Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Uttalelser fra landsstyremøte 8. - 10. april

EUs flyktningavtale med Tyrkia er et brudd på asylretten
Stopp angrepene på Saepmie!
Styrk det samiske barnehagetilbudet!
Stopp endringene i Energiloven.
Stopp angrepene på opposisjonen i Ukraina
Tiltak mot sosial dumping: Benytt unntaksklausulen i EØS-avtalen
Stortingsvalget 2017
Behald likestillingslova og styrk håndhevingsapparatet til diskrimnerings- og likestillingslovverket!
Stopp skatteparadisene
Frontsfagsoppgjør i NHOs ånd

EUs flyktningavtale med Tyrkia er et brudd på asylretten

Verden står ovenfor den største flyktningkrisa siden andre verdenskrig. Krigen i Syria er inne i sitt femte år og flere millioner mennesker er tvunget på flukt. Rødt mener det er en skam at EU og de europeiske landene gjennomfører hestehandler med menneskerettighetsverstingen Tyrkia for å stenge flyktninger ute, heller enn å verne om mennesker på flukt og retten til å søke asyl.

Den 20. mars ble EUs omfattende flyktningavtale med Tyrkiaavtalen iverksatt. I følge avtalen kan EU returnere alle flyktninger og migranter som kommer til Hellas, også syrere, til Tyrkia. For hver flyktning EU sender tilbake til Tyrkia vil EU bosette en syrer som oppholder seg i Tyrkia. For dette arbeidet vil EU betale Tyrkia hele 3 milliarder Euro, samt visumfrihet til Schengen-området for tyrkere og et mulig EU-medlemskap.

Dette er ingen løsning på flyktningkrisa, slik EU framstiller det. En slik massereturavtale, som det i realiteten er lagt opp til, er i direkte strid med internasjonal rett og vil effektivt bidra til å undergrave internasjonale beskyttelsesstandarder og menneskerettigheter, og dermed EUs eget verdigrunnlag og rettsprinsipper, i en tid vi virkelig trenger dem. At man i en situasjon som denne fokuserer på å sende flyktninger ut av Europa, i stedet for å jobbe med bosetting av de som har kommet, avslører en skremmende og farlig kortsiktighet. Det er lett å se hvilke hensyn som veier tyngst for de europeiske landene.

Hellas fungerer som en propp, og er allerede på bristepunktet. Det greske asylsystemet har kollapset. Siden EUs Tyrkia-avtale trådte i kraft, har minst 6.300 flyktninger og migranter ankommet greske øyer. Rundt 150 000 har ankommet Hellas fra Tyrkia i løpet av 2016. Veiene videre til Europa er stengt, nabolandene bygger høye gjerder og setter inn militæret mot flyktningene. I Hellas ender flyktningene i avstengte leire for de som skal returneres, som Idomeini, der forholdene allerede er mer enn kritiske. Både UNHCR og Leger uten grenser har allerede avsluttet sin tilstedeværelse der, i protest mot de uholdbare forholdene. De det ikke er plass til i interneringsleirene, anholdes av politiet.

Det er dessuten sterkt urovekkende at en slik avtale er inngått med nettopp Tyrkia. Sett i lys av den sterkt udemokratiske utviklingen i Tyrkia og de massive overgrepene mot landets kurdiske minoritetsbefolkning, vil det være en skandale om avtalen er en del av Tyrkias tiltredelsesprosess i EU. Erdogan er ikke en del av løsninga, han er en del av problemet.

Allerede rapporteres det om grove brudd på internasjonale regler fra Tyrkias side, Amnesty International har dokumentert hvordan tusenvis av syriske flyktninger systematisk har blitt avvist og returnert til Syria i ukene før og etter avtalen med EU ble inngått. På tross av de store pengesummene Tyrkia vil motta er det heller ikke planlagt tilstrekkelig med tiltak for å løse de enorme humanitære utfordringene de 2,6 millionene syriske flyktninger, eller de flere hundretusen irakiske flyktningene, som allerede befinner seg i Tyrkia opplever i dag. Dagens avtale vil derfor mest sannsynlig føre til at flere mennesker på ny legger ut på farefull ferd for å søke beskyttelse for seg og sine.

Man hestehandler ikke med flyktninger på den måten, og mennesker på flukt skal ikke straffes for de europeiske statsledernes manglende solidaritet, manglende evne til å samarbeide og manglende respekt for internasjonale avtaler.

Rødt krever at EU og de europeiske landene stopper avtalen. Europeiske land må bli enige om en solidarisk og rettferdig måte å fordele ansvaret for bosetting av flyktninger på, og begynne å arbeide for å etablere trygge og lovlige veier til Europa for personer som har behov for å søke asyl. Det er den eneste måten å forhindre at flere desperate mennesker risikerer livet sitt for å nå trygghet i Europa. Og det må skje nå, mennesker skyller stadig opp på greske strender.

Stopp angrepene på Saepmie!

Sørsamisk språk er av FN-organisasjonen UNESCO klassifisert som «alvorlig truet». Sørsamisk språk snakkes av om lag 500 personer i Norge og Sverige, og det er cirka 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge. I tillegg gjør få brukere og store avstander det krevende å drive sørsamisk språkarbeid. Det sier seg selv at dette er en sårbar kultur.

Reindriftsnæringen er og har vært svært viktig for det sørsamiske fellesskapet, og er en viktig forutsetning for opprettholdelse av sørsamisk språk og kultur. Det er nå klart at Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power DA går sammen om å bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge, midt i et veldig viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig planlegger Fred Olsen etablering av vindindustripark i Gaelpie/Kalvvatnan. Dette skjer samtidig med at regjeringen har fått flertall i Stortinget for å legge ned Sameskolen i Midt-Norge. Sammen er disse inngrepene katastrofale for det sørsamiske fellesskapet.

Utbyggingene innebærer store innhogg i sørsamisk kultur, hvor de lokale reindriftsutøverne vil miste om lag en tredjedel av vinterbeiteområdene. Utbyggingen vil medføre at reindriftsutøvere og reinbeitedistriktet på Fosen blir fratatt eller begrenset i sin mulighet til å utøve sin kultur og næring. Dette er i strid med Grunnloven §92 og §108, menneskerettsloven §2 og §3, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 19 og 32.

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft sier at dette er «en viktig dag for Norge», mens statsminister Erna Solberg gleder seg. En hel rekke andre fremtredende politikere hiver seg på hurraropet. Dette er intet mindre enn ren nykolonialisme, bare i ny forkledning. Dette skjer i hele det samiske området i fremskrittets navn, hvor samisk kultur må vike for gruvedrift, kraftverk, hyttebyer og annen «fremtidsrettet» utbygging. Forskjellen er at det nå er den markedsøkonomiske tankegangen som sitter i førersetet. I gamle dager hadde representantene for den norske fornorskningspolitikken i hvert fall anstendighet nok til å kalle en spade for en spade, slik skoledirektør og statens hovedkontrollør av fornorskningstiltakene fra 1923 til 1933, Chr. Brygfjeld gjorde da han skrev at «De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem». Nå til dags snakkes det kun om «innovasjon», «satsning», «klimavennlig næringsutvikling», «effektivitet» og «lønnsomhet». De som ikke vil være med på laget, får en belærende pekefinger, slik Stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) gjør når hun påpeker at hun håper at også «skeptikerne innser at satsing på fornybar energi er lønnsomt». De tror de kommer unna med det ved å pakke det inn i fine ord, mens de bevisst lar være å nevne samisk språk og kultur. For den sørsamiske befolkningen er resultatet akkurat det samme: Ren nykolonialisme.

Styrk det samiske barnehagetilbudet!

Stadig flere samiske barn vokser opp i byer. Byer som Alta, Tromsø og Oslo har en betydelig samisk befolkning. I disse byene er det i dag lange ventelister i de samiske barnehagene. Skal man ta vare på samisk språk og kultur, er en samisk satsning i byene helt sentralt. Mens samiskundervisning i skolen er en lovpålagt oppgave, er samisk barnehagetilbud ofte overlatt til kommunal velvilje eller initiativ fra lokale samiske krefter. Samtidig er Norge ifølge ILO-konvensjon nr. 169 forpliktet til å ivareta samenes særskilte rettigheter når det gjelder å ivareta samisk språk og kultur. Manglende samiske barnehageplasser rammer barnas mulighet til å lære seg samisk. I tillegg må samiske barnehager ha samisktalende ansatte og pedagoger. Samisk språkkrav må være et absolutt krav når man ansetter personell i de samiske barnehagene. Samiske barn trenger støtte til å utvikle sitt språk og sin kultur fra folk som har samisk språkkompetanse.

Barn har en unik evne til å lære seg flere språk. Mens man tidligere trodde at flerspråklighet gjorde at barna risikerte å få en dårlig språkbeherskelse og bli skoletapere, vet man i dag at flerspråklighet fra barndommen tvert imot gir mange fordeler. Forskning viser at det faktisk er sunt for hjernen å lære flere språk, og at barn som behersker flere språk, også ofte klarer seg bedre på andre områder. Jo flere språk man kan fra starten av, jo lettere er det også å lære nye. I tillegg er evnen til å lære språk på topp når barna er små. Samisk barnehagetilbud er derfor et viktig virkemiddel for å sikre samisk språkkompetanse.

Språk er viktig både for kommunikasjon og tilhørighet. For dem som står utenfor det samiske språkfellesskapet på grunn av fortidens fornorskingspolitikk, kan det føles sårt å ikke beherske språket som en gang var familiens språk. Et godt samisk barnehagetilbud er derfor viktig i kampen for å ta vare på, ta tilbake og videreutvikle samisk språk og kultur. Et samisk barnehagetilbud er derfor en viktig del av arbeidet med å ta vare på samisk språk. Mange samiske barn vokser i tillegg opp i familier hvor det samiske språket er helt eller delvis tapt. Et godt samisk barnehagetilbud er derfor helt sentralt for å bevare den samiske kulturen også for fremtiden.

Stopp endringene i Energiloven.

Reiten-utvalget har foreslått at det innføres selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og all annen konkurranseutsatt virksomhet i kraftkonsernene i Norge. Dette innebærer at det ikke bare kreves selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og omsetning og produksjon, slik det i dag stilles krav om for de nettselskaper som har over 100 000 kunder. Det kreves at også annen virksomhet som er rettet mot andre kunder skal skilles ut. Det er ikke satt noen nedre grense for å kreve slikt skille. Årsaken til dette er at utvalget mener det er ulemper ved integrert virksomhet, og at det skal være et krav til nøytralitet. Derfor bør alle nettselskap oppfylle kravene, også de minste.

Følgene av at man krever både selskapsmessig og funksjonelt skille, blir at det ikke er nok å skille nettvirksomheten fra annen virksomhet med å legge det til et eget selskap. Det må også sikres at ikke ledende ansatte i annen konkurranseutsatt virksomhet også har ledende stillinger i nettselskapet. Dette kan uten tvil føre til at mindre selskaper tvinges til å lage byråkratiske skiller og etter hvert slå seg sammen. Dette fører igjen til at vi nok en gang står i fare for at kompetansen og beredskapen forsvinner fra lokalmiljøene. Vi opplever stadig oftere ekstremvær. De mindre selskapene håndterer faktisk disse situasjonene på en imponerende måte.

Rødt mener at dette er en unødvendig byråkratisering av energiselskapenes måte å drive på, der følgene blir at man tvinger de små kraftselskapene til å søke sammen til større enheter. Dette vil på lik linje med fjerningen av kompetanseforskriften være en direkte svekkelse av forsyningssikkerheten i Norge, og en sentraliseringspolitikk som går på bekostning av distriktene. En fersk rapport lagd av Varde Hartmark på oppdrag fra Distriktenes Energiforening og KS Bedrift, viser også at Regjeringens forslag til selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner. Skal de små kraftselskapene deles opp, med minst to styrer og to direktører, vil resultatet bli nye kontrollrutiner, fakturering selskapene imellom og en gigantisk ekstraregning som til slutt ender hos til strømkundene. Dette må stoppes, og Rødt slutter seg til EL & IT Forbundets kritikk av disse endringene i energiloven.

Stopp angrepene på opposisjonen i Ukraina

Norge må kreve at Ukraina opphever forbudet mot kommunistpartiet og protestere mot den politiske volden mot opposisjonen.

Rødt er bekymret for menneskrettssituasjonen i Ukraina etter at staten har gått til det alvorlige skrittet å forby et av landets største opposisjonspartier. Etter initiativ fra justisdepartementet basert på de nye autoritære «de-kommunistiseringslovene» ble Ukrainas kommunistiske parti vedtatt forbudt i en dom fra Kiev 16. desember 2015. Partiet utmerket seg etter det vestligstøtta kuppet mot den tidligere presidenten Janukovitsj med å være klare i sin motstand mot å bekjempe separatistene i Øst-Ukraina med vold, samtidig som de heller ikke støttet separatistene. Så sent som i 2012 fikk partiet over 13 prosent av stemmene og hadde over 100 000 medlemmer. Uavhengig av hva slags syn en må ha på hva partiet står for, er det uakseptabelt å forby et politisk parti uten andre reelle grunner enn at de står for en annen politikk og historieforståelse enn det nåværende regimet. I forkant av forbudet har partiet blitt utsatt for flere former for vold og forfølgelse, blant annet ved at høyreekstremister ramponerte partikontorene deres og at de ble nektet å stille lister ved høstens lokalvalg.

Også det borgerlige opposisjonspartiet «Opposisjonens Blokk» skriver på sin hjemmeside at flere av deres fredelige politiske markeringer er blitt angrepet med vold. Blant annet rapporterer de at teltene deres skal ha blitt revet ned under en markering i Odessa 25. august, og at angriperne truet dem med å «jage dem inn i fagforeningshuset og tenne på», og at politiet så på uten å gripe inn. Slike trusler bør oppfattes som alvorlige da de henspiller på mordbrannen 2. mai 2014, da 42 opposisjonsaktivister ble brent levende da de søkte tilflukt for angrep fra nasjonalister og høyreekstremister som støttet den nåværende regjeringen. Ukrainske myndigheter har ikke tatt ut tiltale mot en eneste av angriperne, noe de har fått krass kritikk for fra Europarådet.

At politiske partier som er kritiske til det sittende regimet får operere fritt må også sees som en forutsetning for å lykkes med en fredelig gjenforening av de separatistkontrollerte områdene med resten av Ukraina. Rødt fordømmer angrepene på den ukrainske opposisjonen og krever at den norske regjeringen ber Kiev oppheve forbudet mot kommunistpartiet og sørge for at opposisjonen kan bedrive sin virksomhet uten å bli utsatt for politisk vold.

Tiltak mot sosial dumping: Benytt unntaksklausulen i EØS-avtalen

Situasjonen er alvorlig i flere bransjer, med flere løsarbeidere, færre faste stillinger og mer arbeidslivskriminalitet. I deler av arbeidslivet står tariffavtalene i fare for å rakne. På tross av skjerpet regulering og kontroll har arbeidsinnvandringa etter EUs østutvidelse ført til økt lavlønnskonkurranse i arbeidslivet. Rødt går inn for å begrense arbeidsinnvandringa i dagens situasjon.

Vi opplever nå et «tilbudssjokk» av arbeidskraft, med massearbeidsledighet i utsatte bransjer. Det vil gjør organisering av arbeidsinnvandrere vanskeligere, og øker risikoen for utnyttelse fra useriøse aktører. Rødt jobber i kommunestyrer og fylkesting landet rundt for å bedre rutinene for offentlige innkjøp og anbudsprosesser etter den såkalte Telemarksmodellen. Dette er et viktig ledd i kampen mot sosial dumping.

Færre arbeidsinnvandrere fra EØS-området vil lette på trykket i arbeidsmarkedet, samtidig som det vil være en offensiv mot et useriøst arbeidsmarked. I tillegg til å bekjempe det økende innslaget av vikarer og midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv, må Norge ta i bruk EØS-avtalens unntaksklausul (artikkel 112–114): EØS-regler kan settes til side «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare er i ferd med å oppstå».

Stortingsvalget 2017

Landet rundt jobber Rødts kommunepolitikere og medlemmer for å stoppe regjeringens politikk for økte forskjeller. Høsten 2017 tar vi kampen for et vendepunkt inn på Stortinget.

Målingene tyder på at det blir et svært spennende valg. Det er på ingen måte sikkert at Høyre/Frp-regjeringa vil tape valget. Derfor har alle partier som ønsker å velte dem et stort ansvar. Det er helt avgjørende å frata Høyre og Frp regjeringsmakta. For det første for å hindre dem i å få fire nye år på å øke forskjellene, selge fellesskapets eiendom, trenere klimapolitikken og spre frykt for innvandrere. Men også for å ha mulighet til å reversere en del av politikken, for eksempel svekkelsen av arbeidsmiljøloven, før den har fått virke for lenge.

Men heller ikke et valgnederlag for regjeringspartiene er noen garanti for å få gjort noe med den største utfordringen for Norge som samfunn: Økende forskjeller som fratar vanlige mennesker tryggheten, svekker tilliten og gjør Norge mindre rettferdig. Også regjeringer dominert av Arbeiderpartiet har gang på gang hatt muligheten til å snu utviklingen, uten å ta grep. Tvert om har AP gått i spissen for angrep på velferdsstaten som for eksempel pensjonsreformen. LO sine tette bånd til AP har gjort det mulig for AP å gjennomføre disse angrepa med mindre motstand fra fagbevegelsen enn om en Høyre-regjering hadde foreslått det samme. Resultater er at forskjellene har økt dramatisk de siste tre tiår, mot det norske folks vilje.

Derfor trengs det en utfordrer fra venstre på Stortinget, som kan dra et nytt flertall i riktig retning dersom de overtar makta. Om valget 2017 skal bli et vendepunkt, er det avgjørende at Rødt får et gjennombrudd og kommer inn på Stortinget. Dette la Rødt grunnlaget for i lokalvalget 2015, med det beste valgresultatet partiet har hatt så langt.

Den politiske bevegelsen Rødt satte i gang ved valget 2015 har allerede vært i stand til å dra det politiske flertallet i riktig retning. I stadig nye kommuner og fylker får vi flertall for å følge den gamle arbeidsmiljøloven, sist i Hordaland fylkeskommune. I Oslo skal ingen nye barnehager drives av kommersielle. I Tromsø har vi stoppet anbudsutsetting av renholdere og innfører en styringsmodell med færre høytlønnede heltidspolitikere. I Bodø setter vi en stopper for velferdsprofitører. Alt i samarbeid med fagbevegelsen og andre krefter som jobber for mer rettferdige lokalsamfunn. Det skal vi fortsette med om vi får plass på Stortinget.

Også i 2017 vil sperregrensa bli brukt som argument mot å stemme Rødt. Det er en myte at sperregrensa er et hinder for å få enkeltmandater direkte fra fylker. Men det er likevel liten tvil om hva som er hensikten med sperregrensa: Å holde utfordrere til de store partiene nede. Resultatet er at masse velgere behandles som annenrangs borgere. Demokratiet er basert på ideen om likeverd: Én person, én stemme. Sperregrensa bryter med den ideen. De store partiene har rigga det slik at stemmen din er mindre verdt om du vil gi mindre partier en sjanse. Systemet diskriminerer alle som ikke stemmer på AP, Høyre og Frp. Derfor handler valget i 2017 ikke bare om å utfordre de andre partiene, men også om å utfordre velgerne til å slutte å la seg holde tilbake av sperregrensa.

Behald likestillingslova og styrk håndhevingsapparatet til diskrimnerings- og likestillingslovverket!

Dagens lovverk kan opplevast uoversiktig for personar som opplever samansett diskriminering, og kan gi ei kjensle av å falle mellom dei ulike lovene, sjølv om summen av lovverket gir vern. Det trengst ei meir heilhetleg diskrimineringslovgiving som mellom anna formaliserer forbod mot samansett diskriminering, med eit styrka diskrimineringsvern samt betre håndheving av lovverket. Ei forenkling av lovverket kan gjere det lettare for arbeidsgivarar å unngå å diskriminere. Forslaget om ei felles likestillings- og diskrimineringslov som regjeringa la ut på høyring i haust vil særleg svekke kvinners diskrimeringsvern. Regjeringa bør merke seg at FN si kvinnekomité, då dei i 2012 anbefalte å skrinlegge Diskrimineringslovutvalets forslag til ei einheitleg diskrimineringslov (NOU 2009:14), kritikken frå den gong står seg framleis: kjønnsnøytrale lovverk kan gi ikkje-adekvat vern til kvinner mot direkte og indirekte diskriminering og hindre likestilling mellom kvinner og menn.

Behold Likestillingslova!

Diskriminering på grunn av kjønn står i ei særstilling samanlikna med andre diskrimineringsgrunnlag: Kvinner er ikkje ei minoritetsgruppe – kvinner er halve menneskeheita. Likestilling mellom kvinner og menn handler om fordeling av makt og ressursar mellom to like store grupper. Når denne fordelinga skjer i kvinners disfavør rammer den ekstra hardt dei kvinnene som i tillegg opplever diskriminering basert på alder, etnisitet, funksjonsnedsetting, seksuell orientering eller andre minoritetsidentitetskjenneteikn.

Regjeringa føreslår at formålsparagrafen i den nye lova skal vera kjønnsnøytral, og at lovverket ikkje lengre skal «særleg … styrke kvinners stilling». Det kan verke som regjeringa deler den utbreidde misoppfattinga om at me har oppnådd likestilling i Noreg. Menns vald mot kvinner, kvinnelønna, den ufrivillige deltida, forfordelinga når det gjeld makt og privilegier, det at kvinner gjer ein uforholdsmessig større del av det ubetalte omsorgsarbeidet enn menn og fleire kvinner enn nokon gong rapporterer diskriminering i forbinding med graviditet og amming – dette er nokre av konsekvensene av det asymmetriske maktforholdet mellom kjønnskategoriane kvinne og mann, sjølv her i føregangslandet Noreg. Når «kjønn» forsvinn, utan reell likestilling, er det i praksis kvinnene som forsvinn. Kjønnsnøytralitet tilslører røynda, det usynleggjer den strukturelle diskrimineringa av kvinner.

Diskriminering skjer i alle samfunnsområder, også i familielivet og personlege forhold. Noreg har forplikta seg internasjonalt for å gi vern mot diskriminering. FN si kvinnekomité har fleire gangar uttrykt bekymring for Noregs manglande evne til å ivareta kvinners rettsikkerhet. Dette gjeld mellom anna fri frå menns vald mot kvinner. Ein skal ikkje unngå å frykte signaleffekten når regjeringa opner for å unnta familieliv og personlege forhold frå verkeområdet til ei ny likestillings- og diskrimineringslov. Det er, som Sykepleieforbundet skriv i sitt høyringssvar, grunn til å frykte at kjønna vald i større grad blir sett på som eit privat problem.

Ja til aktivitets- og utgreiingssplikt og eit styrka håndhevingsapparat!

Verksemder har i dag ei aktivitetsplikt og ei utgreiingsplikt. Dette inneberer å jobbe aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og hindre diskriminering. I årsmeldinga har dei vidare plikt til å gjere greie for kva tiltak som er sett i verk eller planlagt gjennomført. Dette bidrar til ei transparent tilsetjing- og personalpolitikk. Ei konkretisering av aktivitetsplikta er positivt. Regjeringa føreslår å fjerne denne for verksemder med under 50 tilsette, dette betyr i praksis prioritering av store deler av privat næringsliv framfor grupper som er utsette for diskriminering.

Regjeringa baserer seg på full tillit til at arbeidsgivar har gode intensjoner og ønsker – og ei nærast naiv tru på at likestilling skjer av seg sjølv, når dei i tillegg føreslår å fjerne utgreiingsplikta. Når denne i praksis ikkje blir håndheva, må svaret vera å styrke den, ikkje å svekke den. Utgreiingsplikta er den einaste måten ein har for å undersøke om aktivitetsplikta faktisk blir overholdt. Å fjerne denne vil uthule og svekke aktivitetsplikten.

Håndhevingsapparatet må styrkast. Raudt er samnde med FN si kvinnekomite som oppfordra Noreg til å gi Likestillings- og diskrimineringsombudet fleire menneskelge og tekniske ressursar og at ombodet og nemnda må få tilgang til å prøve saker som gjeld seksuell trakassering. Men forslaget som var på høyring gjer det motsette, det svekker håndhevingsapparatet, mellom anna ved å fjerne utgreiingsplikt og ved det oppheving av Likestillingsombodets og -nemndas overvåkingskompentase.

Stopp skatteparadisene

Den siste ukas avsløringer om Panamadokumentene viser tydelig hvordan selskaper og rike enkeltpersoner bruker såkalte skatteparadis, som i realiteten er skatteskjul, til å gjemme unna store summer som kunne vært skattlagt i hjemlandet og gått til velferd for folk flest. Skatteskjul bidrar på denne måten til å øke forskjellene mellom fattige og rike.

Snarere enn å jobbe mot denne skatteflukten har Finansdepartementet godtatt unntak for rapportering fra skatteparadiser. De godtok også tidligere i år et OECD-tiltak for lukket rapportering mellom selskaper og skattemyndigheter. Det vi trenger er politikere som jobber for økt åpenhet og tydelige krav til norske selskap.

Skatteflukt koster EU 1000 mrd euro årlig. Til sammenligning koster 1 mill flyktninger EU 12,5 mrd euro.* Det er med andre ord tydelig at det er skatteflyktninger, ikke Syria-flyktninger, som truer velferden og demokratiet i Norge.

Rødt krever:

Mer åpenhet rundt eierskap i selskaper

Det bør opprettes et åpent register for alle egentlige eiere bak alle selskap og juridiske konstruksjoner som opererer i Norge.

Utvidet og åpen land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering er et regnskapsprinsipp som innebærer at selskaper må rapportere inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte for hvert land de opererer i. Flernasjonale selskaper flytter overskudd mellom land, ofte via skatteparadiser, for å unngå eller redusere skatt. Land-for-land-rapportering synliggjør slik flytting av overskudd og gjør det lettere å oppdage skattejuks. Norge har i dag et begrenset regelverk for land-for-land-rapportering som bare gjelder utvinnings- og skogindustrien. Et forslag om rapportering for skatteformål i alle sektorer har nylig vært ute på høring, men regjeringen foreslår at det kun er selskaper med inntekt over 6,5 milliarder kroner som skal rapportere, og rapporteringen skal være unntatt offentligheten. Rødt krever at alle selskaper må omfattes av rapporteringen og at rapportene må gjøres tilgjengelige for offentligheten.

At Økokrim åpner etterforsking av DNB

DNB har tilrettelagt for skjulte kontoer i skatteskjul. Det er uholdbart at en bank med statlig eierskap legger til rette for at kunder kan bryte norsk lov og føre store skattbare formuer ut av landet.

At Oljefondet trekkes ut av skatteskjul

Oljefondet eier aksjer i en rekke selskaper som er registrert i rene skatteskjul som Cayman Island, Guernsey og Panama. Dessuten er fondets eiendommer rundt i verden plassert i datterselskaper registrert i land med svært gunstig skattenivå som Luxembourg og i den skattefrie amerikanske delstaten Delaware. Tilsammen dreier det seg om rundt 200 milliarder kroner.

Kommuner fri for velferdsprofitører

Kommersielle aktører i velferden muliggjør skatteflukt. Rødt ønsker å rekommunalisere offentlige velferdstjenester for å hindre at skattebetalernes penger forsvinner ut til skatteskjul via kommersielle selskaper. Som et skritt på veien mot dette vil vi også jobbe for at at norske kommuner ikke skal kjøpe velferdstjenester fra selskaper i skatteskjul.

Økt innsats mot økonomisk kriminalitet

De siste årene har kutt i budsjettene til Økokrim ført til at flere saker har blitt droppet og etterforskning utsatt. Dette svekker åpenbart arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Økokrims budsjetter må derfor økes.

* Kilder:
Skatteflukt: EU-kommissjonen
Kostnader for flyktninger: Den Tyske Regjering/ Der Spiegel

Frontsfagsoppgjør i NHOs ånd

Resultatet i årets hovedoppgjør for frontfaget endte uten sentralt tillegg, og med en økonomisk ramme på 2,4 %. For lavtlønnsområdet (TEKO) ble det gitt 2,- kr i sentralt tillegg. De økonomiske forutsetningene for oppgjøret var preget av krise og massearbeidsledighet i olje-/gassnæringa, noe som utgjør en stor del av frontfagets medlemmer. Oppløsning av sentral lønnsdannelse er et overordnet mål for NHO, og Rødt håper fagbevegelsen sterkt er på vakt mot at denne linjen får sette seg i videre oppgjør. Det er kun gjennom sentrale avtaler at arbeiderklassen kan løfte i flokk.

Da frontfagforhandlingene startet var det mange som hadde forventninger til både tariffesting og en bedring av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Frontfagpartene presenterte en utredning i forkant, og representantskapet i LO kom med nye krav om brede kollektive ordninger før oppgjøret. Rødt er ikke overbevist om at resultatet er i tråd med disse kravene. Brede, kollektive ordninger vil være et viktig bidrag til utjevning av kjønnsforskjeller i pensjonene. I grunnlaget for lovutredningen ligger nå alt og ingenting. Det lover heller ikke godt at lovutredningen nå skal behandles av en mørkeblå og arbeiderfiendtlig regjering. En samlet fagbevegelse må nå jobbe hardt for å ivareta intensjonen i representantskapets krav.

Rødt finner det skremmende at normalarbeidsdagens yttergrenser nå utvides. Utvidelsen forsøkes ufarliggjort ved at det må inngås avtale mellom de lokale partene, og at det er en prøveordning over to år. Vi frykter at dette kan gli ut, og på sikt svekke normalarbeidsdagen og retten til ulempetillegg. Det er ingen automatikk i at utvidelsen danner presedens for andre overenskomster, men arbeidsgiverne vil bruke det for alt det er verdt. Rødt oppfordrer derfor alle andre forbund til å stå imot dette presset mot normalarbeidsdagen. Med økende arbeidsledighet synes det mer fornuftig med reduksjon i arbeidsdagen. Dette i motsetning til å gripe inn i arbeideres fritid ved å utvide tiden for når arbeidstiden kan fastsettes.

Arbeidstidsbestemmelsene er utarbeidet for å beskytte arbeiderne mot ugunstige og helseskadelige arbeidstider, og der unntak er nødvendig skal dette lønnskompenseres. Å fire på disse prinsippene er et nederlag for arbeiderbevegelsen.

Fagbevegelsen må være villig til å kjempe for sine krav, med arbeidernes gode og velprøvde kampmidler. Brødrene Langset-dommen og de siste sakene med havnearbeiderne i Arbeidsretten har vist at rettssystemet ikke er arenaen der fagbevegelsen vinner sine seire. Å vente på utredninger og rettslige vurderinger har tradisjonelt gitt magre resultater. Rødt mener kampen mot sosial dumping og svekkede pensjonsordninger må kjempes i tariffoppgjørene, og en samlet fagbevegelse må stille seg bak.

Tariffoppgjør handler om å gi og ta, og med bindingene i Hovedavtalen er det den muligheten arbeidsfolk har til å vinne viktige kampsaker gjennom trussel om, eller gjennomføring, av streik. Det var mange gode kampsaker hele fagbevegelsen kunne streiket for i året frontfagoppgjør.

Vi avslutter med forbundsleder Trine Lise Sundnes fra Handel og Kontor sine ord til FriFagbevegelse etter representantskapsmøtet om oppgjøret den 23 februar: «For Fellesforbundet er ikke frontfaget et privilegium. Det er en forpliktelse. Hvis dere ikke leverer så er det dere som setter samholdet på prøve.»

Google+