Til nå har kredittvesenet gitt oss anledning til å komme med følgende allmenne bemerkninger:

I. Nødvendigheten av at det oppstår for å formidle utjevningen av den almene profittrate eller bevegelsen av denne utjevning, som hele den kapitalistiske produksjon er basert på.

II. Reduksjon av sirkulasjonskostnadene.

1. En hovedsirkulasjonskostnad er pengene selv, i den utstrekning de er egenverdi. På tre måter bidrar kredittvesenet til å økonomisere med pengene.

A. Ved at de for en stor del av transaksjonenes vedkommende bortfaller helt.

B. Ved at sirkulasjonen av omløpsmidlene/sirkulasjonsmidlene blir påskyndet. Dette faller delvis sammen med det som vil bli sagt under punkt 2. Denne akselereringen er nemlig på den ene side av teknisk art; det betyr at en mindre masse penger eller pengesymboler gjør samme tjeneste ved ellers uforandret størrelse eller mengde av de virkelige vareomsetninger som formidler forbruket. Dette henger sammen med bankvesenets teknikk. På den annen side påskynder kreditten farten i varemetamorfosen og dermed farten i pengesirkulasjonen.

C. Gullpenger blir erstattet av papirpenger.

2. Gjennom kreditten påskyndes de enkelte faser i sirkulasjonen eller varemetamorfosen, videre de enkelte faser i kapitalens sirkulasjon og dermed påskynding av reproduksjonsprosessen overhodet. (På den annen side gjør kreditten det mulig å øke intervallene mellom kjøp- og salgsoperasjonene og tjener dermed som basis for spekulasjon). Sammentrekning av reservefondene, noe som kan ses på to måter: på den ene siden som en minsking av omløpsmidlene/sirkulasjonsmidlene, på den annen side som en innskrenking av den del av kapitalen som alltid må eksistere i pengeform.

III. Dannelsen av aksjeselskaper. Som følge derav:

1. En voldsom utvidelse av nivået på produksjonen og på foretakene som hadde vært umulig for enkeltkapitaler. På samme måte blir også slike foretak som tidligere var regjeringsforetak samfunnsmessige.

2. Kapitalen, som i og for seg er basert på samfunnsmessig produksjonsmåte og forutsetter en samfunnsmessig konsentrasjon av produksjonsmidler og arbeidskrefter, får her den direkte form av samfunnskapital (direkte assosierte individers kapital) i motsetning til privatkapitalen, og dens foretak fremstår som samfunnsforetak i motsetning til privatforetak. Det er en opphevelse av kapitalen som privateiendom innen grensene av selve den kapitalistiske produksjonsmåte.

3. Forvandling av den virkelig fungerende kapitalist til bare disponent, forvalter av fremmed kapital, og av kapitaleierne til bare eiere, bare pengekapitalister. Selv om det utbyttet de mottar omfatter renten og bedriftseierfortjenesten, d.v.s. totalprofitten (disponentens gasje er eller skal være ren arbeidslønn for en spesiell sort kvalifisert arbeid, hvis pris blir regulert av arbeidsmarkedet på samme måte som prisen for alt annet arbeid), blir denne profitt nå bare innkassert i form av rente, d.v.s. som ren godtgjørelse for kapitaleiendom, som nå er helt skilt fra funksjonen i den virkelige reproduksjonsprosess, på samme måte som denne funksjon, i disponentens person, er skilt fra kapitaleiendommen. Profitten fremtrer således (og nå ikke lenger bare den ene del av den, renten, som bygger sin rettferdiggjøring på låntagerens profitt) som ren tilegning av fremmed merarbeid, med utspring i produksjonsmidlenes forvandling til kapital, d.v.s. deres fremmedgjøring overfor de virkelige produsenter, i deres motsetning som fremmed eiendom i forhold til alle individer som virkelig er virksomme i produksjonen, fra disponenten og ned til den siste arbeider. I aksjeselskapene er funksjonen skilt fra kapitaleiendommen, er altså også arbeidet fullstendig skilt fra eiendomsretten til produksjonsmidlene og merarbeidet. Dette resultat av den kapitalistiske produksjons høyeste utvikling er et nødvendig gjennomgangspunkt for å kunne forvandle kapitalen tilbake til produsentenes eiendom, men da ikke lenger som enkeltstående produsenters privateiendom, men som deres assosierte eiendom, som umiddelbar samfunnseiendom. Det er på den annen side et gjennomgangspunkt for å forvandle alle funksjoner i reproduksjonsprosessen som hittil ennå har vært knyttet til kapitaleiendommen til rene funksjoner for de assosierte produsenter, til samfunnsmessige funksjoner.

Før vi går videre er å bemerke følgende som er av økonomisk viktighet: Siden profitten her antar den rene renteform kan slike foretagender fortsette å eksistere når de bare kaster av seg rente, og dette er en av årsakene som bremser på den almene profittrates fall, idet disse bedriftene, hvor den konstante kapital er kolossal i forhold til den variable, ikke nødvendigvis inngår i utjevningen av den almene profittrate.

Dette er en opphevelse av den kapitalistiske produksjonsmåte innen rammen av den kapitalistiske produksjonsmåten og dermed en motsigelse som opphever seg selv, som ved første blikk fremtrer som bare et overgangspunkt til en ny produksjonsform. Som en slik motsigelse fremtrer den da også i det ytre. Den oppretter i visse sfærer et monopol og utfordrer dermed statens innblanding. Den produserer et nytt finansaristokrati, en ny type parasitter i form av prosjektmakere, grunnleggere og rent nominelle direktører; et helt system av svindel og bedrag når det gjelder nyopprettelser, aksjeemisjoner og aksjehandel. Det er privatproduksjon uten kontroll av privateiendommen.

4. Bortsett fra aksjevesenet – som er en opphevelse av den kapitalistiske privatindustri på basis av selve det kapitalistiske system og som tilintetgjør privatindustrien i samme grad som det utvider seg og griper over i nye produksjonssfærer – byr kreditten den enkelte kapitalist eller den som går for å være kapitalist innen visse grenser en absolutt disposisjonsrett over fremmed kapital og fremmed eiendom og dermed over fremmed arbeid.

Disposisjonsrett over samfunnsmessig og ikke egen kapital gir ham disposisjonsrett over samfunnsmessig arbeid. Selve den kapital man virkelig eier eller som publikum tror man eier, blir nå bare grunnlaget for kredittoverbygningen. Dette gjelder i særdeleshet for engroshandelen som størsteparten av det samfunnsmessige produkt passerer igjennom. Her forsvinner enhver målestokk og enhver forklaringsgrunn som kunne være mer eller mindre berettiget innen den kapitalistiske produksjonsmåte. Det den spekulerende grossist risikerer, er ikke hans eiendom, det er samfunnsmessig eiendom. Like banal blir frasen om kapitalens opprinnelse i oppsparing, idet han jo nettopp forlanger at andre skal spare for ham. ( Innskudd av Engels om Panamasvindelen ...) Den andre frasen om forsakelsen blir direkte avslørt av hans luksus som nå også i seg selv blir kredittmiddel. Forestillinger som ennå kunne ha hatt en mening på et lavere utviklingstrinn av den kapitalistiske produksjon, blir her totalt meningsløse. Suksess og fiasko fører her samtidig til en konsentrasjon av kapitalene og dermed til ekspropriasjon i kjempemessig målestokk. Ekspropriasjonen rammer her både de umiddelbare produsenter og de mindre og middels store kapitalister selv. Denne ekspropriasjon er utgangspunktet for den kapitalistiske produksjonsmåte; dens gjennomføring er dens mål, og i siste instans er målet å ekspropriere alle enkeltpersoner fra produksjonsmidlene, som i og med utviklingen av den samfunnsmessige produksjon slutter å være midler for privatproduksjon og produkter av privatproduksjon, som bare kan være produksjonsmidler i hendene på de assosierte produsenter og dermed deres samfunnsmessige produkt. Denne ekspropriasjon fremstår imidlertid innen selve det kapitalistiske system i en motsetningsfylt form, som de fås tilegning av den samfunnsmessige eiendom; og kredittvesenet gir disse få stadig mer karakteren av lykkejegere. Siden eiendommen her eksisterer i aksjeformen, blir dens bevegelse og overføring et resultat av spillet på børsen, hvor småfiskene blir slukt av haiene og sauene av børsulvene. I aksjevesenet eksisterer allerede en motsetning mot den gamle form, hvor samfunnsmessig produksjonsmiddel fremtrer som individuell eiendom; men forvandlingen til aksjeformen er i seg selv ennå holdt innen de kapitalistiske grenser; istedenforå overvinne motsetningen mellom rikdommens karakter som samfunnsmessig og som privat rikdom, gir den denne motsetning bare en ny form.

Arbeidernes egne kooperative fabrikker er, innen rammen av den gamle form, det første gjennombrudd gjennom denne gamle form, til tross for at de selvfølgelig overalt, i deres virkelige organisasjon, reproduserer og må reprodusere alle mangler ved det bestående system. Men motsetningen mellom kapital og arbeid er opphevet i disse fabrikkene, selv om det til å begynne med bare har skjedd i den form at arbeiderne som assosiasjon er deres egen kapitalist, d.v.s. at de bruker produksjonsmidlene til ansettelse av eget arbeid. De viser hvordan det på et visst utviklingstrinn av de materielle produktivkrefter og de tilsvarende samfunnsmessige produksjonsformer naturnødvendig oppstår og utvikler seg en ny produksjonsmåte ut fra den gamle. Uten fabrikksystemet, som har sitt utspring i den kapitalistiske produksjonsmåte, ville det ikke ha kunnet oppstå kooperative fabrikker, heller ikke uten kredittsystemet som har sitt utspring i samme kapitalistiske produksjonsmåte. Dette kredittsystemet, som utgjør hovedgrunnlaget for den gradvise forvandling av de kapitalistiske privatbedrifter til aksjeselskaper, gir også midlene til gradvis å kunne utvide de kooperative bedriftene i mer eller mindre nasjonal målestokk. De kapitalistiske aksjeselskapene må på samme måte som de kooperative fabrikkene betraktes som overgangsformer fra den kapitalistiske produksjonsmåte til den assosierte, bare med den forskjell at motsetningen i den ene form er blitt opphevet negativt og i den andre positivt.

Vi har hittil sett på kredittvesenets utvikling – og den deri latent innbefattede oppheving av kapitaleiendommen – hovedsaklig i relasjon til den industrielle kapital. I de følgende kapitler skal vi se på kreditten i relasjon til den rentebærende kapital som sådan, både dens virkning på denne kapital og den form den her antar; det er i det hele tatt enkelte spesifikke økonomiske spørsmål som må berøres i denne sammenheng.

Men først dette:

Kredittsystemet fremtrer som den viktigste hevstangen for overproduksjonen og overspekulasjonen innen handelen, bare mens reproduksjonsprosessen, som er elastisk, her forseres til sin ytterste grense og fordi en stor del av den samfunnsmessige kapitalen anvendes av ikke-eiere, som behandler den på en annen måte enn eieren, som engstelig overvåker hvordan han skal anvende sin begrensete privatkapital så langt han selv fungerer. Dette viser bare at verdiøkningen av kapitalen, som er grunnlagt på den motsigelsesfylt karakteren til den kapitalistiske produksjonen, bare når til et visst punkt som virkelig fri utvikling, altså at produksjonen danner en indre lenke eller barriere som kredittvesenet hele tiden bryter igjennom. Dermed fremskynder kreditvesenet den materielle utviklingen av produktivkreftene og danningen av verdensmarkedet. Det er den historiske oppgaven til den kapitalistiske produksjonsmåten å frembringe dette materielle grunnlag for den nye produksjonsformen inntil et visst nivå. Samtidig påskynder kreditten de voldsomme utbruddene av denne motsetning, krisene, og dermed elementene til oppløsning av den gamle produksjonsmåten.

Denne innebygde, dobbelte karakteren i kredittsystemet: på den ene siden at det er drivfjær for den kapitalistiske produksjonen, og utvikler berikelse gjennom utbytting av fremmed arbeid til det reneste og mest kolossale spille- og svindelsystem og stadig innskrenker tallet på de som driver utbytting av den samfunnsmessige rikdommen; på den andre siden at det danner overgangsformene til en ny produksjonsmåte, - denne dobbeltsidighet er det som gir kredittens viktigste forkynnere fra Law til Isaak Péreire deres vennlige blandingskarakter av svindler og profet.

Studiespørsmål:
1. Diskuter hvordan aksjeselskaper og kredittsystem forandret markedsøkonomien. Hvilke endringer i kredittsystemet har skjedd side Marx sin tid?

Om oversettelsen:

Denne oversettelsen av Kapitel bok 3, kapittel 27 har tatt utgangspunkt i oversettelsen som finnes på nettstedet http://home.online.no/~oisolsen/3kapitalen20.htm . Så har den blitt gjennomgått og sammenlignet med den engelske, tyske og svenske oversettelsen. Noter og innskudd er ikke tatt med i denne oversettelsen, men du kan finne de på engelsk her: http://www.marxists.org/archive/marx/works/1894-c3/ch27.htm