Sykehjem og krig
La oss bare minne om noen saker etter valget i 2003 som har vært på dagsorden i Tromsø. Det kommunalt eide buss-selskapet Tromsbuss blei solgt til TFDS (Hurtigruten asa). AP med støtte fra høyresida stemte for salget. SV stemte imot sammen med Rødt, men var lunken i motstanden. Den største massemobiliseringa i Tromsø med diverse demonstrasjoner, og over 16000 underskrifter, mot nedlegging av Tromsøysund sykehjem ble ”toppet” i februar 2004. Det første ekstraordinære kommunestyremøte i Tromsø i moderne tid måtte gjennomføres, etter forslag fra Rødt. Der ble AP/SV konstellasjonen tvunget til å snu, og sykehjemmet ble ikke stengt. Vi har også hatt flere saker i perioden etter 2003 når det gjelder byutvikling/byggesaker der Rødt har markert seg. I tillegg har det vært det kontinuerlig og aktivt solidaritetsarbeid der mange Rødt-folk har vært sentral, likeså i anti-krigsarbeidet i forbindelse med Irak-krigen og krigen i Afghanistan.

Tromsø har i flere 10-år hatt store og aktive radikale miljø, både innafor fagbevegelsen, kulturlivet, helsevesenet, og en ”felles” svært stor solidaritetsbevegelse. Palestina-solidariteten har blitt en del av det kommunalpolitiske arbeidet. Rødts Mads Gilbert som verdenskjent solidaritetsaktivist for Palestina betyr mye. Vi feira i år 10-årsjubileet for vennskapsbyavtalen mellom Tromsø og Gaza. Tromsø kommune spilte også en viktig rolle i støttearbeidet for at Bilal Gahni og Hawre Mohammed Ali skulle få varig opphold i Norge. Etter initiativ fra Rødt skrev alle gruppelederne unntatt Frp og Høyres under på opprop, og formannskapet bevilget senere penger til livsopphold. Dette er to av de kurdiske MUFerne. På grunn av Tromsøs viktige bidrag til det nasjonale gjennombruddet i kampen fikk Tromsø kommune og den svært aktive støttegruppa i Tromsø Anette Thommessens minnepris for 2009 fra NOAS.

Arbeidmiljø- og energipolitikk
De to siste årene har det vært sterkt søkelys på arbeidsmiljøet i Tromsø kommune der Rødts representanter har fått anerkjennelse fra ansatte og fagforeninger. Det har også blåst rundt selskapet Troms Kraft as som eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Der spilte Rødt en avgjørende rolle i 2010 som hindret at det ble satt igang en privatiseringsprosess. I formannskapet i Tromsø klarte vi å få flertall for vårt forslag, etter at vi gjennom avisoppslag dokumenterte hva som var i ferd med å skje. I fylkestinget støtta både SV og AP privatiseringsforslaget og kun Rødt gikk imot. Denne saka endte forøvrig i det skandaløse engasjementet av First House for å få Aps folk i Tromsø til å snu. Den sentrale aktøren i AP, Tor Zachariassen som var leder i bedriftsforsamlingen i Troms Kraft og leda utvalget som foreslo privatisering for å få ny kapital inn i Troms Kraft as, måtte gå av som leder. På forsommeren i år kom en ny skandalesak opp fra Troms Kraft. Med svært kort behandlingstid prøvde ledelsen å få igjennom vedtektsendringer i selskapet som ville svekke den politiske innflytelsen. Dette kuppforsøket ble grundig avslørt i avisa Nordlys der Rødt spilte en sentral rolle for å klargjøre hva som var i ferd med og skje. Troms Kraft as valgte da å trekke hele saka fra politisk behandling.

Olje
Det siste året har også en enda større energipolitisk sak blitt jobbet fram og dokumentert av Rødt i Tromsø. Avdekkinga av den enorme statlige subsidieringa av oljeleitingsselskapene, der staten dekker 78% av leitekostnadene ble en nasjonal nyhet. Det ble også en lengre avisdebatt blant annet mellom undertegnede og styreleder i et av de selskapene som nyter godt av denne ordninga, Johan Petter Barlindhaug i North Energy asa. Både Klassekampen og Dagens Næringsliv hadde oppslag om denne saka, og Statistisk Sentralbyrå (SSB) måtte endre sine offisielle statistikk over skatteinngangen fra oljevirksomheta fra 2005 til 2010: Hele 23,2 milliarder kroner hadde staten utbetalt i denne perioden, noe SSB ikke hadde «fått med seg» før vår avsløring.

Videre suksess?
Denne måten å jobbe politisk på; kombinere vanlig kommunestyrearbeid med aktivt politisk arbeid utafor Rådhuset har gjort at Rødt i Tromsø har fått en posisjon som Tromsøs 4. største parti. Det har gjort at vi for andre periode er større enn SV, og at undertegnede vant slengerkonkurransen ved valget iår. Men ikke minst viser dette at kombinasjonen mellom at det er aktive politiske miljø utafor kommunestyre der ikke minst ungdom deltar, og vårt arbeid i kommunestyret, er avgjørende. Det betyr ikke at alle må gjøre som i Tromsø for å bli et større parti. Det vil være store lokale variasjoner både på omfang og nivå, men at en nøkkel til politisk framgang ligger i denne måten å jobbe på har i alle fall vært avgjørende for oss.