Her er eit utdrag av Ida Nordli-Kaldestad sitt innlegg under "ostehøvel" debatten 2012.

Vi i Rødt har i år følt oss veldig inkludert i budsjettprosessen, og er glade for det. Men vi vil ikkje inkluderes i de avgjørelsene som nå taes. Vi opplever mange av kuttene som empatiløse, og at valgløftet om å ikke røre skolene gikk på bekostning av mye annet som er vel så viktig.

Selv om noe ikke er lovpålagt betyr ikke det at det ikke trengs!

Som Rødtpolitiker blir man ofte beskyldt for å ha for urealistiske tanker og for store ideer. Men er det virkelig så urealistisk å ønske forandring? Tenker jeg for stort når jeg vil ha endring? Vi vil ikke være nikkedukkene til kapitalismen, vi ønsker enkle ting. Vi vil at foreldre skal kunne la barna sine gå på skolen der de bor, og at bestemor blir behandlet med verdighet på aldershjemmet. Vi vil at mennesker som har lite å rutte med ikke får enda mindre, og at du skal bli behandlet med respekt enten du heter Mohammed eller Arne. Jeg synes ikke det er for store tanker.

Vi i rødt kan ikke stå inne for dette budsjettet i såkalt balanse, og vil derfor fremme to forslag.

Det første er en rødt-klassiker, litt som julenissen; rødt og kommer hvert år.

alle «bør tiltak» fra alle kommunale avdelinger må bakes inn i budsjettet, med tanke på gjennomføring i 2012. finansieringen skjer gjennom skattenekt til staten.

Fremlegg nr 2: finansdepartementet har regnet ut at voss kommune bare får 96 prosent av de tilskuddene de burde hatt. Dette har finansdepartementet offentliggjort i et saksdokument utarbeidet i forbindelse med statsbudsjettet. Kommunestyret ønsker å synliggjøre ovenfor staten at de resterende fire prosentene ville utgjort en betydelig forskjell i en skrapa kommunekasse. Vi ønsker at administrasjonen tydeliggjør dette for staten.

Jeg har også med en liten julegave, som jeg tror mange vil få bruk for her i dag. Skal man først benytte seg av ostehøvelprinisppet er det greit å faktisk ha riktig verktøy! Takk for meg, og lykke til med høvlingen.