Oslo blir Europas første bekvemmelighetshavn

Mandag 16. oktober falt dommen fra Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) som endte med at Oslo havn blir Europas første bekvemmelighetshavn. – Det virker dessverre som om Oslos rødgrønne byrådspolitikere ikke forstår alvoret, sier Rødt-nestleder Silje Josten Kjosbakken.

RØDT-NESTLEDER: Silje Josten Kjosbakken. Foto: Lina Merit Jacobsen.

En bekvemmelighetshavn, eller port of convenience, er kort fortalt en havn som angriper arbeidstakernes rettigheter. En havn der arbeidslivets lønns- og vilkår ikke blir fulgt. I Oslo havn viser dette seg i form av at havnearbeidere utestenges fra losse- og lasteoppdrag, og underbetalte sjøfolk beordres til å utføre havnearbeidernes jobb. Oslo havn er nå, som nummer to i verden, «tildelt» en slik status.

– Dette er ikke bare en stygg ripe i lakken for det rødgrønne byrådet i Oslo, det er en skamplett for hele Norge. Samtidig vil bekvemmelighetshavn-stempelet også kunne få store konsekvenser for last som kommer via sjøveien. I tillegg vil det kunne føre til at cruisenæringen ønsker seg til andre havner. Seriøse rederier ønsker nemlig ikke å assosiere seg med bekvemmelighetshavner, sier Kjosbakken.

Oslo Kommune har ansvaret

Kjosbakken mener det er en historisk og dramatisk situasjon Oslo Kommune har satt seg i, men at det virker som om byrådet ikke forstår alvoret i saken.

– Senest i begynnelsen av oktober gikk en ITF-inspektør om bord skipet Ness som lå til kai i Oslo. ITF kunne dokumentere at skipets mannskap (altså de som har sitt arbeid til sjøs) var satt til å utføre jobben havnearbeiderne inntil nylig har utført. Og det attpåtil uten betaling for arbeidet! Dette tilfellet er det siste av mange slike, dokumentert i løpet av det siste året.  

SJØRØVERHAVN: Leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen, under en markering ved Oslo Havn tidligere i høst. Foto: Brage Aronsen.

LES OGSÅ: Gnist: Fagbevegelsen som kamporganisasjon – erfaringer fra havnekonfliktene   

Det er Oslo Havn KF og Oslo kommune som eier kaiene i Oslo. Det vil si at de er fellesskapets eiendom. Private operatører leier kaier av ulik størrelse og drifter disse i henhold til leiekontrakter. Felles for dem alle er at de må drive med sjørelatert drift – altså at det må komme eller gå last over kaikanten. Takstein, salt, containere, biler, husmoduler og aluminium er noen eksempler på last som går over Oslo havn.

– Selv om driften av havna er satt ut til private aktører er det Oslo kommune ved Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, som bærer det politiske ansvaret for forholdene i Oslo havn. Det gjelder også nå som Oslo havn er erklært for en bekvemmelighetshavn.

– Samarbeidsavtalen mellom Rødt og byrådspartiene i Oslo inneholder et punkt om at ILO-konvensjon 137 skal følges ved Oslo Havn, altså at havnearbeiderne skal ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet. Det er også vedtatt av havnestyret. På tross av dette ser vi fortsatt utestengte havnearbeidere og underbetalte sjøfolk satt til å utføre deres arbeid. Nå forventer vi at byrådet ser alvoret i situasjonen og viser vilje til å rydde opp, avslutter Kjosbakken.

LES OGSÅ:

Fri Fagbevegelse: Oslo Havn fikk verstingstempelet

Les mer om hva Rødt mener