På fire år har Stoltenberg-regjeringen gjort veldig lite på miljøområdet. Enkelte tiltak er positive, bl.a. nye krav til isolasjon av bygninger, men de har skuffet med manglende handlekraft og på mange områder er dilstanden nå verre en for fire år siden. CO2-utslippene er økt. Forutsetningen for gasskraftverket på Mongstad var lovnadene om CO2-rensing – men regjerningens «månelanding» er nå utsatt på ubestemt tid. Mulige leteaktivaktivitet og nye gassprosjekter vil svekke kampen mot klimakrisa ytterligere.

Fossile brensler

Bruken av fossile brensler truer menneskenes eksistens på jorda. Oljen har gitt statlig rikdom og industrielle eventyr, men utslippene av karbon-gasser er i dag den største trusselen mot vår eksistens på jorda. Om vi regner med oljen som pumpes opp på norsk sokkel og eksporteres til utlandet står Norge for 3% av verdens CO2-utslipp. Det gjør Norge til en av klimaverstingene internasjonalt. Den norske stats ufattelige rikdom bygger i stor grad på inntekter fra bruk av fossile brensler.

Dersom Norge virkelig skal gjøre et klimatiltak så må vi snart stenge oljekranene i Nordsjøen. Rødt vil la olja ligge og kjempe mot boring og oljeleiting i nordområdene. Vi vil bytte ut fossile brensler med fornybar energi og satse stort på buss og bane.

Rødt mener Norge må kutte CO2-utslippene med 50% innen 2020, og 80% innen 2050. Dette er fullt oppnåelig dersom den politiske viljen og motet er tilstede. Det må snarest mulig lages en plan for avslutning av oljeutvinningen på norsk sokkel og overgang til et lavutslippssamfunn, og opparbeida oljeinntekter må brukes til forskning og utvikling av nye energikilder for framtida.

Transport

Transportsektoren står for omlag 30 % (?) av de totale CO2-utslippene i Norge. Mye av dette er vogntog med gods som kunne vært frakta med jernbane dersom vi hadde hatt kapasitet. Dessverre er jernbanenettet i dag så overbelastet at NSB ikke får satt opp flere godstog, på tross av en enorm etterspørsel. Rødt vil kjempe for en kraftig opprustning av jernbanenettet i Norge med dobbeltspor på de strekningene der det er nødvendig og dermed også flere tog til gods.

Vi vil også kjempe for høyhastighetsbane med dobbeltspor mellom de største norske byene. Det er i dag konkrete, realistiske planer om høyhastighetstog vil både flytte gods fra vei til bane og å redusere flytrafikken og flytte gods fra vei til bane. Les mer på www.norskbane.no.

Mange av de etablerte partiene vil ikke ta seg råd til disse investeringene. De mener vi ikke har råd til å satse for framtida. Rødt mener vi ikke har råd til å la være. En stor satsing på alternativer til motorveier, fly og privatbilisme i byene er nødvendig for å kutte drastisk i CO2-utslippene fra transportsektoren.

Les hvorfor miljøvernorganisasjonene anbefaler å stemme Rødt: www.miljovalg.no

Industri

Industri og vareproduksjon blir ofte forbundet med forurensing. Men på grunn av den norske naturen og den nære beliggenheten mange norske industribedrifter har til vannkraft og fossefall har vi kjempegode forutsetninger for å produsere nødvendige varer på en langt mer miljøvennlig måte enn adnre land. Stoltenberg-regjeringens svik ovafor smelteverks-industrien i Norge er derfor ikke bare dårlig sysselsettingspolitikk – det er miljøfiendtlig. Norge kan f.eks. produsere aluminium med bare 10-20% av CO2-utslippene som f.eks. Australia fordi vi bruker ren elektrisitet fra den norske vannkrafta. Å få på plass et nytt industrikraftregime med lave priser på elektrisitet til industribedriftene er derfor både god sysselsettingspolitikk og strålende miljøpolitikk.

Ellers vil Rødt jobbe for strenge krav til utslipp fra industri, og kjempe for rensing av klimagasser der dette er mulig. Vi vil også jobbe for utbygging av fjernvarmeanlegg for å nyttiggjøre spillenergi fra industrien.

Skipsfart

Rødt vil umiddelbart forby at norskregistrerte skip og skip som seiler i norske farvann benytter tungolje som drivstoff. Både vær og teknisk svikt i maskineri og utstyr kan føre til uforutsette ulykker i skjærgården vår. Dersom ulykken først er ute og et skip går på grunn kan skadene bli enorme. Selv relativt små skip kan ødelegge skjærgården for tiår framover. Stoltenberg-regjerningens ønske om først å innføre et slikt forbud fra 2015 er defensivt og viser en maglende evne til å ta problemet på alvor.

Dessuten vil vi kjempe for langt høyere beredskap på sjøen. At det ikke er et eneste kystvaktskip tilknyttet Oslofjorden er en skandale. Dessuten må Kystverket styrkes slik at de blir i stand til å løse det ansvaret og de oppgavene de er tiltenkt. Den lave kriseberedskapen langs kysten er en stor miljøtrussel.

Vesten har et ansvar

De siste 250 årene har Vesten bygd sin rikdom på fossile brensler. Den industrielle revolusjonen har muliggjort en enorm vekst og velferd for industrilandene – uten at den tredje verden har fått særlig igjen av dette. Når den tredje verden nå står på terskelen til å ta et historisk skritt inn i vårt overflodssamfunn blir det dobbeltmoralsk å nekte de kullkraft, uten selv å ta ansvar for de utslippene Vesten er ansvarlig for gjennom to og et halvt århundre.

Systemet med kvotehandel er et eksempel på hvordan den vestlige verden prøver å kjøpe seg fri fra ansvaret. For å slippe å kutte i egne karbon-utslipp kjøper de kvoter fra fattige land som desperat trenger pengene. På den måten unngår man å kutte selv, samtidig som den tredje verden fortsatt hindres i å ta et historisk sprang mot en hverdag uten sult, nød og ekstrem fattigdom.

Vesten må selv ta ansvar for å kutte i egne utslipp, samtidig som man hjelper utviklingslanda til å bygge opp miljøvennlig og bærekraftig industri.

Et samfunnsansvar

Rødt satser høyere enn symbolpolitikk og individretta kampanjer. Bevisstgjøring blant folk er viktig, men individer aleine kan ikke redde verden. Det er nødvendig med politisk mot og systematiske miljøtiltak. Dessuten blir de fine ordene verdiløse dersom de ikke følges opp av handling. Dersom ansvarlige myndigheter ikke tar nødvendige avgjørelser og tør å satse stort på miljøtiltak vil det føre til mismot og skuffelse blant mange som i utgangspunktet er positive til å gjøre viktige klimatiltak.

Vi har et politisk klima med rom til store og betydningsfulle endringer i miljøpolitikken, og denne muligheten må vi gripe! For å ta klimakrisa på alvor må vi endre grunnleggende trekk ved vår levemåte og forbrukskultur. Det hjelper ikke å oppfordre folk til lavere forbruk så lenge det grunnleggende i kapitalismen er kravet om økt økonomisk vekst og forbruk. Kapitalismen og profittjaget er miljøets største fiende.

Rødt vil inn på Stortinget for å styrke kampen mot klimakrisa. Stoltenberg-regjeringas tiltak er for svake og for få. Samtidig har høyresida en enda dårligere miljøpolitikk.

Det er ingen grunn til å tro at Ap, SV og Sp vil gjøre noe mer de neste fire åra enn det de har gjort de siste fire. Med Rødt og Alf Henriksen på Stortinget kan den neste Stoltenberg-regjeringa presses til en radikal forandring til miljøets og menneskenes beste.

Rødt er det eneste partiet som får full uttelling på Natur og Ungdoms gjennomgang av partienes miljøpolitikk. Les hvorfor miljøvernorganisasjonene anbefaler å stemme Rødt på www.miljovalg.no