Den økonomiske krisa startet med uvær i finansmarkedene, men holder på å bli den største krisa i verden siden 1930-tallet. Verdensøkonomien raser sammen og arbeidsplasser forsvinner. Hva skal vi gjøre når isen på nordpolen samtidig smelter dramatisk, og én milliard mennesker lever i sult og er kronisk underernærte? Dette er ikke bare en finanskrise - det er et helt system i krise.

Ikke bare en finanskrise

Det skrives mye om den såkalte finanskrisa som ikke er direkte usant, men som likevel bare beveger seg på overflaten. Det er sant at den generelle økonomiske krisa startet i finanssektoren, at den ble utløst av ekstrem grådighet – og at den avslører troen på det selvregulerende markedet. Men skal vi forstå de grunnleggende årsakene til krisa må vi analysere systemtrekk ved kapitalismen.

Det grunnleggende i kapitalismen er at bedriftene må reinvestere en stor del av overskuddet om de skal henge med i konkurransen: Kapitalen må bli mer kapital – bedriftene må ”vokse eller dø”. Spekulasjonsøkonomien var uttrykk for en type grådighet som fikk systemet til å blomstre på kort sikt, men som samtidig førte til at bobla måtte sprekke. At et forgjelda land som USA bruker enda mer av andres penger kan neppe løse noen grunnleggende problemer. Denne opphopningen av eiendom vært en drivkraft for industrialisering og økonomisk framgang. Men samtidig har kapitalens vekst og ekspansjon ei mørkeside. Global oppvarming er et veldig klart uttrykk for dette. Vestlige kapitalisters grove utbytting av bønder og arbeidere i tidligere koloniland i den 3. verden er et annet. I gullalderen i vestlig kapitalisme (1945-1973), så også kapitalistene mange fordeler med utbygginga av offentlige velferdsordninger. Men det normale er at de bekymrer seg for redusert avkastning på investeringene sine - og leiter etter stadig nye investeringsobjekter. Det er dette som har ført til privatiseringspresset, og til råtne finansprodukter av Terratypen. I dagens spekulasjonsøkonomi fører 95 % av de internasjonale kapitalstrømmene ikke til noen utvikling av realøkonomien - det er rent gambling og spekulasjon.

Spekulasjonsøkonomien var uttrykk for en type grådighet som fikk systemet til å blomstre på kort sikt, men som samtidig førte til at bobla måtte sprekke. At et forgjelda land som USA bruker enda mer av andres penger kan neppe løse noen grunnleggende problemer.

Hvis vi i Rødt har rett i den internasjonale økonomiske krisa er systembetinget – trengs en fornyet diskusjon om et alternativt system: En sosialisme med et demokrati der folk flest kan skape en verden ”etter sin egen skikk”.