Om Rødt og makt

I en kommentar 22. september stiller nyhetsleder i Klassekampen, Lars Vegstein, det legitime spørsmålet «hva skal Rødt bli?». Dessverre blir analysen haltende. Kanskje fordi Vegstein legger til grunn en feilaktig historiefortelling om at undertegnede ønsker et retningsskifte i Oslo.

Foto: Claudia Regina CC

Av Siavash Mobasheri, gruppeleder for Rødt Oslo

Aller først: det har ikke vært diskusjoner i Rødt Oslo om et retningsskifte.

Årsmøtene vedtar Rødt Oslos politikk og prioriteringer, og har ikke gjort vesentlige endringer i disse de siste åra. Det er opp til årsmøtet i 2023 å vedta føringer for valgkampen og det politiske arbeidet i Rødt sin bystyregruppe, inkludert spørsmålet om å søke makt og posisjoner.

Rødt er et parti som ønsker radikal forandring, og vi har vist at vi både kan og vil forhandle for å oppnå resultater. Etter valget i 2015 inngikk vi en samarbeidsavtale med byrådspartiene, der vi fikk gjennomslag for full stans for nye kommersielle barnehager i Oslo. Dermed sørget Rødt Oslo for at mer av innbyggernes skattepenger går til felles velferd, ikke til privat profitt. Dette var en viktig lokalpolitisk seier og starten på en snuoperasjon i kampen mot velferdsprofitørene.

Vi samarbeider for politiske gjennomslag

Det er ingen hemmelighet at Rødt Oslo ønsker å trekke byrådet mot venstre, og selvfølgelig ønsker vi gjennomslag for våre viktige saker, noe annet ville vært merkelig. I disse sju åra har vi samarbeidet med det rødgrønne byrådet om budsjett og andre store og små saker, og det er vi innstilt på å fortsette med. Vi har ingen intensjon om å innsette et borgerlig byråd. Men vi kommer heller aldri til å bli en passiv støttepartner for et byråd bare fordi de ikke er borgerlige.

I Klassekampen like før helga advarte byrådspartiene (Ap, SV og MDG) Rødt mot å «bli mer konfronterende». Dette ser ut til å være en bekymring som har oppstått bare et par dager etter at undertegnede ble valgt til gruppeleder. Vi har ikke hatt, og vi har fortsatt ingen mål om å skape konfrontasjoner, men vi vil selvsagt legge fram våre primærstandpunkter klart og tydelig før vi begynner å diskutere kompromisser.


Byrådssystemet betyr mer hemmelighold og mindre demokrati

Oslo SVs leder hevder det er mulig å «jobbe for sosialisme i byrådet». Det kan godt være at de opplever at de jobber med en slags retning mot sosialisme, men vi i Rødt opplever vel at selve byrådssystemet ikke akkurat har et skjær av sosialistisk tankegang.

Jeg veit ikke hva SV legger i sosialisme, men Rødt er mot byrådssystemet, fordi det forskyver makt oppover til en liten og godt betalt politikerelite. For oss i Rødt står det nokså langt unna vår definisjon på sosialisme.

Byrådssystemet, også kjent som byparlamentarisme, fører til at byrådet og kommuneadministrasjonen styrer kommunen – ikke byens folkevalgte politikere. Byrådssystemet betyr mer hemmelighold og mindre demokrati, mer lukka dører og mindre innsyn, økt byråkrati og større avstand til innbyggerne. Det er rett og slett et system som er egna for å konsentrere makt og for å være effektivt for dem som sitter med makta. Dette er et system Rødt naturligvis er motstandere av.


Ro i rekkene eller folkestyre?

Å være i byrådet gir mulighet til å påvirke byrådet innenfra. Til gjengjeld må byrådene lojalt forsvare byrådet sine posisjoner offentlig. Da søppelbergene vokste vinteren 2017/2018 mens Veireno praktiserte en forretningsmodell bygd på brudd på Arbeidsmiljøloven, varslet vi mistillit mot den daværende samferdselsbyråden hvis ikke det rødgrønne byrådet sa opp kontrakten med selskapet og tok renovasjonen tilbake i kommunal regi. Byrådet tok grep. Den samme byråden ble stilt til ansvar for ikke å ha informert bystyret om milliardsprekken for Oslos nye reservevannløsning.

Et annet eksempel fra Oslo-politikken er når SVs Ivar Johansen tidligere gikk kraftfullt ut og kritiserte ordningen med markedsleie for kommunale boliger, samtidig som han og byrådspartiet SV stemte mot Rødts forslag om å oppheve ordningen med gjengs leie og senke husleia i kommunale boliger, i bystyret. Dette viser på mange måter dilemmaet også vi vil bli stilt ovenfor hvis vi sitter i byråd. Makt kan lett bli til avmakt.

Hvis Rødt går inn i et rødgrønt byråd vil det mest sannsynlig ikke lengre finnes en venstreopposisjon til byrådet. Det vil dermed mangle noen som er villige til å ta jobben med å kritisere fra venstre, og det blir vanskelig å se hvordan dette skal trekke byrådet mot venstre og gi folk i Oslo mer innsyn og mulighet til å påvirke politiske prosesser. Et Rødt i byråd blir et parti som må slutte rekkene og prioritere arbeidsro framfor et åpent folkestyre. Det er grunnleggende i strid med Rødts mål dersom vi sier til folk: «Nå må dere holde dere i ro, slik at vi får arbeidsro til å ordne opp for dere.»

Makt i samarbeid med bevegelser

Rødt er tydelig på at makta til å forandre samfunnet grunnleggende ligger i bevegelser utenfor de folkevalgte organene. Arbeidet mot forskjells-Norge, klasseforskjeller og undertrykking må foregå blant annet gjennom fagbevegelse og interesseorganisasjoner, og et viktig mål for arbeidet er å få folk flest med i politisk aktivitet. Vi har vist, ikke minst her i Oslo de siste 7 åra, at det med riktig strategi kan ligge mye makt i å sitte i opposisjon, med tett samarbeid og røtter i folkelige bevegelser og aksjonsgrupper.

Vi jobber for mer demokrati og et samfunn der også økonomien og samfunnets ressurser skal underlegges demokratisk kontroll, et ekte folkestyre. For oss er sosialisme et samfunn der folk aktivt styrer selv, ikke et samfunn der noen få eier både makta og ressursene. Og der samfunnsutviklinga bestemmes av ønsket om økt profitt.

Selv om vi også har et større perspektiv, vil vi føre den dagsaktuelle kampen for å forbedre arbeidsfolk sine liv her og nå.

Nettopp fordi vi ikke har bundet oss fast til noen av maktblokkene, står vi ofte friere enn andre til å tråkle sammen et flertall på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Og nettopp fordi vi er opptatt av å knytte vårt arbeid sammen med folks egen kamp, har vi ofte styrken fra folks egen mobilisering i ryggen når vi fremmer standpunkter i kommunestyrer, bystyre og fylkesting.

Derfor kan folkevalgte fra Rødt vise til at de lykkes med å oppnå viktige resultater. Vi ønsker å sikre at folks ønske om forandring får maksimal uttelling i folkevalgte organer. Vi setter langsiktig politisk påvirkning foran posisjoner, og vil fortsette å samarbeide med folk, bevegelser og andre partier for å oppnå politiske gjennomslag.

(Dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 27. september 2022, med avisas egen tittel)