Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Del 4: Møter og møteledelse

Lagsmøtene skal ha som formål å gi medlemmene mulighet til å drøfte og avgjøre aktuelle saker. Alle saker skal legges fram slik at alle forstår hva det dreier seg om. Alle opplysninger som kan bidra til å belyse en sak skal legges fram så det blir enkelt for deltakerne å ta stilling.

Et møte som holdes uten at det skrives referat er nesten bortkasta. Hvis vedtak ikke blir skrevet ned, vil de fort bli glemt. Det er lagsstyrets felles ansvar å følge opp vedtak fra møtet.

Ordliste til kapitlet

Votering eller avstemning: Å stemme over sakene som skal avgjøres på møtet.
Åpen avstemning: Foregår ved håndsopprekning.
Lukket avstemning: Skjer skriftlig, kalles også skriftlig avstemning.
Akklamasjon: Foregår ved håndklapp, og betyr at man ønsker den foreslåtte kandidaten valgt eller forslaget vedtatt.
Referat: At man skriver ned det som skjer og bestemmes på et møte. Kalles også møterapport.
Protokoll: En mer formell form for referat, som sjelden brukes i lagsarbeidet.
Saksliste eller dagsorden: Liste over de sakene som skal behandles på et møte.
Møteleder eller ordstyrer: Den som leder debatten og fører taleliste.
Årsmelding, årsrapport eller beretning: Styrets rapport om lagets virksomhet gjennom det siste året, som legges frem for årsmøtet.
Handlingsplan: Plan for arbeidet framover, vanligvis for en årsmøteperiode.
Simpelt flertall: Det forslaget som får flest stemmer blir vedtatt. Ved mer enn to forslag, kan det bety at forslag vedtas uten noe flertall bak seg. Brukes ikke i Rødt.
Alminnelig eller absolutt flertall: Et forslag må ha over halvparten av avgitte stemmer for å bli vedtatt. Blanke stemmesedler telles ikke med, heller ikke de som ved håndsopprekning avholder seg fra å stemme.
Kvalifisert flertall: Flertall av en bestemt størrelse. I Rødt to tredjedeler av de stemmeberettigede. Både avgitte stemmer, blanke og avholdende stemmer regnes med. I Rødt kreves det kvalifisert flertall på landsmøtet ved vedtektsendring og ved eksklusjon.
Rødts vedtekter slår i paragraf 18 fast at: a) Vedtak i Rødt sine organ skal skje med alminneleg fleirtal, om ikkje vedtekt seier noko anna. Om to framlegg får like mange røyster, er ingen av dei vedtatt.
...
d) Desse vedtektene kan berre endrast på landsmøte. Endring krev 2/3 fleirtal.
...
e) Lokale og regionale organisasjonsledd kan ha eigne vedtekter. Desse må ikkje bryte med dei sentrale vedtektene. Lokale vedtekter kan ankast inn for landsstyret.

Vedtektene er lagt ut på nettet på rødt.no.

Medlemsmøte

Medlemsmøtet er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene, og skal behandle alle viktige saker som kommer til laget. Medlemsmøtet er et uttrykk for medlemsdemokratiet: Det skal være medlemmene som bestemmer, ikke styret.

Medlemsmøter og årsmøter ledes av lederen i laget, med mindre en annen ordstyrer velges. Det kan være lurt å la møteledelse gå på omgang, så flest mulig får erfaring med å lede møter. Lederen ønsker medlemmene velkommen og åpner møtet. Hvis en annen enn lagslederen foreslås som ordstyrer, legges det fram for møtet til avgjørelse. Deretter leses styrets forslag til saksliste opp, og det blir spurt om noen har innsigelser til den. Vil man orientere om noe på eventuelt, melder man nå også ifra og sier hva det gjelder. Saker som meldes til eventuelt skal være orienteringssaker og ikke saker det skal gjøres vedtak på. Medlemmer som er uenig i forslaget til saksliste, kan foreslå endringer. Møtets flertall avgjør.

Hvis ingen ber om ordet, går man rett på avstemning om sakslista. Det skjer vanligvis ved at de som stemmer for forholder seg rolig, mens de som er mot styrets forslag viser det ved stemmetegn. Når ei saksliste er vedtatt, skal den følges, og sakene behandles i den rekkefølgen de er satt opp. Møtet kan likevel bestemme å endre rekkefølgen underveis, om ønsket.

Når alle saker er ferdigbehandla, avslutter ordstyreren møtet og takker for frammøtet.

Møter der det ikke gjøres vedtak På de fleste møter et lokallag arrangerer er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjøre vedtak. Dette er kanskje et studiemøte, et politisk foredrag med diskusjon eller et åpent debattmøte. Her er det ikke alltid nødvendig å ha et referat fra møte, det kan lagsstyret vurdere på forhånd. Det er likevel lurt at en har ansvar for å notere hvor mange som deltok.

Behovet for god møteledelse er likevel til stede. Møtelederen blir ikke valgt på slike møter, men har fått oppdraget fra lagsstyret. Møteleder har ansvar for å holde møteramma, introdusere innledere og føre taleliste. Hvis man benytter seg av ekstern møteleder, er det naturlig at lagsleder ønsker velkommen til møtet i starten. Det er høflig å gi innledere en symbolsk gave som takk for at de har stilt opp. Dette kan være en blomst, ei bok eller noe fra partiets nettbutikk.

Stiftelsesmøte

Når man skal starte et nytt lag, eller en ny fylkesorganisasjon, innkaller man til stiftelsesmøte. Stiftelsesmøtet er en variant av årsmøtet, men av naturlige grunner blir det ikke lagt frem beretning og regnskap. Ellers er det formelle gjerne som på årsmøtet, men man kan, om nødvendig, velge et foreløpig styre – et interimstyre – istedenfor et vanlig styre. Interimstyrets viktigste oppgave er da å forberede et vanlig årsmøte.

Årsmøte

Årsmøtet er lagets og fylkesorganisasjonens høyeste myndighet. Årsmøtet behandler regnskap og beretning, program og vedtektsendringer, handlingsplan, valg av styre og andre tillitsvalgte. Også andre saker kan tas opp, men alt som skal opp til behandling bør stå på sakslista som er sendt ut på forhånd. Alt skal gjøres kjent på forhånd, så medlemmene vet hva som skal avgjøres. Referatet fra årsmøtet skal godkjennes av styret. Lagsstyrene sender årsmøtereferatet ut til medlemmene, til fylkesstyret og til Rødt sentralt. Fylkesstyret sender referat fra fylkesårsmøtet til lagene og til Rødt sentralt.

Valgkomité

En valgkomité har stor innflytelse på hvem som skal lede organisasjonen. Medlemmene av valgkomitéen bør ha erfaring fra lagsarbeidet og kjenne lagets medlemmer.

Valgkomitéens mål er å finne best mulige kandidater til tillitsvervene i laget. En valgkomité bør først drøfte hvilke ønsker og krav den har til kandidatene. Valgkomitéen bør vurdere kandidatenes:

  • Lyst, vilje, interesse
  • Tid, kapasitet, mulighet (et ordtak er «spør den som har det travelt fra før»)
  • Samarbeidsevner
  • Erfaring og kunnskap som tillitsvalgt
  • Vilje til å lære og å utvikle seg
  • God formuleringsevne, dyktig pedagog
  • Evne til å motivere, delegere og lede
  • Kjønn, alder, klassetilhørighet
  • Minoriteter, diskriminerte grupper
  • Geografi, distrikt
  • Kontinuitet
  • Tro på egen styrke og egne standpunkt

Det er vanlig at valgkomitéen spør aktuelle kandidater om de er villig til å påta seg tillitsverv før de blir foreslått. Slik slipper man at en foreslått kandidat plutselig sier på årsmøtet at han eller hun ikke ønsker å bli valgt. Det er også rimelig å varsle de som står på valg og som komitéen ikke vil foreslå til gjenvalg, slik at det ikke blir en ubehagelig overraskelse på årsmøtet.

Valgkomitéens råd til årsmøtet bør være mest mulig entydig. Bare når valgkomitéen ikke kan komme til enighet og deler seg i en flertallsog en mindretallsinnstilling, er det aktuelt å gå til årsmøtet med forslag på mer enn én kandidat til et tillitsverv.

Valgkomitéen har en viktig oppgave: å være samlende for partiet. Det er viktig at de tenker på helhet når det kommer til innstilling. Man bør lage et forslag som man er trygg på at alle vil samle seg bak etter vedtak på møte. En innstilling bør gi plass til et mindretall, sjøl om det er klart flertall som kan ta alle plassene.

Kvotering

I Rødt er det vedtektsfesta kvotering av kvinner, og prioritering av arbeidere.

Vedtektenes § 12:
a) I alle organ innanfor Raudt, ved val av delegatar og ved nominasjon til Rødt sine vallister, skal det vere minst 50 prosent kvinner. For å sikre kvinner høgt opp på lister, bør minst annankvar kandidat vere kvinne. Unntak frå dette kan gjerast ved vedtak i landsstyret eller andre organ landsstyret gir slik myndigheit til. b) Ein skal freiste å ha ein høg arbeidarandel i alle organ.

Møteplanlegging

Til alle møter skal det lages en innkalling og ei saksliste som sendes ut på forhånd. Denne kan distribueres per epost eller brevpost. Man kan med fordel minne folk på at man har sendt ut en innkalling ved ringing, per sms eller via Facebook. Ofte foretrekker medlemmer å få beskjed om møter på forskjellige måter. Det er lurt å høre med medlemmene hvordan de helst foretrekker å få beskjed. Det er også en fordel å sette opp møtetidspunkter i god tid i forveien.

Tilgjengelighet

Når dere velger sted for møtet, er det viktig å huske at møtelokalet skal være tilgjengelig for alle, også bevegelseshemmede. Inkludert i tilgjengelighet er at det finnes et handikaptoalett. Ofte kan det være vanskelig å finne egnede lokaler som ikke koster for mye, men de fleste skoler låner ut lokaler til møter gratis eller til lav leie.

Saksliste/dagsorden

På alle møter hvor saker skal behandles og avgjøres, må det være ei saksliste (ofte kalt dagsorden). Den skal være laget på forhånd, og forelegges møtet som et forslag. Det er møtet som skal vedta sakslista. Kommer det forslag om endringer av den foreslåtte sakslista, må ordstyreren ta opp forslagene til votering (avstemning). Først når sakslista er endelig vedtatt, kan ordstyreren gå over til behandling av de sakene som står oppført.

Sakslista er en oversikt over hvilke saker som skal tas opp på møtet. Dette for at alle skal kunne forberede seg på hva som skjer på møtet, og for å holde en viss kontroll over hvordan møtet foregår.

På ei saksliste skal følgende saker alltid være med:

  • Tidspunkt for møtet (dato, dag og klokkeslett)
  • Hvor møtet finner sted
  • Godkjenning av innkalling og referat (så en kan protestere dersom saker som er meldt inn ikke er med på listen, og får sjekket at referatet fra forrige møte er riktig)
  • Eventuelt (her tas saker som ikke stod på listen, men som likevel er må tas opp. Saker som tas opp på eventuelt skal ikke være vedtakssaker, men orienteringssaker.)

På sakslista kan man også ta med: Forretningsorden (Hvis møtet har bestemte regler for gjennomføring. For eksempel begrensning i taletid, antall innlegg det er mulig å komme med, kvotering i talelista. Forretningsorden behandles i starten av møtet.)

Når et styre har bestemt en dagsorden, er det viktig at de fordeler mellom seg hvem som har ansvaret for å forberede de forskjellige sakene.

Avholdelse av møter

Ordstyrer

Ordstyreren leder møtet og har et viktig ansvar. Ordstyreren skal sørge for at møtet følger reglene som er fastlagt for møtet og sakslista. Det er ordstyreren som skal sørge for at saker blir tilstrekkelig belyst, at avstemninger foregår etter vedtatte regler og vanlig organisasjonspraksis. Ordstyreren fører ei taleliste. Ordstyreren skal lede møtet upartisk og uten hensyn til personlige sympatier og antipatier. Ordstyrer må passe på å snakke høyt og tydelig, så alle kan høre.

For å oppmuntre til breiere deltakelse i debatten på møtet, kan ordstyreren prioritere opp på talelista de som ikke har hatt ordet før. Da må ordstyreren gjøre møtet oppmerksom på dette. I Rødt er det også vanlig at kvinner prioriteres opp på talerlista, hvis det er flest menn som tegner seg. Ordstyreren må følge godt med i debatten, og hele tiden holde oversikt over hva som skjer. Ordstyrer kan avbryte talere som kommer inn på spørsmål som ikke angår saken som er under diskusjon, og skal påtale uakseptable uttrykk og personangrep.

På landsmøtet, og andre møter med to eller flere ordstyrere, må en fungerende ordstyrer som ønsker å delta i diskusjonen overlate ordstyrerplassen til en annen ordstyrer. På mindre møter kan ordstyreren delta i diskusjonen slik som de andre medlemmene. Ordstyreren skal da tegne seg på talelista og ta ordet når turen kommer. En ordstyrer må ikke misbruke ordstyrerrollen til å ta ordet for ofte, men kan selvsagt gi konkrete opplysninger og rette opp misforståelser underveis.

Saksbehandling

Ordstyreren eller styremedlemmer legger fram de ulike sakene. Hvor omfattende framleggingen bør være, avhenger av sakens omfang og hvor kjent problemstillingen er. Man bør referere ulike syn og argumenter.

Framgangsmåte:

  • Saken legges fram for møtet
  • Forslag til vedtak leses opp
  • Diskusjon
  • Eventuelle nye forslag til vedtak leveres til ordstyrer
  • Strek blir satt for diskusjonen
  • Avstemning

Taletid

Litt avhengig av hva slags møter man avholder, er det vanlig at man avtaler taletid og kjøreregler i forkant av møtene. Det er ordstyreren som tar opp saken til behandling. Til årsmøter og landsmøter er det vanlig at dette kalles forretningsorden.

Forretningsordenen er regler for å tegne seg på talerliste, hvor lang taletid man får til første innlegg og til replikker. I mindre forsamlinger nøyer man seg vanligvis med å følge de vanlige reglene for møteledelse. Under behandlingen av en sak kan det forekomme at en av møtedeltakerne ber om ordet til forretningsordenen. Hun skal da få ordet straks, og utenom tur. Den som forlanger ordet til forretningsordenen kan komme med merknader til saksbehandlingen, kritikk mot den måten møtet ledes på, forslag om begrenset taletid, protest mot foreslått avstemningsmåte og liknende. Den som får ordet til forretningsorden må fatte seg i korthet, og skal ikke diskutere innholdet i den saken som behandles.

Begrensa taletid

Dersom ordstyreren, eller noen andre, setter fram forslag om begrensa taletid, kan forslaget gå ut på at de som står igjen på talelista skal få like lang taletid, for eksempel to minutter. Det kan også være aktuelt å foreslå at de som ikke har hatt ordet tidligere skal få for eksempel fem minutters taletid, og at de som har hatt ordet før skal få to minutter. Blir et forslag om begrensa taletid vedtatt, må ordstyreren passe nøye på at taletida overholdes. Skal det behandles en sak hvor man på forhånd vet at mange vil delta i debatten, kan det være aktuelt å foreslå tidsbegrensning allerede før debatten starter, slik at alle som vil delta får lik taletid.

Å sette strek

Å sette strek er en metode som blir brukt når enten ordstyreren eller deltakerne mener at en sak er tilstrekkelig belyst. Ordstyreren er den som setter strek, enten når han selv ønsker det, eller på oppfordring fra møtedeltaker.

Før strek blir satt skal ordstyreren referere talelista og alle innkomne forslag, og spørre om noen av de som er referert på talelista ønsker å fremme forslag. Forslagene må i så fall leveres til møtelederen før vedtatt strek blir satt. Ordstyreren skal så lese opp alle forslag som ikke er referert tidligere i debatten. Ordstyreren skal så spørre om flere ønsker ordet. Det vanligste er at det gis anledning til å tegne seg på talelista i løpet av innlegget til neste taler. Dersom det ikke protesteres på at det settes strek, skal ordstyreren si fra om at strek er satt.

Etter at strek er satt kan ingen få ordet. Det er ikke tillatt å komme med nye forslag, og det er heller ikke tillatt å trekke forslag som allerede er innlevert.

Avstemning

Når debatten om en sak er avslutta, sier ordstyreren fra om at saken er tatt opp til votering (avstemning). Fra dette tidspunkt kan ingen få ordet til saken, nye forslag kan ikke settes fram og ingen kan trekke tilbake forslag som er fremmet. Når en sak er ferdig debattert og tatt opp til avstemning, må ordstyreren gjøre greie for de forslagene som foreligger, og for hvordan avstemningen skal foregå.

Er det to forslag kan enkel votering foreslås. Den foregår ved at de som stemmer for det ene forslaget forholder seg i ro, mens de som stemmer for det andre forslaget avgir stemmetegn ved å rekke ei hånd i været. Etter at det er redegjort for avstemningsmåten, ber ordstyreren forsamlingen om å foreta votering. Det er viktig at ordstyreren holder «hodet kaldt» og ordner avstemningen på riktig måte. Det er mulig å ta en arbeidspause ved krevende voteringer, slik at ordstyreren gis ro til å forberede selve avstemningen.

Når det er flere enn to forslag som står mot hverandre, blir rekkefølgen det stemmes i viktig. Hvert medlem skal ha mulighet til fremme sin mening ved avstemningen, og derfor må voteringen legges opp slik at alle får anledning til å stemme over alle forslag, og over alle deler av de forslagene som foreligger. Den vanlige måten å ordne rekkefølgen på, er å legge styrets forslag til grunn og å sette det opp mot det mest ytterliggående forslaget først.

Hvis dette faller, kan de som støtta forslaget stemme «subsidiært,» det vil si gi sin støtte til det forslaget de mener er nest best. Til slutt vil man stå igjen med det forslaget som totalt sett har størst oppslutning i møtet.

Eksempel:
Laget har diskutert vervemålsetning for 2015. Styret har foreslått at laget skal ha som mål å verve 10 nye medlemmer. Per har foreslått 25, Lise har foreslått 16 og Gunn 8 nye medlemmer. Da settes Pers forslag først opp mot styret. Faller det går man videre til Lise sitt og så til slutt Gunn sitt forslag.

Dette kan i noen tilfeller oppfattes som omstendelig. Da kan man gjøre en omvendt avstemning for å sjekke om styrets forslag har flertall. Da ber man møtet om aktivt å stemme for styrets forslag. Hvis flertallet av de med stemmerett stemmer på forslaget er det vedtatt.

Åpen eller lukka votering?

Avstemninger kan skje åpent eller lukka (hemmelig). Åpen votering foregår som regel ved håndsopprekning. Hvis den åpne voteringen gir tvil om utfallet, kan møtelederen be om kontravotering.

Det vil si at de som holdt seg i ro i den første voteringen avgir stemmetegn. På denne måten får man tall på stemmene for og mot et forslag. Hemmelig votering foregår skriftlig med stemmesedler som blir delt ut. Det er gjerne i forbindelse med valg at det forlanges skriftlig votering, men også i andre saker kan det forekomme at noen gir uttrykk for ønske om hemmelig votering.

Ved skriftlig votering er det viktig at møtelederen gir klar beskjed om hva som skal skrives på stemmeseddelen. Er det valg som foregår, bør navnene på de som er foreslått helst skrives opp på ei tavle eller liknende, slik at møtedeltakerne har klart for seg hvem som er foreslått. Når stemmesedlene er samla inn, spør ordstyreren om alle har avgitt stemme. Hvis ingen melder seg, erklærer ordstyreren avstemningen for avslutta. Så kan stemmene telles opp. Det vanlige er at det velges et tellekorps som gjør dette. Når stemmene er talt opp, informerer ordstyreren møtet om resultatet.

Utsettelsesforslag

Hvis det blir satt fram forslag om å utsette en sak, skal det alltid stemmes over utsettelsesforslaget først. Blir det diskusjon om et utsettelsesforslag, skal denne diskusjonen begrenses til om saken utsettes eller ikke. Når det er fremmet utsettelsesforslag, kan ordstyreren sette det under avstemning straks.

Det forekommer ofte at det blir satt fram forslag som i realiteten er utsettelsesforslag. Det kan bli foreslått at det oppnevnes en komité til å utrede saken nærmere før den blir tatt opp til endelig avgjørelse. Det kan bli foreslått at saken sendes tilbake til styret for nærmere utredning, eller at det skal innhentes en juridisk betenkning før saken blir realitetsbehandlet.

Hvis det blir stemt over disse forslagene hver for seg, risikerer man at ingen av dem får flertall. Det er bedre å avgjøre om saken skal utsettes først. Hvis det blir resultatet, kan møtet stemme over hvert av utsettelsesforslagene.

Avstemningsrekkefølge

Det er en vanlig regel at det skal stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvilket forslag som er det mest ytterliggående, men da får møtelederen forsøke å avgjøre det etter beste skjønn, eventuelt ta en pause i forhandlingene for å få ordnet avstemningsrekkefølgen. Er det satt fram forslag om å avvise en sak, skal dette forslaget behandles før de som går ut på å fremme saken. I bevilgningssaker skal det stemmes over det største beløpet først. Blir det i en sak satt fram forslag om endring i hovedforslaget, skal endringsforslaget settes under votering først.

Alminnelig flertall

Et forslag har fått alminnelig flertall når det har fått flere stemmer enn de andre forslagene til sammen. I Rødt kreves alminnelig flertall for både vedtak og valg, med mindre vedtektene fastslår kvalifisert flertall. For gyldig valg kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer (alminnelig flertall). Hvis det foreligger forslag på flere kandidater, må en kandidat aleine oppnå flere stemmer enn de andre kandidatene har til sammen for å bli valgt. Oppnår man ikke dette ved første avstemning, må det foretas ny avstemning (bundet omvalg), og da mellom de to kandidatene som ved første votering fikk flest stemmer.

Stemmelikhet

Hvis to kandidater får like mange stemmer i et personvalg, skal valget avgjøres ved loddtrekning. Ved stemmelikhet i andre saker som skal avgjøres, blir forslaget regnet som forkastet. Da kan forslaget selvsagt tas opp igjen på et nytt møte.

Redaksjonskomité

Om det i et møte har kommet mange forslag i en sak, kan det være nyttig å velge en redaksjonskomité, og oversende forslagene til denne. Det er ofte slik at flere forslag uttrykker omtrent det samme. En redaksjonskomité kan i slike tilfeller vurdere nyansene, arbeide forslagene sammen, og dermed forenkle avstemningen. Også i forbindelse med resolusjoner og uttalelser hvor det er dissenser, kan en redaksjonskomité være praktisk. Det er fornuftig å vurdere behovet for eventuelle redaksjonskomité før et møte, slik at medlemmer kan foreslås og spørres på forhånd. På landsmøter blir det valgt redaksjonskomitéer ved konstitueringen av møtet.

Referat og protokoll

Ofte brukes referat og protokoll litt om hverandre. Av og til kalles det også møterapport. Det som skiller protokoll og referat er at protokollen ikke gjengir hva som sies i en sak, den gjengir kun saksgangen. I et referat gjengir du også hva som blir sagt, men ikke nødvendigvis vedtas. Møter hvor hensikten er å ha idemyldring eller å få generelle innspill til noe, uten å gjøre vedtak, bør man føre referat fra.

Protokoller er en viktig del av et godt og systematisk organisasjonsarbeid. Med et god protokoll vet man hva som har skjedd på et møte. Protokoll fra årsmøtet er aller viktigst. Protkollen skal på en korrekt, saklig og oversiktlig måte gjengi hva som har foregått på møtet.

Det er sekretærens oppgave å skrive protokoll fra møtene. Sakene nummereres som i sakslista. Protokollen skal være kort, men det skal kunne leses av folk som ikke kjenner saken, slik at disse kan danne seg et bilde av hva de enkelte sakene dreier seg om og hvilke vedtak som er fatta. Protokollen bør sendes ut til styremedlemmene seinest to uker etter at møtet ble avholdt.

Det lønner seg å samle papirene i en perm (både sakslister og protokoll), slik at en har god oversikt over hva som har skjedd.

Råd for god protokollføring:

Protokollen forteller hva slags møte det gjelder, med dato og sted for møtet. For styremøter skal det føres inn hvilke styremedlemmer som er til stede, hvem som har meldt forfall og hvilke varamedlemmer som møter for dem. Dersom medlemmer kommer etter at møtet er begynt, eller går før det er slutt, skal dette føres inn i protokollen. Det skal gå fram av protokollen om forsamlingen har godkjent at møteinnkallingen er i samsvar med vedtektene. Godkjent saksliste for møtet føres inn. Om det gjelder et medlemsmøte, skal det gå fram hvem som velges til møteleder og sekretær. Sakene føres inn i den rekkefølgen de blir behandla.

Møtedeltakerne skal ha mottatt saksdokumentene i rimelig tid før møtet. Som regel er de forskjellige saksdokumentene utstyrt med saksnummer, og inneholder også forslag til vedtak – noe som forenkler sekretærens arbeid.

Sekretæren må føre inn alle forslag som blir framsatt med forslagsstillerens navn, også forslag som blir trukket eller forkastet. Alle avstemninger må registreres med stemmetall for og imot de forslag som det voteres over. Ved skriftlig votering må også eventuelle blanke stemmer registreres. Alle vedtak må gå klart fram av protokollen.

Foredrag og diskusjoner skal ikke refereres, men navnene på de som deltar i diskusjonene kan tas med. Protokolltilførsler fra for eksempel et mindretall som ønsker å gi en begrunnelse for sin stemmegivning, bør tas med når det blir satt fram krav om det.

Sekretæren må sørge for at styreprotokollen blir undertegnet av samtlige styremedlemmer som har deltatt på møtet. Protokoll fra medlemsmøter skal undertegnes av ordstyrer (møteleder) og sekretær, eller av de som velges til å undertegne protokollen.

Eksempel på protokoll:

Protokoll for styremøte i Rødt Gol

3. mai 2015 kl 20:00.
Sted: Folkets hus i Gol, tantegata 2
Tilstede: Tom Valen, Kjersti Bakke, Anders Bø, Kari Nordjord.
Forfall: Lise Olsen
Protokollskriver: Anders Bø

Forslag til saksliste ble godkjent:

  1. Protokoll fra styremøte 31. mars
  2. Henvendelser
  3. Økonomirapport
  4. Valgkampen 2015
  5. Eventuelt

Det ble ikke meldt saker under pkt. 5 eventuelt.

Sak 1. Protokoll fra styremøte
Protokollen er sendt ut og referert. Kjersti gjorde møtet oppmerksom på at hun ikke var til stede. Vedtak: Prokollen godkjent med merknad om at Kjersti Bakke hadde forfall.

Sak 2. Henvendelser
Vi har motatt ny organisasjonsbok fra Rødt sentralt. Vedtak: Vi bestiller fire hefter og setter av tid på styremøtene til å gå i gjennom boka.

Sak 3. Økonomirapport
Vi har mottatt valgkampstøtte på kroner 5000 fra Fagforbundet. Vedtak: Valgkampbudsjettet økes med 5000 kroner. Kasserer Kari Nordfjord kommer med revidert forslag til valgkampbudsjett på neste møte.

Sak 4. Valgkampen 2015
Etter innledning ved Tom Valen diskuterte vi hvordan følge opp plan for valgkampen. Vedtak: Kjersti Bakke undersøker mulighetene for å ha stand på kjøpesenteret. Tom Valen tar kontakt med kommunen for å sette valgbu i Gågata. Kjersti og Tom innkaller laget til studiemøte om «forskjells-Gol».

Møtet avsluttet kl. 21:30.

Oppfølging av vedtak

De fleste vedtak bør inkludere hvem som skal utføre vedtaket. Sekretær bør snarest mulig etter møtet få sendt ut protokollen så alle blir mint på hva de har tatt på seg av oppgaver.

Leder og sekretær bør sette seg sammen etter møte er avholdt for å fordele oppfølging av de som har tatt på seg oppgaver. I utgangspunktet bør saker der intet annet er bestemt og noen er tildelt en oppgave følges opp på kommende styremøte. Hvis man har mange saker eller det ikke er hensiktsmessig at en sak går igjen på sakslista bør styret lag en plan for hvilke møter som skal behandle hvilke saker. Da unngår man at saker blir glemt og ikke avslutta. Gjøres det vedtak i saker der man ikke plasserer utfører ansvaret ligger ansvaret hos de som har det som en naturlig del av sitt styreverv (eksempel: En bevilgning utføres av kasserer).

<å>Andre vedtak er det leders ansvar å utføre eller be noen utføre oppgaven.

Det bør være en fast rutine å gå igjennom vedtak gjort på nasjonalt eller fylkesnivå for å se om dette er noe som skal følges opp lokalt. Vedtak fra Landsmøtet finnes i landsmøteboka og vedtak fra Landsstyret sendes ut på lagslederlista etter at protokollen fra møtet er klar.

Uenighet og respekt

Vi har alle mye å lære når det gjelder å bruke uenighet konstruktivt. De som utgjør flertallet i en sak, må lytte til mindretallet og prøve å forstå hva mindretallet snakker om. De som er i mindretall må oppmuntres til å formulere og fremme sine synspunkter. I Rødt skal uenighet være en kilde til gode prosesser som fører til utvikling av bedre politikk og praksis. Et parti der uenighet betyr å kjempe for å vinne over de som har et annet syn, er dømt til å stampe i intern strid.

Vi skal ikke være redde for saklig kritikk verken internt eller eksternt, men bruke den for å forbedre oss og drive arbeidet framover. Det er lettere sagt enn gjort, men et viktig prinsipp for Rødt.

Google+