Del 5: Feminisme i partiarbeidet

«Feminisme er den radikale idéen at kvinner er mennesker»

«Feminisme er forståelsen av at det finnes strukturell urettferdighet knyttet til kjønn og et ønske om å endre dette. Feminisme betyr at kvinner og menn er like mye verdt og ergo bør de ha samme rettigheter og muligheter. Feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en kategori eller nærmest en egenskap å bli evaluert etter. Feminisme er ønsket om å sprenge alle kjønnskategorier og kjønnsstereotypier sånn at man kan velge fritt det man ønsker, uten at kjønn skal være avgjørende. Feminisme er den radikale idéen at kvinner er mennesker.»

Hentet fra Ellisiv Lindkvists blogg

Samfunnet vårt er slik innrettet at kvinner oppdras til å være mer passive enn menn. Selv i Skandinavia, hvor likestillingen har kommet lengre enn de fleste steder, er det fortsatt slik at de fleste ledere er menn, det er lettest for menn å gjøre karrière, menn høres lettere enn kvinner i debatter og lagsdiskusjoner. Så lenge samfunnet er strukturert slik, må vi regne med at dette er noe vi bringer med oss inn i partiet vårt, og derfor noe som også innenfor partiet må bekjempes aktivt.

Feminisme er et politisk spørsmål. Det er ikke noe du forstår fordi du er kvinne eller ikke kan forstå fordi du er mann. Derfor må vi behandle feminisme som andre politiske spørsmål i partiet. Vi må diskutere feministiske spørsmål, studere og underbygge argumentene med konkrete tall og fakta. Feminisme er ikke noe som bare angår kvinnene i partiet.

Kjønnskvotering

Hentet fra xkcd.com

Siden menn lettere tar på seg ledende verv, og lettere blir sett på som fremadstormende og dyktige, bruker vi kjønnskvotering for å rette opp skjevheter. Å kjønnskvotere betyr at noen får forrang på bakgrunn av kjønn. I Rødt skal halvparten av alle styrer og utvalg være kvinner.

Betyr det at menn blir urettferdig behandlet, og at man ikke velger den beste til jobben?

Den svenske feministen Nina Bjørk skriver om kjønnskvotering av kvinnelige professorer i Under det rosa teppet. De som er mot kvotering hevder at universitetet skal drive med forskning og ansette ut fra kompetanse, ikke ideologi. Det blir også sagt at kjønnskvotering er det samme som å undervurdere kvinner. Disse utsagnene tar utgangspunkt i at «virkeligheten» er verdinøytral og fri for ideologi. Når det er 93 prosent mannlige professorer, er det fordi de har mest kompetanse. Slike tanker bygger på en oppfatning av at menn og kvinner stiller likt og at skjevhetene skyldes at menn er mye smartere enn kvinner:

Hvorfor ser virkeligheten slik ut når man ser den uten briller? Ganske enkelt fordi Sverige er et patriarkat, fordi vi alle fødes til å bære en splint i øyet - en splint vi kaller «virkelighet». Fordi å se verden «slik den er», er å se et mannssamfunn uten å kalle det for det. Vi ser bare verden slik vi fikk den tildelt, og i den gaven inngikk en oppfatning om at man har bestemte privilegier ikke som kjønn, bare som kompetente kjønnsløse individer.

Kjønnskvotering skal rette opp noen av de skjevhetene kvinnediskrimineringen skaper, og dermed gjøre det lettere for kvinner å ta ledende posisjoner og makt i Rødt.

Forskjellen på formell og reell makt

Formelle posisjoner og makt må ikke forveksles. Det er et mål å ha kvinnelige ledere og kvinner som uttaler seg. Det er likevel ikke sikkert at reell makt følger lederposisjonen, at det er i stillingen makten sitter. Vi må se på virkeligheten, hvem som definerer hva som er viktige oppgaver, hvem setter dagsorden i organisasjonen, hvem blir hørt på møter. At et lag har kvinnelig leder fører ikke automatisk til at hun har mye makt eller at kvinnespørsmål havner i fokus. Uformelle maktstrukturer kan telle like mye, for eksempel samtaler mellom «viktige» folk som diskuterer sentrale spørsmål for organisasjonen, eller at ordet til visse personer veier tyngre enn ordet til en kvinne med en formell posisjon. Likestilling er ikke nødvendigvis oppnådd selv om vi har like mange kvinner og menn i ledelsen, vi må også se på praksis.

Gode grunner til å løfte frem kvinner i partiet

Det er fire hovedgrunner til å øke kvinneandelen i maktposisjoner i Rødt:

Rettferdighetsargumentet: Kvinner har rett til å delta på lik linje med menn der beslutninger tas.
Ressurs- eller nytteargumentet: Kvinner har andre erfaringer enn menn og kan derfor tilføre politikken andre perspektiver og dagsordener. Vi er også et lite parti, som ikke har råd til å gi slipp på dyktige kvinner.
Interesseargumentet: Kvinner skal være til stede i politiske forsamlinger - ikke fordi de nødvendigvis har felles interesser som kvinner, men fordi de kan ha andre interesser enn menn og selv skal artikulere sine interesser i politikken.
Politikkargumentet: Rødt er et parti som har solidaritet og likestilling blant våre kjerneverdier. Vi er mot diskriminering og undertrykkelse, og vi definerer oss som et feministisk parti. Da trenger vi dyktige og sterke kvinnelige medlemmer på alle nivå i partiet, og kvinner må være godt representert i ledelsen og på valglister.

Kvinnesamlinger og kvinnenettverk

Selv om kvinnekamp og feminisme er politiske spørsmål, og ikke bare kvinnenes ansvar, er det ofte nyttig med særegen kvinneorganisering - som for eksempel kvinnesamlinger og kvinnenettverk. Kvinnesamlinger kan bli et fristed for kvinner, hvor nye argumenter og nye tanker kan prøves ut. Kvinner trenger ofte å være enda sikrere på sine standpunkter enn menn for å kunne hevde seg, og på kvinnesamlinger kan en få diskutert både feminisme og annen politikk.

Det betyr ikke at kvinner ikke kan, og skal, hevde seg også som individer, utenfor kvinnesamlingene og uten å opptre som gruppe. Den kollektive støtten skal være tilbud, ikke tvang.

Bøllekurs

Bøllekursene tar utgangspunkt i at såkalte kvinnelige personlighetstrekk som lite selvtillit, perfeksjonistiske krav til seg selv og redsel for å bringe skam over dem hun skal representere, er samfunnsskapte og kan bekjempes gjennom felles innsats. De er en del av kvinneundertrykkingen. Slike 'personlighetstrekk' hindrer kvinner i å kaste seg frempå, ta på seg oppgaver og stå frem med det de mener. Dermed utgjør de ikke bare en personlig plage for de kvinnene som lider under f.eks. lav selvtillit. De utgjør et hinder for kvinner som gruppe. Folk som tror at de er mindreverdige, gjør ikke opprør. For å kunne kjempe sammen med andre må du ofte forandre deg – også personlig.

Bøllekursene er et middel til å styrke kampen for å forandre samfunnet, ved å gjøre kvinner mer kampklare. Bøllekursene innebærer praktisk trening i å takle utfordringer, gjensidig støtte og hjelp, innlæring av «tommelfingerregler» for å dempe angst og prestasjonshemninger. Ikke minst gir bøllekursene trening i å tørre å kaste seg frempå, å ta makt og rom, alene eller sammen andre, både i organisasjonslivet og i samfunnet ellers. Bøllekursene har stort fokus på kollektiv handling, men er i like stor grad et kurs som gir personlig og individuell endring og endringsverktøy. Alle som har vært på bøllekurs har lært noe om seg selv, sine grenser, sine utfordringer og mål. Alt dette skjer i et kollektiv, med kollektivet som hjelp og styrke.

Bøllekursene er ett praktisk tiltak. Men de illustrerer et mer alment poeng: At kvinner kan forandre seg og bli sterkere og slik kunne hevde seg mer. Denne forandringen kan jobbes frem i fellesskap med andre kvinner. Å «bølle seg opp» er derfor en ikke uviktig del av en helhetlig kvinnepolitisk linje. Det bryter ned forestillingen om at noen på magisk vis er sterke, kan slåss og lede, mens andre ikke er sånn. Det styrker også kvinners ansvar for hverandre: Å påta seg en oppgave er et kollektivt anliggende. Om en mestrer den, er også et kollektivt anliggende, fordi det krever støtte og hjelp fra andre kvinner. I «bøllinga» ligger derfor kimen til en ny, mer kollektiv oppfatning av lederegenskaper og ledelse.

Blant de som har mest erfaring med bøllekurs de siste årene er Rød Ungdom, som arrangerer bøllekurs for hundrevis av jenter hvert år. Det kan være lurt å be dem om råd og/eller hjelp hvis dere skal arrangere bøllekurs for kvinnene i lokallaget, og ikke har gjort det før.

De fem hersketeknikkene

Ingenting er så praktisk som en god teori. Professor Berit Ås identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner (og en del andre) en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, når de overses eller ignoreres.

De fem hersketeknikkene Berit Ås identifiserte er:

Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller ”overkjørt”. Usynliggjøring fratar kvinner deres selvfølelse og minner dem om at de er mindre verdt - at de er uviktige og betydningsløse.
Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når kvinners innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd; for eksempel høns og gjess, når kvinner sies å være spesielt hysteriske, får vite at de bare er seksuelt interessante eller blir karakterisert som utspekulerte hekser. Mange jenter har hørt «har du mensen, eller?» av gutter som vil drite ut jenter som engasjerer seg i en sak, og ikke alltid smiler søtt når de prater. Det er kanskje enda flere som har hørt «du er så søt når du er sint». Alt er betegnelser som vanligvis ikke brukes om menns reaksjoner.
Tilbakeholdelse av informasjon

Det å ikke få vite ting er noe av det mest frustrerende som finnes – det gjør at du føler deg dum, forvirret eller uviktig. Det å rett og slett ikke gi deg informasjon du trenger eller bør ha, er derfor en veldig effektiv hersketeknikk
Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbeltstraffing.
Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Det skjer når kvinner får høre at de ikke er dyktige og ansvarlige nok, selv om anledningen kan være at de tenker og handler annerledes enn menn gjør, eller at de ikke har kunnet skaffe seg den informasjon som mennene har.

I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle undertrykte grupper. Men de blir brukt i spesielle kombinasjoner og situasjoner overfor kvinner, på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.