Gjennombruddsår for Rødt

– 2018 var et gjennombruddsår for Rødt. Vi har satt ny medlemsrekord, startet en rekke nye lokallag og vi har vist at vi med med én stortingsrepresentant er i stand til å forandre norsk politikk, sier partisekretær Benedikte Pryneid Hansen.

I VEKST: Rødt vokser i både medlemstall og gjennomslagsevne. Foto: Henrik Madsen.

Da Rødt ble stifta i 2007 hadde partiet 1700 medlemmer. Ved utgangen av 2018 hadde medlemstallet steget til 6927 medlemmer – en vekst på 52 % fra året før.

– I tillegg har vi stiftet nye lokallag en rekke steder der vi tidligere ikke har hatt aktivitet. I løpet av 2018 har vi etablert mer enn 20 nye lokallag fra Alta i nord til Grimstad i sør.

– Veksten er et resultat av gode planer og hardt arbeid. Men det handler også om politikk. De som melder seg inn Rødt er folk som er bekymra over framveksten av forskjells-Norge, og som ser at de andre partiene mangler idéer for å snu utviklinga. Jeg tror også mange har savnet en opposisjon til den øredøvende konsensusen som har preget norsk utenrikspolitikk i mange år, sier partisekretæren.

– Vi har lagt stein på stein og tatt eierskap til saker som folk er opptatt av. Den ekstra synligheten som følger med det å være representert på Stortinget har selvsagt spilt en stor rolle, og vi har forvaltet den tilliten velgerne har vist oss godt. Vi har markert oss som et ambisiøst og handlekraftig parti.

PARTISEKRETÆR: Benedikte Pryneid Hansen. Foto: Silje Josten Kjosbakken.

– Rødt ønsker et mer rettferdig og mer demokratisk samfunnssystem, men vi er også opptatt av å forandre Norge her og nå. Det har vi vist at vi er i stand til. Jeg er for eksempel temmelig sikker på at Sylvi Listhaug hadde blitt sittende som justisminister uten mistillitsforslaget fra Rødt. I den saken banet vi vei for at det politiske Norge endelig ga FrP klar beskjed om at «nok er nok».

P�� lag med de sosiale bevegelsene

Selv om Stortingsplassen har vært viktig for Rødts framgang trekker partisekretæren også fram partiets lokale folkevalgte som en avgjørende årsak til partiets vekst.

– Vi skal ikke glemme de mer enn 100 Rødt-folkevalgte rundt i fylkene, kommunene og bydelene som hver eneste dag går foran i kampen mot forskjells-Norge. De er en viktig del av motstandsbevegelsen mot høyrepolitikken og spiller på lag med fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kvinnebevegelsen.

– Mye av den politikken som skaper økte forskjeller styres lokalt. Siden i høst har vi stilt forslag om å slutte å regne barnetrygden som inntekt når sosialhjelpen skal beregnes i en rekke norske kommuner. Nesten 50.000 barn får ingen glede av at barnetrygden øker fra 1. mars, fordi de lever i familier som mottar sosialhjelp og fordi kommunen regner barnetrygden som inntekt. Men i kommuner som Moss, Kragerø, Bodø og flere andre steder har vi fått satt en stopper for dette. Dét utgjør en høyst reell og målbar forskjell for mange sårbare barnefamilier.

Vil doble antallet folkevalgte

Rødts mål for 2019 er å stille lister i så mange kommuner som mulig og doble antall folkevalgte etter høstens valg. Pryneid Hansen tror kommunevalget vil forsterke den framgangen Rødt opplevde i 2018. Men hun minner samtidig om at partiet er avhengig av at enda flere blir med på laget.

– Foreløpig er vi i rute, og vi stiller liste i mange nye kommuner for første gang, for eksempel Hitra i Trøndelag, Klepp i Rogaland, Kongsvinger i Hedmark og Fredrikstad i Østfold.

– Rødt er mer enn bare et parti, vi er en bevegelse. Jo flere som blir med, som starter lokallag og stiller liste, dess større slagkraft får vi. Rødts slagord om at fellesskap fungerer er ingen floskel. 2018 viste tydelig hva vi kan få til når vi står sammen. Nå begynner arbeidet med å gjøre 2019 til et annus horribilis for den rike eliten og deres venner i Høyre og FrP.

Les også: – Det er mulig å ta Norge i en annen retning

Les mer om hva Rødt mener