Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 1. - 3. november 2019

Nord-Norgebanen

Nord-Norgebanen er et viktig nasjonalt prosjekt for å sikre rask og miljøvennlig transport av gods i Norge. Det er på tide at prosjektet settes i gang, med planlegging av hvordan banen kan realiseres. Vi trenger ikke flere utredninger om hvorvidt vi trenger en jernbane i nord.

Den økte transporten av sjømat og annen gods har skapt en voldsom økning i antall vogntog. Media sist vinter var fylt av reportasjer om ulykker og livsfarlige situasjoner på grunn av dårlig skodde vogntog.Bygging av Nord-Norgebanen vil fjerne tusenvis av vogntog fra veiene, redusere utslipp og forbedre trafikksikkerheten. Det er i dag et tverrpolitisk mål å få mer gods over fra vei til bane, Nord-Norgebanen er sentral for å få dette til. Samtidig kan flytrafikken reduseres, og fremkommeligheten bedres, n��r reisetiden med tog mellom f.eks. Fauske og Tromsø blir godt under tre timer.

Et sammenhengende jernbanenett er et prosjekt av nasjonal og internasjonal betydning. Det politiske Norge undervurderer samfunnsnytten av bedre transportmulighet verdiene som skapes i Nord-Norge. Bygging av Nord-Norgebanen vil være helt i tråd med Nordområde-satsinga som det var mye snakk for en del år siden, og videre bidra til at landsdelen får mer av de samme forutsetningene som resten av landet. Rødt mener at målet må være at Nord-Norgebanen skal gå helt fram til Kirkenes. Dette har vi solid støtte for i befolkningen. En undersøkelse gjort av Norstat for ABC Nyheter viser at 7 av 10 nordmenn vil ha den helt til Finnmark. Det føyer seg også inn som en naturlig del av finske myndigheters utredning av jernbane på strekningen Rovaniemi –Kirkenes.

Regjeringens forslag til statsbudsjett setter av 10 millioner til utredning av hele transportnettet i Nord-Norge, hvor jernbane skal være en del av dette. Rødt frykter at dette vil dysse ned viktigheten av jernbaneutbygging. 10 millioner er også for lite om man skal ha en god utredning av mer enn en tredjedel av Norges areal.

Rødt mener at det vil være rett å bruke deler av Norges oljeformue på viktige infrastrukturprosjekter som dette. Midlene kan også finnes ved å prioritere bort store motorvegprosjekter på Østlandet og deler av fergefri E39 på Vestlandet, som alene er beregnet til 340 milliarder. Prisen for en bane fra Fauske til Tromsø, og med sidearm til Hinnøya, anslås til rundt 120 milliarder.

Rødt mener Nord Norge banen må være et hovedprosjekt i Nasjonal Transportplan for 2022-2033. Et nytt flertall i Stortinget bør ha som målsetting å starte bygging i 2025. Allerede nå må man gå i gang med konkret planlegging, med god involvering av blant annet Sametinget og reindriftsnæringen og med hensyn til miljøfaglige råd, av hvordan Nord-Norgebanen kan gjennomføres.

En slik jernbanesatsing vil få store lokale og regionale ringvirkninger, og vil bety ei ny framtid for Nord-Norge og Nordkalotten. Både Nord-Norgebanen og jernbane Rovaniemi –Kirkenes bryter med den historiske rollen som Nord-Norge og hele Nordkalotten har hatt sområstoffleverandør til resten av landet og verden. Vi skal bygge landet, også i nord!

Rødt sier nei til norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Norge stiller i 2020 til valg til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. Den mørkeblå regjeringa driver for tida en intensiv valgkamp for å nå dette målet. Den foreløpige prislappen fra Utenriksdepartementet ligger på 23 millioner kroner. Begrunnelsen lyder at dette vil være bra for norske interesser. Spørsmålet som dermed melder seg er hvem som avgjør hva «Norges» interesser skal være og om hvorvidt disse står i motstrid til andre interesser i det internasjonale samfunnet.

Den norske kapitalismen hviler blant annet på store investeringer både i rike og fattige land. Den norske kapitalens interesse er dermed å sikre en internasjonal orden som muliggjør å trekke store profitter ut av slike investeringer.

Norges militære muskler står ikke i forhold til våre økonomiske. Norge har kompensert for dette gjennom deltakelse i militæralliansen NATO og med et tett gjensidig forhold til USA. De siste 20 årene har dette forholdet båret preg av hyppigere angrepskriger i USAs tjeneste og en stadig tettere integrering i USAs globale militærstrategier, for eksempel gjennom opprettelsen av amerikanske baser på norsk jord i fredstid.

Norges underordning av USA har ved flere anledninger ført oss i konflikt både med folkeretten og med målet om en fredeligere verden. Folkeretten er under press og Norge har ikke vist en konsekvent holdning til stater som vedvarende har brutt folkeretten. Israel har i over 70 år folkerettsstridig hindret palestinske flyktninger fra å vende hjem, og over 50 år har de drevet en folkerettsstridig okkupasjon. Den norske regjeringskoalisjonen har forpliktet seg til å øke samarbeidet med Israel og motarbeide sanksjoner mot landet.

I Libyakrigen, hvor Norge var blant de ivrigste krigernasjonene, bombet NATO aktivt i stykker et fredsinitiativ fra Den afrikanske union (AU). USA/NATOs interesser kom først. Norges deltakelse i angrepskriger de siste 20 årene har dermed bidratt til å uthule folkeretten.

Norge er dessuten også en stor våpeneksportør. Trenden de siste årene har vært at mer og mer av eksporten har gått til diktaturer og til områder hvor krig truer. Den norske krigsindustrien, og i forlengelse av den – også den norske staten, får dermed interesse av opprustning og krigsfare i sårbare områder, for eksempel i Midtøsten.

Blant de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd sitter allerede tre NATO-land med hver sin vetorett. I avgjørende spørsmål som angår krig og fred har Norge gang på gang vist at vi ikke representerer noen motstemme mot dette. Rollen vi spiller på den internasjonale arenaen er dermed i praksis en forlengelse av USAs-imperialismens arm. Rødt mener verden vil være bedre tjent med at Irland får plass i sikkerhetsrådet. Irland har reelle forlag om sanksjoner ovenfor Israel for å presse dem til å oppheve okkupasjonen av Palestina og å overholde folkeretten.

Rødt sier derfor nei til at Norge skal ta plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022.

Rødt støtter befolkningen i Kashmir sin kamp for frigjøring

Rødt støtter befolkningen i Kashmir sin kamp for frigjøring, og fordømmer Indias brutale fremferd og brudd på menneskerettigheter i regionen. Dette er en konflikt som fortjener oppmerksomhet fra verdenssamfunnet og som har vart like lenge som Israel-Palestina-konflikten. Folk er stengt inne med piggtråd og portforbud, folkevalgte politikere og andre har blitt fengslet uten dom. Fra før er Kashmir et av de mest militariserte områdene i verden.

FN sitt sikkerhetsråd behandler India med silkehansker, og det er omtrent ingen reaksjoner på at regjeringen der har fjernet en grunnlovsparagraf som sikrer Jammu og Kashmir spesielle rettigheter og selvstyre, og i praksis annektert området. For eksempel kan folk fra utenfor delstaten nå kjøpe land i Kashmir.

Den norske regjeringen lar være å kritisere på grunn av økonomiske interesser. India er et attraktivt land for norsk militærindustri og andre næringer. Da Erna Solberg var på statsbesøk i India tidligere i 2019 hadde hun med seg en delegasjon fra Kongsberg-gruppen og Nammo. Det er helt klart kritikkverdig å selge militært materiell til India når vi vet at våpnene brukes til okkupasjon. Innovasjon Norge satser også tungt på å fremme norske næringsinteresser i India.

Rødt krever handling fra regjeringen. I handelsavtaler må menneskerettigheter og det moralske ansvaret veie tyngre enn det økonomiske. Rødt støtter befolkningen i Kashmir sitt krav om en uavhengig folkeavstemning. Rødt vil jobbe for å reversere Indias annektering av Kashmir og for å implementere av FNs sikkerhetsråds resolusjon 47 om en fri, uavhengig folkeavstemning for selvstendighet.

Tyrkia ut av Nord-Syria – Solidaritet med Rojava!

Siden 9. oktober har NATO-landet Tyrkia invadert Rojava/Nord-Syria med støtte fra 21 jihadistiske militser som har vært Tyrkias allierte også i Tyrkias tidligere invasjoner i nordvest Syria. NATO gjorde ikkje noe for å hindre invasjonen. Så langt har over 200 sivile blitt drept. Flere hundretusen sivile har blitt drevet på flukt. Rødt krever at den tyrkiske hæren og tyrkiskkontrollerte militser må trekke seg tilbake umiddelbart.

Tyrkias invasjon av Nord-Syria er et klart brudd på folkeretten og bekymringen er stor for at Erdogan nå setter i gang sine planer om etnisk rensing mot kurdere og andre minoriteter, og fordrivelse av arabere i området. Disse som etter å ha nedkjempa IS fikk bygd opp et nytt styresett blir nå ofra av stormaktene, først av USA og så Russland. Denne befolkninga skal nå jages bort av Tyrkia, for å bli erstattet av syriske flyktninger som holder til i Tyrkia, sammen med Tyrkias allierte jihadister.

I møte med planer om etnisk rensing holder det ikke at regjeringen bare stanser nye eksportlisenser av forsvarsmateriell og våpen til Tyrkia – Norge må stoppe all våpeneksport umiddelbart og innføre fulle økonomiske sanksjoner mot Tyrkia. Norge må også ta initiativ gjennom FNs generalforsamling til at medlemslandene innfører sanksjoner mot Tyrkia.

Amnesty anklager det tyrkiske militæret og alliansen av militser for å ha utført en rekke overgrep og krigsforbrytelser mot sivile. Fra kurdiske myndigheter har det blitt rapportert om at fosfor har blitt brukt mot sivile. Norge må støtte opp om UNHCR utfører undersøkelser av disse krigsforbrytelsene

Det er et akutt behov for nødhjelp til områdene som er rammet av invasjonen. Ved siden av å gi støtte til at norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner slipper til i disse områdene, må Norge også gi direkte hjelp til Kurdistans Røde Halvmåne, som stort har vært alene om å drive nødhjelp i de invaderte områdene. Rødt oppfordrer også norske borgere til å gi personlige bidrag til Kurdistan Røde Halvmånes innsamling. Bidrag kan gis via http://fnd.uz/rojava

Løslat politiske fanger fra Vest-Sahara!

I november 2019 er det ni år siden en gruppe ledende saharawiske menneskerettighetsaktivister ble pågrepet av marokkanske sikkerhetsstyrker for å ha organisert en protest mot marginaliseringen av Vest-Saharas folk.

Sju år etter at de først ble arrestert, ble de fleste i gruppen dømt til mellom 20 år og livstid i fengsel for protesten de skal ha organisert. Internasjonale observatører kvalifiserte rettergangen som en farse. Bevis var fabrikkert, og FNs torturkomité har etablert at innrømmelser var blitt signert under tortur og fangene lever nå under umenneskelige forhold i marokkanske fengsler.

Samtidig er FNs fredsbevarende styrke i Vest-Sahara, MINURSO, totalt handlingslammet. Operasjonen er den eneste moderne FN-styrken som ikke har lov til å rapportere om overgrep de er vitne til. Marokkos nære allierte, Frankrike, forhindrer at Sikkerhetsrådet kan gi MINURSO et slikt mandat.

Rødt berømmer den norske regjeringen for å ha tatt dette spørsmålet med franske myndigheter. Nå må norske myndigheter trappe opp dette arbeidet sammen med våre nærmeste allierte i Nord-Europa. Rødt forventer at norske myndigheter krever at Marokko umiddelbart løslater saharawiske politiske fanger, og at den planlagte folkeavstemningen i Vest-Sahara blir gjennomført.