landet i flere regionale ledd som kan ta seg av felles oppgaver bør utredes som et alternativ. Det samme bør et fjerde, større regionalt nivå, som skal være i stand til å styre sykehusene.

Til syvende og siste mener Rødt at innbyggerne i kommunene selv skal bestemme om deres kommune skal gå inn i en storkommune. En slik avgjørelse må legges ut til folkeavstemming etter omfattende høringer og der alternativer til lokal utvikling og samarbeid også er utredet.

Rødts krav til kommunesammenslåing er derfor:

• Folkeavstemming i alle berørte kommuner.
• Sier en kommune nei, kan ikke denne kommunen tvinges inn i en storkommune ved at de andre sier ja.
• Økonomiske lokkemiddel skal ikke tvinge kommuner til å slå seg sammen.

Vedtatt av Rødts Landsstyre 18. januar 2015.