Bompenger - en usosial og dyr løsning!

Leserinnlegg i SA 28.09.17

I 2019 vil bompengefinansieringen av veiutbygginga i Nedre Glomma settes i gang for fullt i Sarpsborg. I byen vår vil det bli satt opp totalt 11 bommer, som vil dekke kjøring ut og inn av byen og i områdene rundt Sarpsborg. Det vil også bli satt opp 12 bomstasjoner i Fredrikstad, totalt 23 i «Nedre Glomma regionen». Kommunen skriver blant annet «Gjennom målrettet satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, skal vi sammen med befolkningen og næringslivet sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir en bærekraftig region hvor vi kan reise effektivt og miljøvennlig.”

Det er ikke lenge siden LO leder Finn Arne Solberg var ute i mediene og advarte om planlagte innskrenkninger av busstilbudet i byen. Allerede her ser vi tydelig at denne målretta satsinga på kollektivtransport ikke helt kan sies å leve opp til forventningene.

Vi er selvfølgelig forkjempere for miljøtiltak, satsing på kollektive løsninger og reduksjon av klimautslipp.

Men, over til det essensielle i saken om bompenger, og en av to årsaker til at mitt parti og jeg er imot bompengefinansiering av veiutbygginga er at dette er en avgift som rammer de som allerede har en begrenset økonomi knallhardt. Det rammer småbarnsforeldre som må kjøre barna i barnehagen før jobb, det rammer de som jobber utafor busstilbudets «åpningstid» og det rammer de som av andre årsaker ikke kan reise kollektiv, være seg på grunn av helse, tidsklemmer eller andre årsaker. Alle jobber ikke mandag til fredag, fra klokken 8 til 16!

Jeg er helt imot finansiering av infrastruktur som ikke tar hensyn til betalernes inntekt og betalingsevne. Det er rett og slett urimelig, mener jeg, at en med 300 000 i årsinntekt skal måtte betale samme sum som en som tjener det dobbelte. Hele velferdssamfunnet vårt er bygget opp etter prinsippet om å bidra etter evne og få etter behov. Jeg leser argumentasjon fra SV og Arbeiderpartipolitikere om at løsningen er å kjøpe elbil for de som er avhengig av å kjøre bil selv, men ikke ønsker å betale bompenger. Forholdet er at det er mange som ikke har råd til å kjøpe nyere elbil, og en gammel elbil er ikke en god løsning fordi batteri er slitt ut. En aleneforelder kan få seg en helt grei ordinær bruktbil for 40-50 000 kroner, men må ut med langt mer for en elbil av tilsvarende funksjonalitet. Et raskt søk viser at den rimeligste elbilen til salgs i Østfold nå er en 4 år gammel Ford Focus til 139 000 kroner. Dette er en bil som antagelig er halvveis i batterilevetiden!

Jeg opplever at denne problemstillingen ikke blir tatt på alvor. Hvor er solidariteten for de som kommer til å slite med ekstrautgifter på opptil flere tusen kroner i måneden? En klar oppfordring til politikerne i bystyret er å forsøke å stoppe den bompengefinansierte utbygginga i Sarpsborg, droppe utvidelsen av Rv. 109 og heller fokusere på å gjøre de kollektive løsningene enda bedre slik at folk velger å reise med dem. Løsningen er ikke å overse de reelle utfordringene familier med begrenset inntekt står ovenfor når dette settes i gang i 2019. Dersom det er for sent å få stoppet dette nå så må andre løsninger for å skjerme de som ikke har råd til dette innføres!

Rødt mener veiutbygging er et nasjonalt ansvar og at det skal finansieres med offentlige midler. Vi vil alltid jobbe for å ivareta de som har minst. I Sarpsborg vokser 1600 barn opp under fattigdomsgrensa. Det er familiene med begrenset inntekt som blir skadelidende av bomringen, og det er vi nødt til å utfordre de etablerte makthavende i kommunen på! Hva vil dere gjøre for å ivareta interessene til de vanlige sarpingene som plutselig over natta får ekstra kostnader på inntil tusenvis av kroner i måneden?

Den andre årsaken til at vi er imot bompengefinansiering er at det er en dyr løsning der både administrasjon og rentekostnader tilkommer hva selve veiutbyggingen koster. Dette er sløsing med midler vi sårt behøver til andre samfunnsnyttige investeringer.

Vi håper flere vil bli med oss i Rødt på å utfordre de etablerte makthaverne fremover!

Link til saken i Sarpsborg Arbeiderblad.