Raudt

«Vårt arbeid – vår velferd»
Kart over Norge

Lokallag

Kommunedelplan for Myrkdalen vedteke

Foto: Bjarte Håkon Kaldestad
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)

Voss kommunestyre røysta i dag for kommunedelplan for Myrkdalen. I planen som vart vedteke mot Raudt sine to røyster vert det lagt til rette for utbyggingsområder for fleire føremål, slik som alpinanlegg, fritidsbustadar, bustader, hotell, serveringsstadar og ulike næringsføremål. Planforslaget syner om lag 3400 nye fritidsbustadeiningar totalt, fordelt på fleire områder  Vidare er det lagt til rette for utviding av alpinanlegget med 5 nye skiheisar og mange løyper. I kommunestyresamanheng er det berre Raudt som har ytra motstand mot planane. Dei såkalla miljøpartia Venstre og SV har vore påfallande stille i denne saka, også i dag var det berre Raudt som målbar dei kritiske røystene.

Raudt sine representantar trakk fram undersøkingar frå trafikkøkonomiskinstitutt, som peiker på at 97% av all utfart og heimfart av fritidsbolligbesøkande nyttar bil. Forsking frå Østlandsforsking har gjort vart også trukket fram for syna poenget om kor stor auke i biltrafikken det kan bli i området. Forskinga syner at hytter/fritidshus av den standard som er påtenkt i Myrkdalen vert nytta i omlag 154 persondøgn i året. Om desse tala stemmer kan ein gånga persondøger med antal fritidsbustader, redusera med 3% og få som svar ein skyhøg auke i biltrafikken. Raudt peika på at planen slik sett er på totalt vikande front i høve regjeringas uttala ynskje om ein offensiv miljøpolitikk, og nedgang i utslipp av co2.

Raudt sine representantar forsøkte og å syna til samanhengen mellom straumforbruk og auka hyttebygging, med talmateriale henta frå SSB.

  • I fylgje SSB auka Straumforbruket i hytter og fritidshus med over 12 prosent i perioden 2005 til 2007.

  • I den same perioden 2005 – 2007 vart det bygd ca 10 000 nye hytter på landsbasis.

  • Den kommunen i noreg med færrast hytter, Oslo, er også den kommunen med lågast energiforbruk pr. Innbyggjar.

Enden på historia vart at forsking, statistikk og miljøomsyn har lite å bety når kommunepolitikarar augner sjansen for mogelege nye inntekter. Som vanleg vart raudt sine innlegg lytta og nikka til ,men når alt kom til alt var det berre Raudt som hadde mot til å gå imot kapitalinteressene.

Publisert: , oppdatert: