Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Del 5: Valgkamp

Noe av det mest konkrete og engasjerende vi gjør i Rødt er valgkamp. Valgkampen er en periode der folk generelt sett er mer opptatt av politikk enn ellers og flere er nysgjerrige på hva vi mener. Valgresultatet er en tempraturmåler på hvor stor tillit partiet og kandidatene har generelt i samfunnet. Det blir i løpet av 2015 sendt ut eget materiell om valgkampen i løpet av året. Det lages også eget materiell som tar for seg folkevalgtarbeid for de som representerer Rødt i bydelsutvag, kommunestyrer og fylkesting.

For lokallaget og fylkeslaget er det viktig å bruke valgkampen aktivt for å styrke organisasjonen. En måte å gjøre det på er å bruke praksishjulet for å lære mer av våre egne erfaringer med å organisere valgkampen. Les mer om dette på side 11. Her er noen tips til hvordan dere kan tenke rundt organisering av valgkampen:

Del 1) Før valgkampen

Lage en valgkampplan

Når man har stilt en liste er det smart å lage en plan for valgkampen. Planen bør inneholde steder man vil stå på stand, tema og antall innlegg man ønsker å sende lokalavisa, områder man vil gå på dører/dele ut i postkasser, hvilke organisasjoner/ arbeidsplasser/valgmøter man vil besøke, andre arrangement som valgkampåpning og valgvake. Det kan være lurt å dele opp planen i tre.

Del 1 er arbeidet fra lista er stilt til valgkampstart (begynnelsen av august). Dette er tid for å gjøre lista og kandidatene kjent i lokalmiljøet. Man kan få presse på at lista er vedtatt og man kan skrive leserbrev om viktige saker for partilaget. Det er lurt å plotte inn ting som å være synlige på 1. mai og andre lokale hendelser.

Dette er også tidsrommet da det er lurt å gjennomføre skolerings- og studietiltak. Alle lagsmedlemmer bør få tilbud om skolering i hovedsakene for valgkampen. Dere bør også bestemme dere for hva dere vil bestille fra Rødt sentralt.

Del 2 er selve den intensive valgkampen i august og september. Planen bør inneholde hvilke utspill dere har tenkt å komme med. Hvor dere skal stå på stand/ha valgbu. Hvilke debatter dere skal delta i. Hvem som har ansvaret for at man kan gjennomføre det, og hvem som skal delta. Det er ikke nødvendig at listetoppen ringer og spør om å få delta i en debatt sjøl om det er listetoppen som stiller i debatten.

Del 3 er arbeidet etter valgkampen. Hva skal man gjøre hvis man blir valgt inn? Hvilket tilbud skal vi gi nye medlemmer vi har verva i løpet av valgkampen. Hvem har ansvar for oppsummering?

Listestilling.

For å kunne delta i valget må vi ha stilt en liste. I kommune og fylkestingsvalg trengs det bare 7 personer for å kunne stille til valg. Lista må leveres kommunen/ fylkeskopmmunen før 31. mars kl. 1200. Flere tips til listestilling finner dere i listestillingshefte.

Program

Ideelt sett burde programmet være klart til nominasjonsmøte eller årsmøtet, så de som stiller på lista vet hva de går til valg på når de blir valgt av partiorganisasjonen. Men det er ikke uvanlig at man først rekker det etter man har valgt ei liste. I mange kommuner trenger man ikke å lage et veldig omfattende program. Det vil være nok med et fem eller ti punktprogram med lokale saker. Landsstyret vil ha bestemt en eller flere hovedsaker for valgkampen. Det bør dere ha et punkt om i programmet. Rødt har et omfattende nasjonalt arbeidsprogram og et prinsipprogram som man kan vise til hvis folk lurer på hva mer man mener om nasjonale saker.

Del 2) Under valgkampen

Synlighet i media

Råd til pressearbeidet finner dere i Del 2 av org. håndboka. Under en valgkamp kan det være nyttig at de som står øverst på lista, lagsstyret og andre sentrale personer i valgkampen har jevnlige møter for å koordinere utspill og aktiviteter. De bør sammen gå gjennom nyhetsbildet lokalt for å vurdere hva man kan reagere på eller bør mene noe om. Det vil variere lokalt hvor ofte man trenger slike koordineringsmøter. Noen steder bør man ha det daglig mens andre holder det en gang i uka. Husk å skrive referat over oppgaver og tiltak man er enige om.

Stands

De fleste steder med offentlig ferdsel er det lov å stå å dele ut flyveblad uten tillatelse. Skal man bruke lydutstyr, ha standbukk eller bord må man ofte ha tillatelse av grunneier og/eller politiet. Skal dere ha stand på et kjøpesenter ta kontakt med senterledelsen i god tid før standen. Er du i tvil om hvilke regler som gjelder, ta kontakt med kommunen. Det er ofte lurt å ha en standsansvarlig for hvert sted man skal ha stand.

Postkasseutdeling

Det er ofte lurt å ha avtalt på forhånd hvem som skal legge ut valgkampmateriell i forskjellige postkasser. Materiell fra politiske partier i en valgkamp anses som informasjon og er derfor ikke omfattet av reklamereservasjonen. Likevel blir mange med «Nei takk til reklame»-klistremerke misfornøyd med å få valgmateriell i postkassa.

Valgmøter/debatter

Det er lurt å prøve å fordele valgdebattene mellom de som står øverst på lista. Ta alltid med deg en partikamerat når du skal i debatt. Når man skal i debatt bør man undersøke på forhånd hvordan opplegget blir (hvor lange innlegg, tema, får man åpningsinnlegg og så videre). Det er lurt å sjekke om arrangøren har noen spesielle saker som er viktige for dem. Forberede seg godt ved å skrive innlegg på forhånd. Det er en god ide å øve på å holde innlegg høyt hjemme før debatten. Ukene i en valgkamp er ofte svært hektiske og bør derfor være godt planlagt.

Del 3) Etter valget

Dersom dere kom inn i kommunestyre/bydelsutvalg/ fylkestinget, må dere så fort som mulig samles og legge en plan for folkevalgtarbeidet og hvordan folkevalgtgruppa skal fungere. Det bør helst være en eller to personer som har ansvar for å forberede dette i forkant, så mye kan være klart til etter valgkampen.

Valgkampen er den perioden der vi får flest nye medlemmer. Det er derfor essensielt at laget prioriterer å så raskt som mulig følge opp de nye medlemmene og interesserte som har dukket opp i løpet av valgkampen. Arranger velkomstmøter, kafetreff og sosiale kvelder eller studiesirkler som dere kan mobilisere de nye medlemmene til.

Når valget er over så skal man også skrive en oppsummering. Den bør inneholde valgresultatet sammenlignet med sist valg (gjerne alle typer), en oversikt over hvilke aktiviteter man planla og hvilke som ble gjennomført, en oversikt over pressedekning i valgkampen. Når dette er sammenfatta kan man også forsøke på å gjøre en politisk oppsummering av valgkampen.

Den bør inneholde hvilke saker som generelt ble viktige, hvilke saker ble viktig for Rødt, og om det var noen spesielle grunner til at man gjorde det bra eller dårlig. Se gjerne hva som står om evaluering under «Praksishjulet» på side 11. Oppsummeringa skal sendes fylkesledelsen og partikontoret sentralt.

Google+