Uttalelser fra landsstyremøte 20. - 22. januar 2017

Regionreformen betyr sentralisering og større forskjeller

Denne våren skal Stortinget presse gjennom en regionreform som nesten ingen vil ha. Dette er i realiteten en sentraliseringsreform der vi skal gå fra 19 fylker til om lag 10 regioner, og utover dette er det helt i det blå hva som skal være oppgavene til de nye regionene. Helt sentrale spørsmål som valgkretsene ved Stortingsvalg, og ikke minst hvordan de nye regionale folkevalgte organene skal utformes, er ikke avklart.

Svekker demokratiet

All erfaring viser at det slett ikke er styrking av demokratiet som vil bli utfallet av denne reformen, men økt sentralisering. Store folkegrupper vil miste sin folkevalgte representasjon. Dette vil svekke folks innflytelse på avgjørelsene. Rødt mener at vi trenger et desentralisert folkestyre som knytter beslutningstakere og de som blir berørt sammen. Flere tar del i folkestyret, noe som også er ei forutsetning for et godt fungerende demokrati i Norge som helhet.

Sentralisering og større forskjeller

På område etter område kjemper lokalpolitikere og befolkning mot sentralisering og maktkonsentrasjon, enten det handler om politi, sykehus, utdanning, samferdsel og annen infrastruktur eller kontroll over naturressursene. Ingen ting tyder på at regionreformen vil motvirke denne utviklinga. Tvert imot er det grunn til å tro at større regioner vil gi dårligere tjenestetilbud for mange ute i distriktene og større avstand mellom befolkningen og de som tar avgjørelsene. Dette øker forskjellene og vil først og fremst være til fordel for de sterke kapitalinteressene som driver fram denne utviklinga. Det passer som hånd i hanske for deres ønske om store enheter som gjør det lønnsomt med privatisering av offentlige velferdstjenester. Det er også helt i tråd med innholdet i TISA-avtalen som regjeringa fører hemmelige forhandlinger om.

Rødt mener at distriktene trenger nærdemokrati, ikke sammenslåing av fylker til regioner med enda større avstand for folk til de politiske og administrative maktorganene. Vi vil kjempe for størst mulig folkelig innflytelse, og mot en utvikling som vil endre Norge dramatisk og skape enda større forskjeller.

Rødt krever at:

• Stortinget stopper den udemokratiske hastebehandlinga av regionreformen som det nå er lagt opp til.
• At det avholdes folkeavstemninger i alle fylker der det er foreslått fylkessammenslåinger.

Norge ut av Syriakrigen nå!

Rødt krever at Norge umiddelbart avslutter vår deltakelse i Vestens direkte og indirekte krigføring mot Syria. Norge må avslutte all deltakelse i, og alle planer om å delta i, trening av syriske opprørsgrupper. Samtidig må Norge avvikle alle økonomiske sanksjoner mot Syria.

Borgerkrigen i Syria har nå vart i snart sju år, og Norges og Vestens deltakelse har vart like lenge. Selv om Syria har vært og er et diktatur, og selv om det finns reelle og sterke motsetninger innad i det syriske samfunnet, er det ikke dette som har holdt krigen gående så lenge. Det er den geopolitiske kampen om kontroll over Syrias territorium mellom Russland og Iran på den ene siden, og Vesten og Vestens allierte i den muslimske verden på den andre. Det er dette som har gitt partene i krigen tilgang til nok våpen, og det er dette som har blokkert en forhandlingsløsning.

Stormaktsrivaliseringas avgjørende betydning har blitt tydeliggjort av at det nå omsider ser ut å bli etablert en våpenhvile som ser ut til å vare i størstedelen av Syria. Våpenhvileavtalen er likevel langt fra noen fredsavtale. Krigen kan lett blusse opp igjen dersom opprørsgruppene på ny øyner et håp om økt militær støtte eller direkte militær intervensjon fra Vesten. I denne situasjonen kan fortsatt støtte til syriske opprørere, og fortsatt økonomisk krigføring mot den syriske regjeringa fra Norge og andre europeiske NATO-allierte, kunne bli det som spolerer mulighetene for en fredsløsning.

Rødt ser det som spesielt illevarslende at den norske regjeringa nekter å svare på hvilke opprørsgruppene Norge har trent, eller skulle ha trent, i Syria, og nekter å svare på om disse er blant de gruppene som deltar i våpenhvilen eller ikke.

Argumentasjonen fra regjeringa og Stortingsflertallet om at støtten til syriske opprørsgrupper handler om bekjempelse av islamistisk terrorisme mangler enhver troverdighet. Flertallet av de gruppene som har fått våpen og trening av vestlige stater, har hatt et åpenlyst og nært samarbeid med al-Qaidas offisielle avdeling i Syria, Jabhat al-Nusra, nylig omdøpt til Jabhat Fatah al-Sham.

At sanksjonspolitikken mot Syria sikter mot å etablere demokrati og respekt for menneskerettighetene i Syria, mangler også enhver troverdighet. Ved siden av Tyrkia, som i over 30 år har ført en blodig krig mot sin egen kurdiske minoritet, har Vestens viktigste allierte i kampen for å styrte det syriske regimet, vært Saudi-Arabia og Qatar, begge eneveldig monarkier hvor enhver opposisjon blir knust med brutale midler, og hvor kvinner og religiøse minoriteter i tillegg behandles som annenrangs borgere. Den væpnede syriske opposisjonen som Vesten og allierte har støttet, er dominert av islamistiske grupper som Jaish al-Islam og Ahrar al-Sham. Dette er grupper som også offisielt avviser demokrati som styreform og som i stedet ønsker et samfunn styrt av sharialover etter modell av Saudi-Arabia.

Sanksjonspolitikken omfatter alle aspekter ved Syrias samfunnsliv, og er dermed ikke rettet mot å presse Syrias politiske elite til å gjennomføre politiske reformer. Hensikten med sanksjonene er i stedet å gjøre livet mest mulig vanskelig for Syrias sivilbefolkning, i håp om at dette vil bidra til at flere slutter seg til opprøret. Dette er en menneskerettighets- og folkerettsstridig form for økonomisk krigføring som må avsluttes umiddelbart.

Norges støtte til væpnede opprørsstyrker i et annet land gjennom trening og økonomisk krigføring mot sivilbefolkninga, bidrar ikke bare til lengre og mer lidelse for folk i Syria. Det bidrar også til å bryte ned Folkeretten og legitimere andre stormakters bruk av militærmakt på utsiden av FN-pakten for å fremme egne interesser. For Norge, som et lite naboland til en ikke-vestlig stormakt, kan en slik undergraving av folkeretten få fatale konsekvenser på sikt.

Statsborgerloven må endres

Tilbakekallelsen av det norske statsborgerskapet til Mahad Abib Mahamud har vakt sterke reaksjoner i hele landet. Rødt mener at statsborgerloven må endres slik at statsborgerskap ikke kan tilbakekalles. Det innebærer at dersom myndighetene i behandlingen av søknader om statsborgerskap ikke har avdekket uriktige opplysninger, må det settes strek der.

Rødts begrunnelse for dette kravet er:

• Tilbakekallelse av statsborgerskap er svært alvorlig, og særlig alvorlig for personer som blir statsløse. Mange har bodd så lenge i landet at tilbakekallelsen får urettmessige konsekvenser for partnere og barn. De som blir statsløse blir på mange måter rettighetsløse borgere i landet.
• Myndighetene må i stedet finne andre former for å straffe personer som har gitt uriktige opplysninger ved søknad om statsborgerskap.
• Det at myndighetene har en aktiv innsats for å finne personer som kan ha fått statsborgerskap urettmessig skaper utrygghet hos det store flertallet som rettmessig har fått dette. Det å risikere en slik mistenkeliggjøring og granskning skaper utrygghet. Man vil i praksis være annenrangs borger fordi man aldri kan være trygg på sitt statsborgerskap.
• Regjeringen sier at de prioriterer arbeid med ID-avklaring og rask retur. Det betyr at ressurser og oppmerksomhet rettes inn mot å få folk ut av landet. Utlendingsdirektoratet har uttalt at de for tiden har ekstra ressurser grunnet få asylsøkere, og at de bruker disse ressursene til blant annet styrking av arbeidet med tilbakekall av tillatelser som følge av identitetsjuks. Dette skjer samtidig med at Europa har den alvorligste flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Det er uforsvarlig å ikke prioritere hjelp til flyktninger fremfor avdekking av uriktige statsborgerskap.

Rødt oppfordrer regjeringen og opposisjonspartiene til å endre statsborgerloven. Tilbakekallelse av statsborgerskap skaper utrygghet hos mange.

Landbruk etter blå oppskrift

Oversendt til og vedtatt av SST

Regjeringa har lagt fram ei ny stortingsmelding om landbrukspolitikken, «Endring og utvikling». Deira framlegg er at det no berre skal vere eit hovudmål for norsk landbruk, kostnadseffektiv matproduksjon.

Fram til no har det vore fire mål for norsk landbruk, mattryggleik, landbruk over heile landet, verdiskaping og bærekraftig landbruk. Dei har teke utgangspunkt i at norsk landbruksproduksjon er spreidd over heile landet og er prega av store variasjonar i bruksstruktur og produksjonsforhold. Sentrale element i landbrukspolitikken har vore å kompensere for desse forskjellane med ulike differensiera tilskotsordningar, målprisar og marknadsordningar som kan kan balansere produksjonen etter behov, sterke, opne landbrukssamvirke med hente- og leveringsplikt, kanalisering av produksjonen, og eit tollvern som gjer at norsk matproduksjon kan konkurrere med importert mat.

Regjeringas landbruksmelding er landbrukspolitikk etter blå oppskrift. Den same oppskrifta har vi sett i dei siste landbruksoppgjera. I 2016 blei det lagt ned over to gardar kvar dag, og inntekta til dei som driv dei minste gardane, under 50 daa, går ned. Viss landbruksmeldinga blir vedteke vil denne utviklinga gå raskare. Det blir meir konkurranse og marknadsorientering, mindre makt til landbrukssamvirka og me får ei sentralisering av matproduksjonen. Konsekvensen er færre og større bruk. Det trugar sysselsetting i distrikta. Det trugar også det biologiske mangfaldet. Kraftfor er meir kostnadseffektivt enn beiting, og meir av det artsrike kulturlandskapet vil ligge brakk.

I fyrste omgang vil regjeringa ta ut egg, korn og geitemjølk frå marknadsordningane, men vidareføre desse for kumjølk og kjøt. (Dette betyr m.a. at ingen lenger har plikt til å hente og omsetta mjølka til geiteprodusentane.) Regulerte marknader og avtalte prisar strir mot liberalistisk ideologi og logikk, så dette er bare starten. Regjeringas mål er å frikoble landbruket frå marknadsregulering.

Rødt meiner at marknadsordningane er blant dei viktigaste reiskapane i landbrukspolitikken. Her har me virkemidlar for å balansere produksjonen etter behov. Ved å overlate dette til marknaden vil me få store prisvariasjonar som gjer det vanskeleg å overleva som bonde. Særleg vil distriktslandbruket vera utsett. Derfor er marknadsordningar og målprisar heilt sentrale element i landbrukspolitikken. Ei næring som investerer i generasjonsperspektiv, treng langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Regjeringa vil redusere talet på mjølkekvoteregionar frå 18 til 10. Med 18 regionar har ein klart å halde på mjølkeproduksjon i alle fylke. Med regjeringas forslag vil dette rakne og me vil få ei kraftig sentralisering av mjølkeproduksjonen. Rødt meiner at mjølkekvoteregionane må vera slik at mjølkeproduksjonen i hovudsak ligg i dei områda som bare kan produsere gras, slik at dei beste jordbruksområda kan brukas til korn- og grønsakproduksjon. Landbrukspolitikken må utformas slik at det blir lønsamt å utnytte grasareala i heile landet.

Regjeringa foreslår også å fjerne tilskotsordninga til ferie og fritid for bøndane, og i staden leggje dette som eit pristilskot pr. produserte eining. Som mange av andre forslag i meldinga vil dette medføre å ta frå dei små og gje til dei større produsentane. Dette forslaget vil og svekke avløysarlaga rundt om i landet og gjera det vanskelegare for bøndane å få vikar ved sjukdom, noko som atter kan medføre dyrevelferdsmessige problem.

Kanskje det viktigaste i landbruksmeldinga er det som det ikkje står noko om. Norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri er heilt avhengig av eit tollvern for landbruket. Både Høgre og Fr.p. har som mål å redusere tollvernet for norsk landbruksproduksjon, og landbruksmeldinga seier ikkje noko om eit tollvern som kan sikre ein større norsk matproduksjon på norske ressursar. Tvert om legg meldinga opp til ein politikk som vil føre til ein auka import av mat og fôrråvarer.

Landbruksmeldinga «Endring og utvikling» skal opp og avgjeras i Stortinget før jordbruksforhandlingane til våren. Den nye landbrukspolitikken skal så leggast til grunn i jordbruksforhandlingane og får såleis store konsekvensar for norsk matproduksjon. Rødt vil arbeide mot regjeringas framlegg og for eit variert og bærekraftig landbruk i heile landet. Norsk matproduksjon må ikkje settas i spel med liberalistisk ideologi.