Del 4: Engasjement og verving

Engasjement

God aktivitet, et godt sosialt miljø og å se at lagsarbeidet gir resultater er viktig for å skape engasjement. Engasjerte medlemmer er aktive, finner løsninger og tar ansvar.

Ta utgangspunkt i lagsmedlemmenes erfaringer og bruk samtaler og gruppearbeid for å få frem hva som engasjerer folk i laget. Hva som engasjerer og hva man engasjerer seg i er ulikt for forskjellige folk, men det er en del felles trekk:

Hva skaper engasjerte medlemmer?

Å slippe til med idéer og tanker. Ikke alle idéer er mulig å bruke videre, men alle medlemmer må bli hørt og tatt på alvor.
Å merke at dine meninger og din stemme betyr noe. Et fungerende lagsdemokrati, at medlemmene bestemmer, betyr mye for engasjementet.
Følelsen av fellesskap, det at medlemmene i laget går i samme retning.
At lagsarbeidet er meningsfylt, med bra aktivitet og nye medlemmer.
Å delta i aktiviteter man synes er nyttige.
Å lære nye ting og å bidra med kunnskap.
Å være sammen med positive og engasjerte lagsmedlemmer.
Å nå målene laget har satt seg.

Hva dreper engasjement?

Å oppleve at nye idéer kveles eller ikke tas på alvor.
At medlemsdemokratiet i laget ikke virker, og at noen få bestemmer alt.
Hvis laget er splittet, og ikke samarbeider.
Opplevelse av at tradisjonene står i veien for nyskapning.
Aktiviteter som er dårlig planlagt og mislykkes.
Å være omgitt av pessimister og folk som sprer negative holdninger.

Realistiske mål

Å oppnå mål skaper entusiasme . Det betyr at det er viktig å sette oppnåelige, realistiske mål for lagets arbeid. Tenk gjennom mål og planer, og pass på at dette er noe dere kan greie! Det betyr ikke at man ikke kan sette vanskelige mål, som krever mye arbeid – bare at hvis man jobber mye, så skal det være mulig å lykkes. Det er også viktig å gi rom for nye idéer og forslag som ikke nødvendigvis er forankret i en plan, men som kan utløse nytt engasjement og aktivitet i laget. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, så det er viktig å kunne reagere hvis en ny situasjon oppstår, eller en ny idé gir mulighet for fremgang.

SMARTE mål

Spesifikke ‒ Målbare ‒ Akseptable ‒ Relevante ‒ Tidsbestemte ‒ Etterprøvbare

Metoden SMARTE mål er populær i næringslivet, men kan på tross av det være nyttig når man skal sette mål for lagsarbeidet. Kort oppsummert beskriver metoden egenskaper målene bør ha hvis man skal kunne lykkes:

Er målet spesifikt?
For at målet skal bli spesifikt og konkret, må dere si akkurat det dere mener og nøyaktig hva dere vil oppnå.
Er det målbart?
Det andre kravet er at det må være målbart. Dere må kunne telle eller vurdere resultatet på en eller annen måte.
Er det akseptabelt og realistisk?
Tredje krav er at det må være akseptabelt og realistisk i forhold til ressursene. Er det mulig å oppnå dette målet med lagets gode egenskaper og begrensninger? Enkelte utfordrer virkeligheten og greier å realisere tilsynelatende helt urealistiske mål. Det er dere som avgjør hva som er realistisk.
Er det relevant?
Er det relevant for laget? Dette er to ting: Både at det er en sak man faktisk kan påvirke, og at det er relevant i forhold til lagets oppgaver.
Er målet tidsbestemt?
For det femte må man sette det man vil oppnå inn i en tidsramme. Hvert mål må være knyttet til en fullføringsdato. Datoer setter en tidsramme for måloppnåelsen og hindrer målet i å smuldre opp.
Er det etterprøvbart?
Er det mulig å vurdere det etterpå, og avgjøre om man har lykkes eller ikke, og hvorfor?

Det er klokt i å se på tidsskjemaet med jevne mellomrom for å vurdere om rammen dere har satt, fremdeles er rimelig. Er den ikke det, forandrer dere den.

Mål og verdier

Blant Rødts verdier er å bygge på arbeideklassens interesser, solidaritet, feminisme, rettferdighet, aktivisme, internasjonalisme, kampvilje og det revolusjonære ønsket om å skape en bedre verden.

Målet vårt er en verden uten undertrykkelse, utbytting og krig - det klasseløse samfunn.

Det er disse verdiene og dette målet som gjør at vi har funnet sammen for å jobbe for en annen og bedre verden. Dette er også mye av grunnlaget for engasjementet og entusiasmen i partiet.

Aktive medlemmer

Det er ikke ledelsen som er partiet Rødt. Det er medlemmene, lagene, fylkesledelsene - og den sentrale ledelsen. Lagene må være levende enheter med makt i partiet, og med en drivende rolle i den lokale klassekampen. Uten at medlemmene tar eierskap til partiet, løser oppgaver, organiserer og bestemmer, får vi ikke et revolusjonært parti. Når du ser en oppgave som står uløst - tilby deg å løse den eller kom med forslag om hvordan den kan løses. Aktivitet gir innflytelse og eierskap, og slik må det være i et revolusjonært parti.

Uenighet og respekt

Vi har alle masse å lære når det gjelder å bruke uenighet konstruktivt. Flertallet i en sak må evne å lytte til mindretallet og prøve å forstå hva mindretallet snakker om. Mindretallet må oppmuntres til å fremme sine synspunkter og må bli tatt på alvor, slik at det er meningsfylt å fremme sitt syn med håp om å kunne få de andre til å forstå. Et parti der uenighet betyr å kjempe for å vinne over de andre - ikke prøve å forstå for å utvikle bedre politikk og praksis - er dømt til å stampe i intern strid.

Vi skal ikke være redde for kritikk verken internt eller eksternt, men bruke den for å forbedre oss og drive arbeidet framover. Det er lettere sagt enn gjort, men det er viktig å klare det.

Å gi konstruktiv kritikk

Det er vanskelig å kritisere uten å såre, og kritikk utløser ofte forsvarsmekanismer hos den som blir kritisert. Hvis man ikke føler seg trygg på egen dyktighet, på at man er akseptert og blir anerkjent, er det lett å gå i forsvar overfor kritikk - spesielt hvis den handler om personlige handlinger og personlig ansvar.

Alle mennesker har et behov for å bli sett på en positiv måte. Vi ønsker å bli sett for det vi gjør bra. En måte å vise at du ser andre, er å ta med det som er positivt når du gir kritikk. ”Jeg synes du er flink, men akkurat nå har du gjort en feil”. Eller: ”Du er effektiv og arbeidsom, men av og til synes jeg at du er for slomsete”. Blir du samtidig minnet på at du er verdsatt, er det lettere å ta imot kritikken.

Den som kommer med kritikken bør forsøke å ordlegge seg slik at kritikken ikke blir sårende og vanskelig å takle. Unngå å peke på negative trekk ved personen, personlig kritikk er alltid sårende. Kritisér heller handlinger, og prøv både å finne noe bra som kan roses, og å beskrive hvordan handlingen kan utføres bedre neste gang.

Sandwich-metoden for konstruktiv kritikk

En populær metode som er enkel å huske er sandwich-metoden - å pakke inn kritikken ved å si noe positivt før og etter. (I USA kalles dette hamburgermetoden.)

Oppskriften på en "kritikk-sandwich" er altså å begynne med noe personen du kritiserer har gjort bra - "Flott at du laget den løpeseddelen!" - det er første brødskiven.

Så kommer fyllet i sandwichen, kritikken og en anvisning på hva som kan gjøres bedre i fremtiden: "Men det var dumt at du ikke diskuterte det med resten av oss før du trykket den opp. Gjør det en annen gang."

Deretter kommer siste brødskive: "Du er tydeligvis veldig flink til å lage løpesedler - den var godt formulert og så fin ut. Håper du vil fortsette med det."

Noen ting å tenke over før du kritiserer:

Er kritikken konstruktiv? Her er noen andre ord for "konstruktiv": Positiv, hjelpsom, produktiv, nyttig og praktisk.
Hvorfor kritiserer jeg? Er det for å være hjelpsom, eller fordi jeg er en sur drittsekk?
Er kritikken nødvendig og relevant? Er dette viktig, og har det noe å gjøre med det arbeidet vi gjør? Er det nødvendig å bruke tid på dette?
Til slutt: Har jeg merket meg minst to ting å rose før jeg begynner med kritikken?

Har du gått gjennom listen og kravene er oppfylt, så kan du lage din "kritikk-sandwich".

Saklig diskusjon

Filosofen Arne Næss har satt opp seks normer for en saklig diskusjon:

Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
Unngå tendensiøse gjengivelser
Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
Unngå tendensiøs flertydighet
Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Tendensiøs: Ensidig, forutinntatt, partisk, subjektiv, urettferdig, usaklig.

Kreativitet og nye idéer

Det er alltid mange hindre for kreativitet. Utfordringen er å slippe kreativiteten løs. Kreativitet er nytenking og nyskapende løsninger – å slippe fri fra vaner og inngrodde forestillinger om hvordan ting skal være. Vi trenger kreativiteten, enten det gjelder å finne løsninger på nye problemer og utfordringer, eller å finne nye løsninger på gamle.

Idédugnad – idémyldring – idésprut

Kjært barn har mange navn, og det engelske «brain storming» har mange norske oversettelser. Grunnidéen bak idédugnaden er å slippe frem idéer uten de stengslene vi normalt setter opp for å filtrere idéene våre.

Under en idédugnads første fase finnes ikke dårlige idéer, alt skal med. Metoden egner seg for problemstillinger hvor en trenger lite faktagrunnlag, eller for grupper hvor utgangspunktet og fakta er kjent for dem som deltar.

Mål: Få opp flest mulig (nye) ideer, bli inspirert av hverandre.

Møteleder orienter kort om hva det ønskes å få ideer til. Deretter bes deltakerne om å komme med ideer. Disse skrives ned fortløpende og "usensurert" på flip-over eller tavle.

Regler som dere må holde dere til mens idéer skapes:

Alle idéer skal skrives opp.
Kritikk er ikke tillatt
Enhver idé er et positivt bidrag. Vis gjerne entusiasme for andres idéer. ”Ja! Og…” ikke ”Nei, men… ” eller ”Ja, men…”

Møtelederen må være veldig rask til å skrive så alle kan kaste fram idéer etter hvert som de kommer. Vær evt. 2 personer. Når spruten dabber av skal alle idéer leses opp og eventuelt forklares, og så er tiden kommet for å sortere og velge. Er det veldig mange idéer kan det være lurt at møteleder + en person til sorterer først, mens deltakerne tar en pause.

Diskusjon i fellesskap etterpå: Hvilke idéer er mest lovende? Hvilke idéer kan kombineres? Hvilke ideer trenger mer fakta for videre bearbeiding?

Å verve nye medlemmer

Engasjement og aktivitet er det beste grunnlaget for verving. Engasjerte og entusiastiske Rødt-medlemmer som kan snakke om et lag som aksjonerer og debatterer, har et godt grunnlag for å verve flere medlemmer. Gjennom aktivitet møter man folk, viser frem Rødt og får et meningsfylt politisk arbeid å be folk med i. Folk som er stolte av partiet sitt er mer overbevisende enn de som er lett unnskyldende og litt pinlig berørt.

Det kan være mange hindre for å melde seg inn, selv med gode aktiviteter og viktige verdier og mål. Vet folk om Rødt-laget og hva vi gjør? Hvor synlige er vi og hvordan er vi synlige? Tar vi godt imot nye medlemmer, gir dem oppgaver og inkluderer dem i diskusjoner og aksjoner? Får medlemmene slippe til med idéer og meninger eller alt alt bestemt på forhånd av noen få erfarne?

Metoder og teknikker

Verving er noe veldig personlig. Det gjelder å finne sin egen stil og sitt eget tempo. Det tar tid. Ikke mas for mye på folk, det kan gi motsatt effekt!

Snakk med folk! Finn ut hva de interesserer seg for. Forsøk å diskutere politikk på et hverdagslig plan. Da har alle noe å si, selv en person som er overbevist om at hun ikke har noen mening. Hør på hva folk har å si, du kan lære minst like mye av dem som de av deg. Lytt! Ta folk på alvor. Ikke vær belærende, selv om de sier noe du er uenig i.

Et bra tips

Ta en ringerunde til tidligere medlemmer og spør om de vil bli med igjen – Rødt Moss hadde stort hell med en slik ringerunde, de fikk 15 eks-medlemmer til å melde seg inn igjen med denne metoden.

Bra vervesteder:

Demonstrasjoner
For det første er personen allerede såpass engasjert i en sak at hun faktisk kommer til demonstrasjonen. For det andre har dere et tema å snakke om som begge bryr seg om.
På konferanser
Her gjelder mye av det samme som for demonstrasjoner.
I andre organisasjoner
Det er lettere å verve engasjerte folk enn uengasjerte folk. En person som er medlem i en annen organisasjon vil allerede gjøre noe. Å få folk til å skjønne at det til slutt kanskje trengs noe mer for å få til noe er da ikke så utenkelig.
På jobben
Her er det mange mennesker som du møter hver dag. Å se seg ut noen personer som man av og til snakker om politikk med kan være lurt.
Blant venner og naboer
Å verve venner og naboer kan være vanskelig. Man vil kanskje ikke alltid være «den politiske» som har sterke meninger om alt. Om du vil prøve eller ikke må du bestemme selv.
På stands
Prøv å få til en samtale med folk når du deler ut løpesedler eller Rødt Nytt. Ikke bare gi dem bort, men si noen ord i tillegg.

Liten sjekkliste for verving:

Har de som skal verve nye medlemmer kunnskaper om Rødt og evne til å overbevise andre?
Hva er det beste med Rødt - aktiviteter og verdier?
Hvem er målgruppen, og hva interesserer de seg for?
Hva vil vi legge vekt på når vi forteller om Rødt?

Ta vare på hverandre

Vi verver ikke nye medlemmer for vervingens skyld, men for å få flere medlemmer i Rødt. Da er det viktig å også huske på å ta vare på de medlemmene vi har, så vi ikke mister dem. Mye av det som står om engasjement tidligere i denne delen kan hjelpe med å få folk til å bli i laget og gjør partiarbeidet meningsfylt og givende. Det dreier seg om å skape et aktivt, trivelig og inkluderende miljø hvor alle medlemmene både kan føle seg hjemme og føle at de får utrettet noe. Husk at det er lettere å beholde et gammelt medlem enn å skaffe nye, og er det utrivelig og ukameratslig i laget vil også de nye medlemmene forsvinne etterhvert.

Lokallag

Menu