Fredag ble det klart: kampen for å la Dreieskjevå i Sandnes fortsette å eksistere er sannsynligvis tapt for godt. Søknaden som ble sendt til barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) til anbudsrunden var tydeligvis ikke god nok, og andre "leverandører" kan tilsynelatende levere mer kvalitet for pengene - selv om det ikke nødvendigvis betyr at det blir mer kvalitet. Så kynisk går det an for et offentlig apparat å bli: det kan sette et tall på omsorg, dele det på prisen, og få et nytt tall som viser nøyaktig hvor lønnsomt det er å kjøpe omsorgen. Jeg trodde det var slikt man forventet av en privatbedrift som vurderer hvordan de skal få maksimert profitten sin, ikke av en regjering som vil folkets beste. Og spesielt ikke når råvaren er barnevern!

Det spørs om ikke Norge går mot høyre selv om de rødgrønne vant valget i 2005. Som om vi på nord-Jæren ikke har nok med det elendige busstilbudet, får vi fortsatt høre om hvor presset de ansatte på universitetssykehuset føler seg, og nå går en godt fungerende barnevernsinstitusjon dukken fordi de ikke var flinke nok til å skrive søknader. Det forventes tydeligvis at offentlige midler skal brukes på markedsføring, slikt blir det kvalitet av. Hele det norske samfunnet minner meg egentlig mer og mer om et aksjemarked, hvor det er viktigere hva de forskjellige aktørene lover enn hva de faktisk presterer. Omsorg satt på børsen... Jeg lurer på hvor de pengene som staten visstnok sparer på å velge mer effektive leverandører av offentlige tjenester blir av?

Dermed tar noen andre over omsorgen i området, forhåpentligvis. Huitfeldt uttaler seg tross alt som at det er for få folk å bruke omsorgen vår på, og da må vi kutte ned på tilbudet. Det står stikk i strid med det Aftenbladet tidligere har publisert - 8. januar kunne man lese at det er krise i barnevernet i Rogaland; Ungdom blir sendt til Trondheim på grunn av manglende kapasitet. Jeg kan ikkje gjøre annet enn å føle vemmelse og lure på hva byreåkratene tenker på. Det kan virke som om de regner for mye på tall og tenker for lite på folk - men gjort er gjort, sier Huitfeldt. Og det er sant: Når tjenestene først er satt ut på anbud og sentralisert, er det rett og slett slik det ofte fungerer. Men skal vi virkelig finne oss i det?

Andreas Lutro, Rødt

januar -09