Faglig leder i Tromsø for å støtte havnearbeidere

Havnearbeidere flere steder i Norge streiker for tiden i solidaritet for å opprette tariffavtale i Risavika. I Tromsø mener Nor Lines de kan sette bort jobben til andre når havnearbeiderne streiker. Dette streikebryteriet har vakt sterke reaksjoner, og lossing og lasting har ved flere tilfeller blitt blokkert av demonstranter.

Tirsdag besøkte faglig leder Anders Evenstuen Tromsø for å vise sin støtte til havnearbeiderne. Sammen med lokale aktivister deltok han i markeringer og holdt appell. Les den her:

Appell:

Bryggesjauere, fagforeningskamerater. Takk for at jeg får stå her med dere i dag.

Vil starte med et veldig godt utsagn fra en bryggesjauerkomite i Liverpool.

« Vårt ståsted er simpelt og lettforståelig. Vi selger arbeidskraften vår, og da forbeholder vi oss også retten til å inndra arbeidskraften vår. Ellers er vi ikke annet enn slaver.»

Vi står her som deltakere i den seineste i ei lang rekke av markeringer mot streikebryteri. Denne markeringa er ikke den siste, for kampen går til den er vunnet. Jo flere fagforeningsfaner og folk jo bedre. Rødt er stolt over enda en gang å få stå her sammen med sine kamerater i fagbevegelsen. Og vi skal fortsette å stå sammen med arbeidsfolk hver gang det kjempes for rettigheter.

Bryggesjaueras kamp er virkelig vår alles kamp. Vi må stå samlet i kamp for tarriffavtaler og arbeiderrettigheter. Vi må stå opp mot arbeidskjøpere som nekter å innordne seg til de rettigheter og avtaler vi har kjempet fram. Det hjelper ikke å skrive tariffavtale med renholdere og hevde at dette er godt nok, for de har jo liksom en tariffavtale.
Renholdere er ikke bryggesjauere, og assistenter på skolen er ikke lærere. Og dette må vi få ut til folk. Folk må forstå at dette handler om yrke og yrkesstolthet. De må forstå at dette handler om håndverk og fagkunnskap, om effektivitet og sikkerhet. Ingen ville akseptert at lærera byttes ut med assistenter, og ingen skal akseptere at bryggesjauera byttes ut med renholdsfolk. Punktum!

Det som har skjedd de siste dagene viser noe helt klart. Det viser hvor langt en bedrift er villig til å gå for å kjøpe seg fri fra konsekvensene av sitt streikebryteri. De er virkelig villige til å tøye det langt for å slippe å bry seg om arbeiderbevegelsen og våre krav. Dommen virker klart å prioritere økonomiske interesser hos ett selskap på bekostning av enkeltpersoners og fagforeningers rett til å forklare seg i saken. At den tiltalte ikke får uttale seg i retten er grei skuring i en del land, men disse liker vi ellers ikke å sammenlignes med. At folk dømmes uten tilstedeværelse er ikke den norske rettsstaten verdig. Jeg kan ikke fatte hva som gikk gjennom hodet på Nord-Troms tingrett......... eller er det slik, at kanskje de bare glemte hvilket land de var i?

Hastverket med å tilsidesette tiltaltes rett til representasjon i retten begrunnes med «fare ved opphold» Hvilken «fare ved opphold» kan Nor Lines påberope seg? Jo, at blokaden virker! Holship og Skarning har jo innrømmet akkurat det i Drammen. Hadde ikke Holship fått sin midlertidige forføyning hadde de vært tvunget i kne, og de hadde vært nødt til å skrive tarriffavtale med bryggesjauera.
Det ville jo vært slik det skal være, men du verden som de vrir seg for å slippe!

Vi i Rødt lover at der vi kan jobbe for bryggesjauera så skal vi gjøre det. Denne dommen og konskvensen den har for arbeideres lovlige arbeidskamp er ikke vi i Rødt ferdige med. Det er ikke akseptabelt at retten brukes for å torpedere arbeidskamp. Det er desverre blitt en trend at arbeidskjøper løper til retten og skal prøve å redefinere alt de ikke liker. Vil de diskutere noe for de heller sette seg ned med arbeidsfolk og diskutere saken. Det er nemlig oss, og ikke tingretten, som arbeidskjøper har skrevet under avtale med.

Forføyninga tramper på folks rettsvern, men den har også en annen konsekvens. Konsekvensen av forføyninga for liv og helse. Bryggesjauera har gjentatte ganger advart mot sikkerheten om ikke bryggesjauera gjør jobben. Bryggesjauera har nemlig kunnskapen om å flytte massive mengder gods hurtig, sikkert og effektvit. Nå bruker jo Holship sine egne folk, og vi ser åssen det går for seg. De bildene sjauera i Drammen har tatt, og som vi alle har sett, imponerer meg ikke i det hele tatt. De skremmer meg faktisk! Det er jo gambling med liv og helse. Ingen sikkerhetsseler, ingen som ser ut til å ha overoppsyn, stiger oppetter lasta for å komme på toppen av fem meter høyt gods. Dette må jo være langt forbi alle sikkerhetskrav. HMS er tydeligvis midlertidig forføyd også. Hvor er egentlig verneombudet på havna? Et verneombud skal verne arbeideras liv og helse. Så ut som både liv og helse sto på spill i havna i Drammen. Jeg er ikke sjauer og kan ikke alle sikkerhetsrutinene, men det ser ut til at arbeidsfolk sin helse er en salderingspost for å få feitest mulig bunnlinje.

Nå er det mye mer som kan sies om deres rettferdige kamp for våre alles arbeidsrettigheter, og det er viktige ting. Samtidig er det ting vi alle har hørt før. Derfor vil jeg heller fortsette med en historie om de som har kjempet før oss. Det er nemlig ikke første gang sjauera slåss for rettighetene sine, og den gang som nå var deres kamp også vår alles kamp.

Jeg vil ta en historie om mot. Om det å stå opp for sine rettigheter. På mange måter har denne historien sin gode parallell til her vi står i dag i Tromsø. Det er også her et bakteppe av lov og profitt som elegant tilsidesetter arbeideres rettigheter. Vi skal til Liverpool i 1951, og Ordre 1305.

Regjeringen i London sto overfor ett stort problem. Våpenkappløpet med Sovjet og kostnadene etter krigen koster enormt. De økende kravene fra bryggesjauera om økte lønninger ønsker ikke staten å gi etter for. Dette utløser en uoffisiell streik blant bryggesjauera. Denne streiken møtes med et fantastisk trekket fra regjering og ordensmakt: gjeninnføring av krigens unntakregler! Dvs Ordre 1305.
9 februar 1951 raider politiet White Hart forsamlingshus i øst-London der streikekomiteen har møte.

Komiteens formann Wally Jones spør da: «Hvem er dere? Jeg har ikke sett dere før. Hvilken avdeling bryggesjauere tilhører dere?» «Vi er loven, og dette er en arrestasjon!» svarer da politet. «Hva i alle dager er det du snakker om. Vi er jo en streikekomite» er svaret fra Jones. «Korrekt» svarer loven. «Vi arrester 7 av deres ledere. Streik er ulovlig og dere har stilt dere på kant med loven.»

Responsen er massiv. 7000 bryggesjauere i London og 11.000 bryggesjauere på Merseyside legger ned arbeidet. Gjennom tiden frem til rettsaken er slagordet: When they are in the dock, we're out of the dock! Enkelt oversatt «Så lenge våre ledere er på tiltalebenken er vi ute av havna»

Dagen for domavsigelsen er over 8000 menn og kvinner samlet utenfor rettsalen. Allsang og protester gjaller utenfor rettsalen frem til dommen er klar. Og dommen er virkelig klar: De 7 streikelederene frikjennes på alle punkter og bæres på gullstol forbi politsperringene og ut til arbeiderene som venter. Bryggesjaueras kamp for sine rettigheter bar frukter, og de sendte Ordre1305 på skraphaugen en gang for alle!

Det er blitt sagt om bryggesjauera i Liverpool at de er «ordinære folk, som har blitt ekstraordinære»

Wally Jones og de andre er definitivt akkurat det, ekstraordinære folk. Kvinnene som har organisert støtteaksjoner til sine 500 oppsagte bryggesjauere på Merseyside er definitvt ekstraordinære. Dere som står her i Tromsø i dag er også så defintivt ekstraordinære menn og kvinner. Det skrives et nytt kapitel i norsk fagbevegelse i dag, og det er dere som skriver dette kapittelet.

Så stå på krava, og kjemp med hue. For det er de der ute som ønsker å skape provokasjoner. Som ønsker å få dere så forbanna at dere trår over på feil side. La dere ikke friste til å ta igjen på feil måte. For det er det våre motstandere venter på.

Jeg oppfordrer dere: Så slå ring om de venner dere har, og finn nye der de er å finne! Bygg allianser og samhold, for vi er mange i dag, og gjør vi dette riktig skal vi være flere neste gang. Vi skal kjempe for rettighetene våre, MEN vi skal kjempe med hue først!

Så fortsett kampen. Vis Norge at arbeidsfolk står på krava sine! Og husk, vi trenger ikke vente på at noen skal ta initiativet og vise vei for oss. Det er vi som er folka vi har venta på! Og vi skal vise verden hva vi er laget av!

Takk for at jeg fikk stå her med dere i dag. Takk for meg!