Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 26. - 28. oktober

Her finner du vedtatte uttalelser fra Rødts landsstyremøte 26. - 28. oktober.

Ny drosjeregulering i Norge

Rødt mener regjeringas forslag til ny drosjeregulering i Norge er flere skritt i feil retning med tanke på lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen.

Drosjenæringa er prega av lange arbeidsdager og dårlig timelønn, noe som blant annet henger sammen med provisjonslønnsordninga. Ingen drosjesjåfører har «lønn mellom oppdrag»; venting på holdeplasser betales med 0 kroner per time. En undersøkelse nylig foretatt av Nordisk Transportarbeiderføderasjon viser at norske drosjesjåfører i gjennomsnitt arbeider nesten 52 timer per uke.

Å fjerne den politiske muligheten til å regulere antallet drosjeløyver i storbyene vil utelukkende tjene til å forverre dette problemet. Her velger regjeringa å gi etter for ESAs krav om fri konkurranse og lik etableringsrett, og lar dette trumfe hensyn til både tjenestenes kvalitet og sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Sammen med at plikten til å være tilknytta en sentral fjernes og at kravene til uniformering av bil lempes på, er dette ei tilrettelegging for useriøse aktører, som for eksempel Uber, i bransjen.

Regjeringa ønsker å slippe til løsarbeidende deltidssjåfører, som uten ansettelsesforhold og uten sosiale goder som sykepenger, feriepenger og pensjonsordning, skal inn og skumme fløten av markedet når etterspørselen er størst.

Rødt er positivt innstilt til innføring av fagkompetansekrav for drosjesjåfører, og til at det stilles krav om at man må ha hatt førerkort i to år for å kunne få tildelt kjøreseddel, men dette hjelper lite når store deler av markedet overlates til sjåfører som mangler jobbtrygghet og sikkerhetsnett. Å deregulere markedet i storbyene er å grave den sosiale dumpa drosjenæringa allerede befinner seg i enda dypere, og å underminere de seriøse aktørene. Rødt krever at disse endringene ikke implementeres.

Rødt presiserer at drosjetransport må ses på som en del av det kollektive transporttilbudet. Det er derfor viktig at løyvemyndigheten beholdes under folkevalgt kontroll, og gis mulighet til å ta politiske grep som sikrer et godt tilbud for publikum og et anstendig arbeidsliv for sjåførene - både på store og små steder i Norge.

Forsvar abortloven – delta i protester og demonstrasjoner

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp ligger i disse dager på forhandlingsbordet. Erna Solberg er villig til å innskrenke dagens abortrettigheter for å få KrF over på sin side og ikke miste regjeringsmakta. Dette skal ikke skje. Nå organiseres det demonstrasjoner over hele landet. Da regjeringa angrep abortloven i 2014 tvang sterke protester regjeringa til retrett. Rødt skal være med i de folkelige protestene og sørge for at det samme vil skje denne gangen.

Erna Solberg åpner opp for å stramme inn abortlovgivningen og reversere oppnådde rettigheter på to områder. Det første angrepet gjelder retten til fosterreduksjon. I januar 2017 la KrF og Sp fram et forslag om at retten skulle ut av loven. Ap, Høyre, FrP, SV, MdG og Venstre sa den gang nei. Nå overkjører statsminister Erna Solberg sitt eget parti for å begunstige KrF.

Senter for fostermedisin har opplyst til Faktisk.no at etter at Justisdepartementet fastslo at abortloven åpnet for selvbestemt fosterreduksjon i 2016, har det blitt utført 38 fosterreduksjoner i Norge. Altså i 2016, 2017 og 2018 til sammen. Abortloven åpner også for fosterreduksjon av flerlinger der et eller flere fostre har alvorlige utviklingsavvik. Dette gjaldt en tredel av de utførte fosterreduksjonene i Norge.

Videre forteller Senter for fostermedisin at det i Norge anbefales fosterreduksjon ved svangerskap med firlinger eller flere på grunn av høy risiko for seinaborter eller for tidlig fødsel med alvorlig skade. Også ved trillingsvangerskap er fosterreduksjon en fordel for svangerskapet og fosteret. Ved tvillinger gjøres en konkret vurdering.

Vi nevner lov og praksis for å vise at fosterreduksjon har alvorlige grunner, og selvfølgelig er leger og jordmødre med i vurderingene, hvor de også tar vare på kvinnens liv og helse. Men kvinnen må ha rett til å ta ansvaret for avgjørelsen. Hun må ha det siste ordet. Tilfeldige regjeringers maktkamp må ikke få lov til å lage symbolske feider med slike alvorlige saker.

Erna Solberg har mer på hånda. Hun legger også Abortlovens §2c på bordet. KrF vil ha vekk §2c, som sier at kvinnen har rett til å få seinabort hvis det er fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. 95 prosent av abortene i Norge utføres tidlig i svangerskapet, innen utgangen av 12. svangerskapsuke. I 2017 ble bare to svangerskapsavbrudd avslått av nemd før uke 18. Bare fem fikk avslag etter 18. uke. Senaborter pleier altså å bli innvilget. Rødt mener det er hårreisende å kreve at kvinner skal gå gravide med alvorlig syke foster når de ikke ønsker det. I en slik trist situasjon kan nemdbeahndling bli en ytterligere belastning.

Vi i Rødt lar kvinnesakspioneren Katti Anker Møller tale for oss: «Vi kvinner elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i full frivillighet og under vårt eget ansvar».

Stans stormaktenes marsj mot atomkrig

USAs president, Donald Trump, erklærte nylig at landet akter å trekke seg fra INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) som ble inngått i 1987. Avtalen forbød utvikling og oppbevaring av atomraketter med en rekkevidde på 500 til 5000 kilometer. Dette er altså en av de viktigste nedrustningsavtalene vi har.

Begrunnelsen fra amerikanerne er at Russland har brutt avtalen gjennom sin utvikling av langtrekkende missiler. Russerne sier at amerikanerne også bryter avtalen gjennom sine missilbatterier i Tyrkia og Romania.

Rødt ser dette i sammenheng med USAs tilbaketrekking i 2002 fra en annen avtale, nemlig ABM-avtalen fra 1972. Denne avtalen satte begrensninger på antall anti-rakettsystem USA og Sovjetunionen fikk utplassere. Etter 2002 har amerikanerne utplassert slike i både Tyrkia og Romania.

Norges regjering uttrykte sorg over amerikanernes beslutning, men legger hele skylden på Russland. Det er en skam at en norsk regjering nøyer seg med dette. En småstat kan ikke finne seg i en slik hemningsløs kapprusting fra stormaktenes side.

Rødt ser med djup bekymring på denne utviklinga. I flere år har atomtrusselen vært økende. Det er på høy tid å snu.

Rødt krever:

  • At Norge fordømmer USAs ensidige tilbaketrekking fra INF-avtalen og tar til orde for å gjeninnføre en observatørordning som kan overvåke den.
  • At Norge tar til orde for å få på plass en avtale som kan erstatte ABM-avtalen fra 1972 og dermed begrense utplasseringen av missilbatterier i Europa