Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Uttalelser fra landsstyremøte 16. - 18. Oktober

Stopp nedleggelsen av sameskolen for Midt-Norge
Raudt krev gransking av Libya-krigen
Stopp krigen i Syria - våpenhvile og fredsforhandlinger nå
Likestillingsmelding i FrPs ånd
Nei til bevæpnet politi
Nei til innføring av statsborgarprøve

Stopp nedleggelsen av sameskolen for Midt-Norge

Rødt tar avstand fra regjeringas for slag i statsbudsjettet om å legge ned sameskolen for Midt-Norge.

Sameskolen i Hattfjelldal er svært viktig for å opprettholde og styrke det sørsamiske språket, identiteten og kulturen. Undervisningen skjer både gjennom fjernundervisning og språksamlinger. Elevene er til stede på sameskolen halvparten av skoleåret, og resten av tida driver skolen fjernundervisning.

Skolen er et viktig tilbud for samisk ungdom, særlig for å bygge nettverk på tvers av kommunegrenser. I en del kommuner er det få samiske ungdommer, og via samlingene opplever samiske elever fra ulike kommuner at de ikke står alene.

Sameskolen er ikke bare en institusjon for språkopplæring, men er også en forvalter av sørsamisk språk. Dette har stor betydning for det særegne samiske språket på Helgeland. Fjerner regjeringa sameskolen for Midt-Norge, fjerner de også påvirkningen gjennom opplæringen.

I Grunnlovens paragraf 110 a heter det: «Det paaligger statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 i 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991. Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge. I kommentaren til konvensjonen på regjeringa.no kan vi bl.a. lese følgende: «Konvensjonen anerkjenner urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, sin egen livsform og økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet, språk og religion, innen rammen av de statene de lever i.»

Når regjeringa nå foreslår å legge ned sameskolen i Midt-Norge, bryter de både med grunnloven og ILO-konvensjon 169. En nedlegging er et alvorlig angrep på sørsamisk språk og kultur. Gjennom mange år har skolen bygget opp en unik kompetanse på disse områdene. Blir skolen nedlagt, vil en viktig aktør i det sørsamiske miljøet gå i oppløsning og kompetanse gå tapt. Rødt vil også påpeke at det sørsamiske språket står på Unescos liste over alvorlig truede språk.

Nedleggingsforslaget sender også ut signaler om videre kutt overfor samiske miljøer. I samme statsbudsjett tilbakeholdes også oppstartsstøtte til planlagt og nødvendig oppgradering av Saemien Sitje, sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Det er både trist og alvorlig, med tanke på at den samiske befolkningen har mistet to generasjoner til assimileringspolitikken ført av den norske staten. Det som kreves for at det samiske skal komme seg etter den tilbakegangen, er tid og forståelse. Forslagene i statsbudsjettet viser en total mangel på forståelse for dette.

Regjeringa er avhengig av støttepartiene Venstre og KrF for å få dette vedtatt. Rødt vil oppfordre de to partiene til å gå imot regjeringas forslag, og bidra til å sikre fortsatt drift av sameskolen i Hattfjelldal og nødvendig oppgradering av Saemien Sitje.

Raudt krev gransking av Libya-krigen

Under krigen mot Libya i 2011 slapp Noreg og norske pilotar bortimot 600 bomber over Libya. FN si avgjerd om vern av sivile med alle middel blei brukt som argument for at dette var ein intervensjon i tråd med folkeretten. I ettertid er det klart at vern av sivile ikkje var hovudintensjonen med operasjonen. Snarare var Noregs jagarfly eit tilskot til regimeskifte i Libya, og flyangrepa verka som luftstøtte til dei libyske opprørarane, i det som raskt utvikla seg til ein borgarkrig. Dette meiner Raudt er eit soleklart brot på internasjonal lov. Difor valde Raudt i 2013 å melde Jens Stoltenberg, Grete Faremo og Jonas Gahr Støre for krigsbrotsverk. Resultatet av bombinga vart, slik som Raudt åtvara mot, ei pulverisering av den libyske staten og store lidingar for sivilbefolkninga i kaoset som følgde.

Takka vere professor Terje Tvedt har no debatten om Noreg sin intervensjon i Libya blussa opp igjen. Desverre viser dei sentrale aktørane den gongen, som Jonas Gahr Støre og Bård Vegar Solhjell, liten vilje til å vurdere kva som gjekk gale i Libya. Mangelen på vilje til å granske Noreg si deltaking i Libya hjå den utanrikspolitiske eliten gjer det viktig med eit sterkt press frå opinionen. Skal Noreg unngå å jamnt hamne på feil side i militære konfliktar, og gjere seg skuldige i brot på internasjonal lov, må vi finne ut kva som gjekk gale.

Ei gransking må også ta stilling til dei folkerettslege aspekta ved Noregs bombing. Landsstyret i Raudt meiner Noreg gjekk langt utover mandatet frå FNs sikkerheitsråd om å verne sivilbefolkninga. Dette gjer at land som skuldar Noreg og Vesten for å bruke folkeretten når det passar dei, og elles la vere, får gode argument. Brotet på internasjonal lov blei fatalt for tusenvis av menneske i Libya, men det kan også få alvorlege følgjer for FNs evne til å hindre konfliktar, dersom respekten for internasjonal lov blir svekka. Om Noreg har medverka til å svekke FN-pakta sitt forbod mot bruk av makt internasjonalt bør vere eit viktig element i ei gransking.

Dag Henriksen ved Luftkrigsskulen hevdar i ein artikkel i tidsskriftet Internasjonal politikk at Noreg tok på seg oppdrag andre land ikkje ville ha fordi dei var for politisk sensitive, med fare for sivile tap. Når ein såg at desse angrepa ikkje blei sterkt kritisert i media, blei andre land også villige til å ta på seg liknande oppdrag. Noreg medverka til å utvide ramma for bombinga, og trekke krigen i ei meir brutal retning. Noreg si rolle i koalisjonen som bomba bør vere eit anna sentralt element i ei gransking av krigen.

Skal Noreg unngå framtidige brot på internasjonal lov, må deltakinga i Libya granskast grundig og debatterast. Tvedt skal ha takk for at han har fått denne skampletten på norsk historie opp på bordet igjen. Raudt vil samarbeide om å krevje ei gransking med alle ønskje om at Noreg skal vere ei kraft for fred i verda. Der politikarane ikkje vil sjå sanninga om krigsdeltakinga i auga, må opinionen presse den fram gjennom å stille dei kritiske spørsmåla.

Stopp krigen i Syria - våpenhvile og fredsforhandlinger nå

Etter fire år med krig i Syria fortsetter lidelsene for sivilbefolkninga med uforminsket styrke. Over 200.000 drepte og millioner av mennesker på flukt er fasiten. Opprøret mot Assad var legitimt, og regimets brutale svar på dette åpnet for at det utviklet seg til en borgerkrig. Den eskalerte kraftig når USA, Saudi-Arabia og andre regionale aktører blandet seg inn med våpenleveranser for å velte Assad-regimet og framskyve sine posisjoner i regionen. Russlands forsvar for sin allierte førte til en forlengelse av krigen.

Høsten 2014 startet USA bombing av mål inne i Syria. Høsten 2015 ser vi at Russland følger etter. Dette truer med å forverre konflikten. Samtidig viser det tydelig at borgerkrigen i Syria er en kamp mellom en rekke ulike land om å dominere Syria og Midtøsten. Med de enorme olje- og gassreservene som et bakteppe. Rødt var en av få stemmer i Norge som argumenterte mot USAs bombing i Irak og Syria. I dag ser vi at statsminister Erna Solberg og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg bruker Rødts argumenter fra høsten 2014 mot Russlands inngripen i Syria. Russiske bomber vil ramme sivile. Russiske bomber vil brukes som rekrutteringsargument for den såkalte Islamske staten (ISIL), og russiske bomber vil kunne føre til at sunnimuslimer slutter rekkene bak IS. Når norske politikere og NATO framfører denne kritikken av Russland, men var helt stille da USA startet sine bombetokter, viser det den skrikende dobbeltmoralen i NATOs og regjeringens politikk. Norge må si klart nei til stormaktenes innblanding i Syria, enten det gjelder USA eller Russland.

Til tross for lammelsen i Sikkerhetsrådet har FN fra starten av prøvd å forhandle fram en politisk løsning. Først Kofi Annan, og siden etterfølgerne Lakhtar Brahimi og nå Staffan de Mistura, har hatt utallige meklingsforsøk i Geneve, Moskva og Washington. Det førte til et gjennombrudd sist juli, hvor alle parter, unntatt IS og Al Nusra-fronten som ikke deltok, ble enige om forhandlinger uten forhåndsbetingelsen om at Assad måtte gå først. Sjøl om USA, nå med Tyrkia på laget, trappet opp bombingen fra 24. juli av, gikk Sikkerhetsrådets medlemmer den 17. august ut med en uttalelse hvor de oppfordrer til å følge opp de Misturas forhandlingsskisse.

Tre råd til regjeringa

Det er på høy tid at Norge begynner å spille en konstruktiv rolle i det internasjonale diplomatiet, framfor å delta i stormaktenes interessekamp i Midtøsten. Landsstyret i Rødt har tre råd til den norske regjeringa.

  1. Norge må ta avstand fra USA og Russland sin bombing i Syria og be om at de Misturas og Sikkerhetsrådets forhandlingsopplegg fra 17. august blir fulgt opp.
  2. Norge må stanse sine bidrag til USA-koalisjonens krig i Irak. Soldatene må hentes hjem.
  3. Alle norske våpenleveranser til landene i regionen, også Tyrkia, må stanses.

Likestillingsmelding i FrPs ånd

Regjeringa la fram likestillingsmeldinga fredag 9. oktober 2015. Denne bekrefter at regjeringa og likestillingminister Solveig Horne (FrP) ikke er spesielt opptatt av likestilling. Regjeringa lanserer få nye tiltak for reell likestilling, og det følger lite penger.

Vold mot kvinner, kjønnsforskjeller i lønn og inntekt, flertall kvinner i deltidsarbeid, trafficking, motstand mot sexkjøpsloven og en rekke andre viktige kvinnepolitiske saker, viser at Norge ennå ikke er et likestilt land. Det reflekterer ikke denne likestillingsmeldinga, og den gir oss heller ikke verktøy for å fremme likestilling. Viktige verktøy for å fremme likestilling fjernes også når det i meldinga står: «virkemidlene skal i størst mulig grad stimulere til resultater på en annen måte enn påbud, forbud og kvotering».

Vold mot kvinner

Nesten 10% av alle norske kvinner opplever å bli voldtatt i løpet av livet. Det har ifølge forskning ikke vært noen bedring i statistikken over kvinner som utsettes for vold fra partner siden 1983. Det er med andre ord ikke mye som tyder på at likestilling er nådd. Meldinga trekker fram krisesentertilbudet som det viktigste hjelpetiltaket for voldsutsatte i akutt krise. Likevel følger det ingen penger med til krisesentrene. Kommunene er overlatt ansvaret, og pengene fra staten er ikke øremerka.

Heltid en rettighet, deltid en mulighet

I dag jobber 177.000 mennesker i midlertidige stillinger. I helsevesenet gjelder dette over 12% av alle ansatte. Svært mange av dem som jobber deltid er kvinner. Endringa i arbeidsmiljøloven gir nå arbeidsgivere enda større mulighet til å ansette folk deltid og midlertidig. Arbeidstidsreduksjon til en normalarbeidsdag på seks timer er ikke nevnt. Det er heller ikke muligheten for å lovfeste rett til heltid. På denne måten taper kvinner inntekt, pensjon og rettigheter i arbeidslivet.

Forsvar sexkjøpsloven

10% av norske menn har kjøpt sex. Kvinner i prostitusjon i Norge er utsatt for menneskehandlere, systematisk misbruk og vold. Sexkjøpsloven, kjempet fram av kvinnebevegelsen, har redusert andelen norske menn som kjøper sex. Derfor er det viktig å forsvare loven mot angrep, samtidig som hjelpetiltak for kvinner i prostitusjon må styrkes kraftig.

Frihet fra utseendepress

Likestillingsmeldinga tar ikke opp de lidelsene unge jenter påføres av utseende- og vellykkethetspress fra selskaper som er ute for å tjene penger gjennom å spille på jenters frykt for ikke å bli likt. Merking av retusjert reklame og kamp mot et idealutseende er svært viktig for unge jenter fysiske og psykiske helse.

Høyre og FrP – en trussel mot likestilling

Likestillingsmeldinga viser tydelig hvor regjeringa står i likestillingskampen. Det er lite god politikk, og det følger enda mindre penger med. Dette viser tydelig: Vil du ha likestilling, bør du stemme noe annet enn FrP og Høyre.

Nei til bevæpnet politi

Norsk politi har nå vært bevæpnet i et år. Den midlertidige løsningen er i ferd med å bli en permanent ordning. Vi frykter at den stadige forlengelsen av den midlertidige tillatelsen til å bære våpen er en snik-innføring av en generell bevæpning av politiet. Dette til tross for at stortingsflertallet er imot en slik generell bevæpning. PST anbefaler ikke en generell bevæpning. Juristforeningen har uttalt seg imot en generell bevæpning, og det er heller ikke enighet innad i politiet.

Regjeringa påstår at politiet må få bære våpen for å avverge en terrortrussel, men det vi ser er at våpnene rettes mot den sivile befolkninga. Politiet har allerede monopol på å utøve vold mot befolkningen på vegne av staten. Når politiet nå bærer våpen på hofta, signaliserer det at makta er mer villige enn før til å bruke vold og trusler mot egen befolkning. Bevæpning av politiet gjør oss ikke tryggere, snarere tvert imot.

Et ubevæpnet politi er et samfunnsgode i seg selv. Det sender et signal om at konflikter kan løses på fredelig vis, og bygger tillit mellom politi og befolkning. Når tillatelsen til å bære våpen ble gitt, uttalte justisminister Anundsen at ingen hadde sagt til ham at de følte seg utrygge ved tanken på et politi utstyrt med våpen, så her var det ingen grunn til å tro at nordmenn flest hadde noe imot det. Dette sier kanskje mest om justisministerens manglende kontakt med folk flest. Folk flest er fornøyde med å bo i et land med lavt voldsnivå, hvor det at politiet skyter og dreper ikke er en dagligdags hendelse. Folk flest er fornøyde med å bo i et land hvor politiet kan løse konflikter og farlige situasjoner uten å ty til våpen.

Rødt vil sterkt fraråde en generell bevæpning av politiet. Gjennom å stadig forlenge den midlertidige tilstanden, er regjeringa i ferd med å innføre en tilstand hvor væpnet politi blir normalen. Dette er ikke et samfunn vi vil ha.

Våpen fører ikke til et fredeligere samfunn. Å gi politiet våpen øker sannsynligheten for tap av liv og personskader. Å gi politiet våpen øker også sannsynligheten for at kriminelle også utstyrer seg med våpen. Dermed får du en eskalerende voldsspiral. Rødt er enig med juristforeningen som uttaler at en eventuell terrortrussel i seg selv ikke gir god nok grunn til generell bevæpning av politiet, og mener det er lite sannsynlig at en slik bevæpning fører til redusert risiko for tap av liv og personskader. Snarere tvert imot, de siste månedene har vi sett flere eksempler på at politiet har skutt sivile.

Erfaringer fra de andre nordiske landene viser også at en generell bevæpning av politiet fører til at flere dør eller blir skadet under politiaksjoner. Å ty til våpen bør alltid være en siste utvei, ikke en første utvei. Dette oppnår vi først når våpnene igjen er låst inne i våpenskapene. Når stortinget nå har bestemt at politiet ikke lenger skal bære skyteklare våpen, men oppbevare ammunisjon separat er dette et steg i riktig retning, men det er ikke godt nok.

Nei til innføring av statsborgarprøve

Regjeringa foreslår å innføre krav om bestått prøve i samfunnskunnskap for godkjenning av statsborgarskap.

Eit slikt krav styrkar ikkje integreringa, men fører til auka framandgjering av nye innbyggarar. Ein del innvandrarar vil ikkje kunne klare denne prøva, og vil dermed ikkje kunne bli fullverdige medlemmar av det norske samfunnet, med dei juridiske rettar eit statsborgarskap fører med seg. Å stille krav til ferdigheiter for å gje juridiske rettar av denne typen er prinsipielt feil, og vil bidra til å styrke forskjells-Noreg. At regjeringa også foreslår at prøven må avleggast på norsk gjer at personar med lite eller ingen skulebakgrunn før dei kjem til Noreg, blir særleg utsette, og vi veit at dette i spesielt stor grad gjeld kvinner.

Hald fram med å styrke integreringa, ikkje barrierane som skil nye innbyggarar frå fellesskapet.

Google+