Ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig

Norge er en av verdens største produsenter av olje og gass, en industri som har gitt oss som nasjon stor rikdom i form av eksportinntekter, skatteinntekter, arbeidsplasser, teknologiutvikling og en enorm finansformue plassert i oljefondet. Når de globale klimagassutslippene skal reduseres ned mot null de neste 30 årene vil det påvirke vår viktigste næring og hele norsk økonomi, og spesielt lokalsamfunn som er bygd opp rundt aktiviteten på norsk sokkel. Uten en planmessig og rettferdig oppbygging av ny industri vil vi stå i fare for å miste både arbeidsplasser, kompetansemiljøer og kunnskap som fellesskapet er avhengig av. Alternativet er ikke å fortsette som før, men å vente på en markedsstyrt krasjlanding den dagen globale klimaavtaler og karbonavgifter virkelig får effekt. En slik kollaps tjener verken arbeidsfolk eller miljøet på, det så vi under oljenedturen i 2014 da aksjonærer og ledere fikk milliarder i utbytter og bonuser, mens folk mista jobben i tusentalls.

Vi godtar ikke at de som har bidratt med store verdier til fellesskapet er de som må ta kostnaden ved nødvendig endring av norsk økonomi i møte med globale klimaendringer. Derfor reiser vi kravet om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig.

All verdiskaping er viktig for samfunnet, men industrien er i en særstilling fordi den produserer varer vi kan eksportere, utvikler ny teknologi og gjør det mulig å nyttiggjøre oss av naturressursene. Å produsere ting som verden trenger i Norge gir oss også mulighet til å stille strenge krav til arbeidsforhold, utslipp og påvirkning på miljøet. Derfor er det viktig for Rødt at Norge skal være en industrinasjon, og vi ser på industripolitikken som en viktig del av klima- og miljøpolitikk. Sammen sikrer dette vårt livsgrunnlag – noe å leve av, og en klode å leve på.

Vi må forlate den «næringsnøytrale» konsensusen, og gjøre industripolitikk om til politikk igjen. Vi må bruke det statlige eierskapet og konsesjonspolitikken aktivt for å sikre verdiskaping og økt videreforedling med utgangspunkt i den eksisterende industrien. Råvarene som allerede høstes og utvinnes må brukes til industribygging her hjemme og ikke sendes uforedlet ut av landet, det gjelder spesielt skogbruk og treforedling, havbruk, fiskeri, landbruk og næringsmiddelindustri, samt kraftproduksjon, prosessindustri og mineraler.

For å få til dette må noe av rikdommen fra oljevirksomheten tas i bruk. Formålet med oljefondet er å forvalte formuen for framtidige generasjoner. Vi må spørre oss om dagens investeringer i Facebook, Google og handlegater i London virkelig er det som gir den beste framtida for de som kommer etter oss. Rødt mener vi må bruke deler av oljefondet på investeringer her hjemme, i industribygging og klimavennlig infrastruktur som jernbane og havner. Fordi finansformue på bok har lite å si om femti eller hundre år hvis industrien samtidig er nedbygd, arbeidsplassene forsvunnet og klimaet har kollapset.

Vi trenger en egen industriminister med en plan for verdiskaping, arbeidsplasser og miljø. Rødts krever at en slik plan inneholder av følgende punkter:

1) Statlig eierskap skal brukes aktivt for å beholde og videreutvikle industriproduksjon i Norge, øke graden av videreforedling og sikre lengre verdikjeder i norsk industri.

2) Opprette et nasjonalt industrifond, hvor en andel av oljefondet settes av til å gjøre strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.

3) Opprette et grønt Infrastrukturfond, hvor en andel av oljefondet settes av til å gjøre nødvendige investeringer i utbygging av klimavennlig infrastruktur som jernbane, kollektiv, ladenettverk, havner og bredbånd i hele Norge.

4) Oppdrag i forbindelse med investeringer i offentlige virksomheter og statlige selskaper skal gis til verft og produksjonsbedrifter i Norge. Det skal stilles krav til godt partssamarbeid, faste ansettelser, begrensninger i kontraktskjeder og strenge krav til HMS og ytre miljø.

5) ENOVA og andre nasjonale støtteordninger skal rettes mot prosjekter som har en høy andel av verdikjeden lokalisert i Norge, eventuelt prosjekter som gjør det mulig å re-etablere produksjon som tidligere er flyttet ut av landet.

6) Kraftproduksjon skal brukes som et industripolitisk og miljømessig virkemiddel, som sikrer industrien tilgang på langsiktige rimelige kraftkontrakter, med strenge krav til miljø og aktiv produksjon.

7) Ingen nye kraftforbindelser til utlandet.

8) Nei til utbygging av den planlagte NorthConnect-kabelen til Skottland.

9) Et statlig pilotprosjekt for flytende havvind må snarlig settes i gang, slik at den kompetansen som leverandørindustrien allerede har på flytende understell kan brukes til å utvikle havvindteknologi eller havvindinfrastruktur som en ny eksportnæring.

10) Norske verdensledende skipsverft og forskningsmiljøer må brukes som utgangspunkt for storstilt satsning på utvikling av hydrogen som drivstoff i ferger og skip.

11) Sette i gang statlig pilotprosjekt for elektrisitetsproduksjon fra dyp geotermisk energi, basert på geologisk kunnskap og boreteknologi fra petroleumssektoren.

12) Langsiktig forutsigbar finansiering av forsknings- og pilotprosjekter på karbonfangst- og lagringsteknologi tilknyttet produksjonsutslipp, som avfallshåndtering og sementproduksjon.

13) Økte tilskudd til ENOVA over statsbudsjettet, spesielt til utbygging av landstrøm i havnene og klimatiltak i industrien.

14) Opprette støtteordning for fylkeskommunal satsning på elektriske ferger, hvor byggekontrakter går til norske verft og produksjonsbedrifter.

15) Styrke miljøteknologiordninga, og opprette egen post under denne ordninga for støtte til utvikling av miljøløsninger i oppdrettsnæringa.

16) Sikre god og tilgjengelig utdanning av fagarbeidere i hele landet, med opprusting av verksteder på yrkesfagsskolene, øke lærlingetilskuddet, øke utstyrsstipendet for elever og opprette flere fagskoleplasser.

17) Sette i gang en samkjørt rehabilitering av eksisterende vannkraftverk for å sikre høy energiutnyttelse, godt miljødesign og oppgraderte anlegg for framtida.

18) Styrke de regionale utviklingsfondene, med virkemidler som kan bidra til å utvide eksisterende industriklynger, forlenge produkt- og verdikjeder og skape lokalt forankrede arbeidsplasser.

19) Opprette et eget forskningsprogram for økt ressursutnyttelse av biprodukter i eksisterende industri.

20) Satse på utvikling av bioøkonomi, for å sikre økt videreforedling av ressurser fra hav, jord og skog, spesielt at eksporten av massevirke og ubearbeidet fisk erstattes av videreforedlingsbedrifter i distriktene.