Lagsmøter

Et møte skal ha et formål og en mening. Man skal ikke arrangere møter bare for møtets skyld. De vanlige organisasjonsmøter skal ha som formål å gi medlemmene mulighet til å drøfte og avgjøre de saker som er aktuelle.

Alle saker skal legges frem slik at alle forstår hva det dreier seg om. Alle opplysninger som kan bidra til å belyse en sak skal legges frem så det blir enkelt for medlemmene å ta stilling.

Et møte som avholdes uten å skrive referat er nesten bortkastet. Hvis vedtak ikke blir skrevet ned vil de fort bli glemt.

Medlemsmøter

Medlemsmøtet er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene, og skal behandle alle viktige saker som kommer til laget. Medlemsmøtet er også et uttrykk for medlemsdemokratiet: Det skal være medlemmene som bestemmer, ikke styret.

Medlemsmøter og årsmøter ledes av lederen i laget, med mindre en annen ordstyrer velges. Det kan være lurt å la møteledelse gå på omgang, så flest mulig får erfaring med å lede møter. Lederen ønsker medlemmene velkommen og erklærer møtet startet. Hvis en annen enn lagslederen foreslås som ordstyrer, legges det frem for møtet til avgjørelse. Deretter leses styrets forslag til dagsorden opp, og det blir spurt om noen har innsigelser til den. Medlemmer som er uenig i forslaget til dagsorden, kan foreslå endringer. Møtets flertall avgjør.

Hvis ingen ber om ordet, går man rett på avstemning om dagsorden. Det skjer vanligvis ved at de som stemmer for, forholder seg rolig, mens de som er mot styrets forslag viser det ved stemmetegn. Når en dagsorden er vedtatt, skal den følges, og sakene behandles i den rekkefølgen de er satt opp på dagsordenen. Møtet kan likevel bestemme å endre dagsordenen underveis, om ønsket.

Når alle saker er ferdigbehandlet, avslutter ordstyreren møtet og takker for fremmøtet.

Årsmøtet

Årsmøtet er lagets høyeste myndighet. Årsmøtet behandler regnskap og beretning, program og vedtektsendringer, handlingsplan, valg av styre og andre tillitsvalgte. Også andre saker kan tas opp, men alt som skal opp til behandling bør stå på dagsordenen som er sendt ut på forhånd. Dagsordenen til et årsmøte skal ikke ha noe eventuelt-punkt, alt skal bekjentgjøres på forhånd så medlemmene vet hva som skal avgjøres. Referatet fra årsmøtet skal godkjennes av styret, og så sendes ut til medlemmene og sendes til Rødt sentralt (lokallag sender også referatet til fylkesstyret).

Stiftelsesmøte

Når man skal starte et nytt lag, innkaller man til stiftelsesmøte. Stiftelsesmøtet er en variant av årsmøtet, men av naturlige grunner blir det ikke lagt frem beretning og regnskap. Ellers er det formelle gjerne som på årsmøtet, men man kan, om nødvendig, velge et foreløpig styre – et interimstyre – istedenfor et vanlig styre. Interimstyrets viktigste oppgave er da å forberede et vanlig årsmøte.

Møteledelse

Ordstyrer

Ordstyreren leder møtet, og har et viktig ansvar. Ordstyreren skal sørge for at møtet følger de regler som er fastlagt for møtet og dagsorden. Det er ordstyreren som skal sørge for at saker blir tilstrekkelig belyst, og at avstemninger foregår etter vedtatte regler og vanlig organisasjonspraksis. Ordstyreren fører talelisten. Ordstyreren skal lede møtet upartisk og uten hensyn til personlige sympatier og antipatier. Ordstyrer må passe på å snakke høyt og tydelig, så alle kan høre.

For å oppmuntre til bredere deltakelse i debatten på møtet kan ordstyreren prioritere opp på talelisten de som ikke har hatt ordet før. Da bør en gjøre møtet oppmerksom på dette. I Rødt hender det også at kvinner prioriteres opp på talerlisten, hvis det er flest menn som tegner seg. Ordstyreren må følge godt med i debatten, og hele tiden holde oversikt over hva som skjer. Ordstyrer kan avbryte talere som kommer inn på spørsmål som ikke angår saken som er under diskusjon, og skal påtale utilbørlige uttrykk og personangrep.

På landsmøtet og andre møter med to eller flere ordstyrere, må en fungerende ordstyrer som ønsker å delta i diskusjonen overlate ordstyrerplassen til en annen ordstyrer. På mindre møter kan ordstyreren delta i diskusjonen slik som de andre medlemmene. Ordstyreren skal da tegne seg på talelisten og ta ordet når turen kommer. En ordstyrer må ikke misbruke ordstyrerrollen til å ta ordet for ofte, men kan selvsagt gi konkrete opplysninger og rette misforståelser.

Saksbehandling

Ordstyreren eller styremedlemmer legger frem de ulike sakene. Hvor omfattende fremleggingen bør være , avhenger av sakens omfang og hvor kjent problemstillingen er. Man bør referere ulike syn og argumenter.

Fremgangsmåte:

• Saken legges frem for møtet

• Forslag til vedtak leses opp

• Diskusjon

• Eventuelt flere forslag til vedtak

• Strek blir satt for diskusjonen

• Avstemning

Dagsorden/saksliste

På alle møter hvor saker skal behandles og avgjøres, må det være en dagsorden (ofte kalt saksliste). Den skal være laget på forhånd og forelegges møtet som et forslag. Det er møtet som skal vedta dagsordenen. Kommer det forslag om endringer av den foreslåtte dagsordenen, må ordstyreren ta opp forslagene til votering (avstemning) på vanlig måte. Først når dagsorden er endelig vedtatt, kan ordstyreren gå over til behandlingen av de sakene som står oppført på den.

Dagsordenen er en oversikt over hvilke saker som skal tas opp på møtet. Dette for at alle skal kunne forberede seg på hva som skjer på møtet, og for å holde en viss kontroll over hvordan møtet foregår.

På en dagsorden skal følgende saker alltid være med:

• Tidspunkt for møtet (dato, dag og klokkeslett)

• Hvor møtet finner sted

• Godkjenning av innkalling og referat (så en kan protestere dersom saker som er meldt inn ikke er med på listen, og får sjekket at referatet fra forrige møte er riktig)

• Eventuelt (her tas saker som ikke stod på listen, men som likevel er må tas opp)

Forretningsorden

Litt avhengig av hva slags møter man avholder er det vanlig at man avtaler taletid og kjøreregler i forkant av møtene. Det er ordstyreren som tar opp saken til behandling. Til årsmøter og landsmøter er det vanlig at dette kalles forretningsorden.

Forretningsordenen er regler for å tegne seg på talerliste, hvor lang taletid man får til første innlegg og til replikker og så videre. I mindre forsamlinger nøyer man seg vanligvis med å følge de vanlige reglene for møteledelse. Under behandlingen av en sak kan det forekomme at en av møtedeltakerne ber om ordet til forretningsordenen. Han skal da få ordet straks og utenom tur. Den som forlanger ordet til forretningsordenen kan komme med merknader til saksbehandlingen, kritikk mot den måten møtet ledes på, forslag om begrenset taletid, protest mot foreslått avstemningsmåte o.l. Den som får ordet til forretningsorden må fatte seg i korthet, og har ikke adgang til å diskutere realiteten i den saken som behandles.

Begrenset taletid

Dersom ordstyreren eller noen annen setter fram forslag om begrenset taletid, kan forslaget gå ut på at samtlige etterfølgende talere skal få like lang taletid f.eks. to minutter. Det kan også være aktuelt å foreslå at de som ikke har hatt ordet tidligere skal få f.eks. fem minutters taletid, og at de som har hatt ordet før skal få to minutter. Blir et forslag om begrenset taletid vedtatt, må ordstyreren passe nøye på at taletida overholdes. Skal det behandles en sak hvor man på forhånd vet at mange vil delta i debatten, kan det være aktuelt å foreslå tidsbegrensning allerede før debatten starter, slik at alle som vil delta får tildelt lik taletid.

Å sette strek

Å sette strek er en metode som blir brukt når enten ordstyreren eller deltakerne syns en sak er tilstrekkelig belyst. Strek kan settes etter forslag fra ordstyreren eller møtedeltagere. Ordstyreren legger frem forslaget for møtet og hører om møtet kan godkjenne dette.

Før strek blir satt skal ordstyreren referere talelisten og alle innkomne forslag og spørre om noen av de som er referert på talelisten ønsker å fremme forslag. Forslagene må i så fall leveres til møtelederen før strek blir vedtatt satt. Ordstyreren skal så spørre om flere ønsker ordet. Det vanligste er at det gis anledning til å tegne seg på talelisten i løpet av innlegget til neste taler. Er møtet enig i at strek er satt skal ordstyreren si fra at strek er satt.

Etter at strek er satt kan ingen få ordet. Det er ikke tillatt å komme med nye forslag og det er heller ikke tillatt å trekke forslag som allerede er innlevert.

Avstemning

Når debatten om en sak er avsluttet, meddeler ordstyreren at saken er tatt opp til votering (avstemning). Fra dette tidspunkt kan ikke noen få ordet til saken, nye forslag kan ikke settes fram og ingen kan trekke tilbake forslag som er fremmet. Når en sak er ferdig debattert og tatt opp til avstemning, må ordstyreren gjøre greie for de forslagene som foreligger. ordstyreren gjør videre greie for hvordan avstemningen skal foregå.

Er det to forslag kan alternativ votering foreslås. Den kan foregå ved at de som stemmer for det ene forslaget forholder seg i ro, mens de som stemmer for det andre forslaget avgir stemmetegn ved å rekke en hånd i været. Etter at det er redegjort for avstemningsmåten, ber ordstyreren forsamlingen om å foreta votering. Det er viktig at ordstyreren holder "hodet kaldt" og ordner avstemningen på riktig måte. Det er mulig å ta en arbeidspause ved krevende voteringer, slik at ordstyreren gis ro til å forberede selve avstemningen.

Det er ikke likegyldig i hvilken rekkefølge det blir stemt over de forslag som foreligger i en sak. Hvert medlem skal ha mulighet til å gi sin mening til kjenne ved avstemningen, og derfor må voteringen legges opp slik at alle får anledning til å stemme over alle forslag og over alle deler av de forslag som foreligger.

Åpen eller lukket votering?

Avstemninger kan skje åpent eller lukket (hemmelig). Åpen votering foregår som regel ved håndsopprekning. Hvis den åpne voteringen gir tvil om utfallet, kan møtelederen be om kontravotering. Det vil si at de som holdt seg i ro i den første voteringen avgir stemmetegn. På denne måten får man tall på stemmene for og imot et forslag. Hemmelig votering foregår skriftlig med stemmesedler som blir delt ut. Det er gjerne i forbindelse med valg at det forlanges skriftlig votering, men også i andre saker kan det forekomme at noen gir uttrykk for ønske om hemmelig votering.

Ved skriftlig votering er det viktig at ordstyreren gir klar beskjed om hva som skal skrives på stemmeseddelen. Er det valg som foregår bør navnene på de som er foreslått helst skrives opp på en tavle e.l., slik at møtedeltakerne har klart for seg hvem som er foreslått. Når stemmesedlene er samlet inn, spør ordstyreren om alle har avgitt stemme. Hvis ingen melder seg, erklærer ordstyreren avstemningen for avsluttet. Så kan opptellingen av stemmene finne sted. Det vanlige er at det velges et tellekorps som gjør dette. Når opptellingen er ferdig forteller ordstyreren møtet hva som ble resultatet.

Utsettelsesforslag

Hvis det blir satt fram forslag om å utsette en sak, skal det alltid stemmes over utsettelsesforslaget først. Blir det diskusjon om et utsettelsesforslag, skal denne diskusjonen begrenses til om saken utsettes eller ikke. Når det er fremmet utsettelsesforslag, kan ordstyreren sette det under avstemning straks.

Det forekommer ofte at det blir satt fram forslag som i realiteten er utsettelsesforslag. Det kan bli foreslått at det oppnevnes en komité til å utrede saken nærmere før den blir tatt opp til endelig avgjørelse. Det kan bli foreslått at saken sendes tilbake til styret for nærmere utredning, eller at det skal innhentes en juridisk betenkning før saken blir realitetsbehandlet.

Hvis det blir stemt over disse forslagene hver for seg, risikerer man at ingen av dem får tilstrekkelig flertall. Det er bedre først å avgjøre om saken skal utsettes, og hvis det blir resultatet, stemme over hvert av utsettelsesforslagene.

Avstemningsrekkefølge

Det er en vanlig regel at det skal stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvilket forslag som er det mest ytterliggående, men da får møtelederen forsøke å avgjøre det etter beste skjønn, eventuelt ta en pause i forhandlingene for å få ordnet avstemningsrekkefølgen. Er det satt fram forslag om å avvise en sak, skal forslaget behandles før andre forslag som går ut på å fremme saken. I bevilgningssaker skal det stemmes over det største beløpet først. Blir det i en sak satt fram forslag om endring i hovedforslaget, skal endringsforslaget settes under votering først.

Alminnelig flertall

Et forslag har fått alminnelig flertall når det har fått flere stemmer enn de andre forslagene til sammen. I Rødt kreves alminnelig flertall for både vedtak og valg, med mindre vedtektene fastslår kvalifisert flertall.

For gyldig valg kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer ( alminnelig flertall). Hvis det foreligger forslag på flere kandidater, må en kandidat alene oppnå flere stemmer enn de øvrige kandidatene har til sammen for å bli valgt. Oppnår man ikke et slikt resultat ved første avstemning, må det foretas ny avstemning (bundet omvalg) og da mellom de to kandidatene som ved første votering fikk flest stemmer.

Stemmelikhet

Like mange stemmer for og imot. Ved stemmelikhet i valg av personer skal valget avgjøres ved loddtrekning. Ved stemmelikhet i saker som skal avgjøres blir forslaget regnet som forkastet. Det kan da selvsagt tas opp igjen på et nytt møte

Redaksjonskomité

Om det i et møte har kommet mange forslag i en sak, kan det være en utvei å velge en redaksjonskomité og oversende forslagene til denne. Det er ofte slik at flere forslag gir uttrykk for det samme, men ved forskjellig ordvalg og uttrykksmåte. En redaksjonskomité kan i slike tilfeller samarbeide forslagene og forenkle avstemningen. Også i forbindelse med resolusjoner og uttalelser hvor det er dissenser, kan en redaksjonskomité være praktisk å benytte seg av. På forhånd kan en tenke igjennom om det til et møte foreligger saker som gjør det aktuelt å velge en redaksjonskomité. På landsmøter blir det valgt en redaksjonskomité allerede ved konstitueringen av møtet.

Valg

Valgkomité

En valgkomité har stor innflytelse på hvem som skal lede organisasjonen. Medlemmene av valgkomitéen bør ha erfaring fra lagsarbeidet og kjenne lagets medlemmer. Valgkomitéens mål er å finne best mulige kandidater til tillitsvervene i laget. En valgkomité bør først drøfte hvilke ønsker og krav den har til kandidatene. Valgkomitéen bør vurdere kandidatenes:

1. Lyst, vilje, interesse

2. Tid, kapasitet, mulighet (et ordtak er "spør den som har det travelt fra før")

3. Erfaring og kunnskap som tillitsvalgt

4. Vilje til å lære og utvikle seg

5. God formuleringsevne, dyktig pedagog

6. Motiverer, lederegenskaper

7. Kjønn, alder, klassetilhørighet

8. Minoriteter, diskriminerte grupper

9. Geografi, distrikt

10. Kontinuitet

11. Tro på egen styrke og egne standpunkt

12. Samarbeidsevner

Det er vanlig at valgkomitéen spør aktuelle kandidater om de er villig til å påta seg tillitsverv før de blir foreslått. Slik slipper man at en foreslått kandidat plutselig sier på årsmøtet at han eller hun ikke ønsker å bli valgt. Det er også rimelig å varsle de som står på valg og som komitéen ikke vil foreslå gjenvalgt, slik at det ikke blir en ubehagelig overraskelse på årsmøtet.

Valgkomitéens råd til årsmøtet bør være mest mulig entydig. Bare når valgkomitéen ikke kan komme til enighet og deler seg i en flertalls- og en mindretallsinnstilling, er det aktuelt å gå til årsmøtet med forslag på mer enn én kandidat til et tillitsverv.

Kvotering

I Rødt er det vedtektsfestet kvotering av kvinner, og prioritering av arbeidere.

Vedtektenes § 12:

a) I alle organ innanfor Raudt, ved val av delegatar og ved nominasjon til Rødt sine vallister skal det vere minst 50 prosent kvinner. For å sikre kvinner høgt opp på lister, bør minst annankvar kandidat vere kvinne. Unntak frå dette kan gjerast ved vedtak i landsstyret eller andre organ landsstyret gir slik myndigheit til.

b) Ein skal freiste å ha ein høg arbeidarandel i alle organ.

Viktig for møtet

Tilgjengelighet

Når dere velger sted for møtet, er det viktig å huske at møtelokalet skal være tilgjengelig for alle, også bevegelseshemmede. Inkludert i tilgjengelighet er at det finnes et handikaptoalett. Ofte kan det være vanskelig å finne egnede lokaler som ikke koster for mye, men de fleste skoler låner ut lokaler til møter gratis eller for en lav leie.

Innkalling

Til alle møter skal det lages en innkalling og dagsorden som sendes ut på forhånd. Denne kan distribueres per email eller post. Det er også en fordel å sette opp møtetidspunkter i god tid i forveien (lag halvårsplaner eller avtal en fast møtedag).

Referat

Referat kalles også møterapport. Referater er viktig! Med et referat vet man hva som har skjedd på et møte. Referat fra årsmøtet er aller viktigst. Refe ratet skal på en korrekt, saklig og oversiktlig måte gjengi hva som har foregått på møtet.

Det er sekretærens oppgave å skrive referat fra møtene. Sakene nummereres som i dagsordenen. Referatet skal være kort, men det skal kunne leses av folk som ikke kjenner saken slik at disse kan danne seg et bilde av hva de enkelte sakene dreier seg om og hvilke vedtak som er fattet. Referatet bør sendes ut til styremedlemmene senest 2 uker etter at møtet ble avholdt.

Det lønner seg å samle papirene i en perm (både dagsorden og referat), slik at en har god oversikt over hva som har skjedd.

Råd for god referatføring:

1. Referatet forteller hva slags møte det er med dato og sted for møtet

2. For styremøter skal det føres inn hvilke styremedlemmer som er til stede og i tilfelle hvilke som har meldt forfall, og varamedlemmer som møter for dem. Dersom medlemmer kommer etter at møtet er begynt, eller går før det er slutt, skal dette føres inn i referatet

3. Det skal gå fram av referatet om forsamlingen har godkjent at møteinnkallingen er i samsvar med vedtektene

4. Godkjent dagsorden for møtet føres inn

5. Om det gjelder et medlemsmøte, skal det gå fram hvem som velges til møteleder og sekretær

6. Sakene føres inn i den rekkefølgen de blir behandlet

Møtedeltakerne skal ha mottatt saksdokumentene i rimelig tid før møtet. Som regel er de forskjellige saksdokumentene utstyrt med saksnummer og inneholder også forslag til vedtak - noe som forenkler sekretærens arbeid.

Sekretæren må føre inn alle forslag som blir framsatt med forslagsstillerens navn, også forslag som blir trukket eller forkastet. Alle avstemninger må registreres med stemmetall for og imot de forslag som det voteres over. Ved skriftlig votering må også eventuelle blanke stemmer registreres. Alle vedtak må gå klart fram av referatet.

Foredrag og diskusjoner skal ikke refereres, men navnene på de som deltar i diskusjonene kan tas med. Protokolltilførsler fra f.eks. mindretall som ønsker å gi en begrunnelse for sin stemmegivning, bør tas med når det blir satt fram krav om det.

Sekretæren må sørge for at styrereferatet blir undertegnet av samtlige styremedlemmer som har deltatt på møtet. Referatet fra representantskapsmøter skal undertegnes av ordstyrer (møteleder) og sekretær, og referat fra medlemsmøte av ordstyrer og sekretær eller av de som velges til å undertegne referatet.

Kontroll med oppgavene

Både for styremøter og lagsmøter er det viktig at det man bestemmer seg for å gjøre, faktisk blir utført. Siden alt som blir vedtatt å gjøre skal føres inn i refereratet, kan også kontrollen med oppgavene plasseres her. Oppgavene bør skrives opp, sammen med hvem som er ansvarlig for hver oppgave. Eksempelet under er basert på hvordan Rødt Høyanger har løst dette.

Eksempel på oppgaver fra forrige møte med oppfølging:

S.sak 12/08-09: Styremøtebok 27.2.08

Møteboka var førehandsutsendt og vart samr. godkj. utan merknader.

Kontroll av at arbeidet er gjort:

Saksnr.	Avgjerd:	Ansv.	Gjort?
S.sak 8	1) og 2) Irja og Rita skriv flygeblad og arr. stand 8. mars	I og R	Ja
	3) Erik bestiller 200 ekstra av Rødt nytt	E	Ja
S.sak 9	a) Sikre at 1. mai treffer situasjonen i tariffoppgjeret b) Få vedteke ”Soldatar heim”-parole	E og O	Ja
	a) Rita sender inn parole frå Fellesforbundet	R	Ja
	b) Irja og Magnar sikrar ”skule-parole”	E	Under arb.
	c) Få Fagforbundet til å sende inn parole mot uønska deltid	E	Nei
	Få Marsdal som AFP-appellant og likelønsappellant frå Fagforb.	E og O	Nei	Ja
S.sak 10	Nytt delmål 2d i handlingsplan: Fleire medlemar i NTEU	E	Ja
S.sak 11	Støttefråsegn til dei streikande ved Sentrum Røntgeninstitutt	E	Ja
	Melding til Raudt om mgl. oppfylling av vedtektene § 12	E	Ja

Eksempel på nye vedtak til oppfølging:

Saksnr.	Avgjerd:	Ansv.	Gjort?
S.sak 13	Sikre at medlemane betalar beinpengane inn til Raudt via lagskonto	O	Nei
S.sak 15	Ta studiemøte opp med Gunnar	E	Nei
S.sak 16	Opplyse lagsmøtet om § 9f og fremje styret sitt framlegg	E	Nei
S.sak 17	Opplyse lagsmøtet om arbeidsprogram og fremje styret sitt framlegg	E	Nei
S.sak 18	Leggje fram kvinnepolitisk handlingsplan	I og R	Nei
S.sak 19	Skrive avisinnlegg om AFP og kvinner	I og R	Nei

Noen vanlige begreper

Ofte brukte ord

Votering – avstemning: Å stemme over sakene som skal avgjøres på møtet.

Åpen avstemning: Foregår ved håndsopprekning.

Lukket avstemning: Skjer skriftlig, kalles også skriftlig avstemning.

Akklamasjon: Foregår ved håndklapp og betyr at man ønsker den foreslåtte kandidaten valgt eller forslaget vedtatt.

Referat: At man skriver ned det som skjer og bestemmes på et møte. Kalles også møterapport.

Protokoll: En mer formell form for referat, som sjelden brukes i lagsarbeidet.

Dagsorden – saksliste: Liste over de saker som skal behandles på et møte.

Møteleder – ordstyrer: Den som leder debatten og fører taleliste.

Årsmelding ‒ årsrapport – beretning: Styrets rapport om lagets virksomhet gjennom det siste året, som legges frem for årsmøte/landsmøte.

Handlingsplan: Plan for arbeidet fremover, vanligvis for en årsmøte/landsmøteperiode.

Noen vanlige forkortelser

AU = Arbeidsutvalget

DL = Dagligledelsen (den delen av AU som til daglig er på kontoret)

LM = Landsmøte

LS = Landsstyret

Typer flertall

Simpelt flertall: Det forslaget som får flest stemmer blir vedtatt. Ved mere enn to forslag kan det bety at forslag vedtas uten noe flertall bak seg. Brukes ikke i Rødt.

Alminnelig eller absolutt flertall: Et forslag må ha over halvparten av avgitte stemmer for å bli vedtatt. Blanke stemmesedler telles ikke med, heller ikke de som under håndsopprekning avholder seg fra å stemme.

Kvalifisert flertall: Flertall av en bestemt størrelse. I Rødt 2/3 av de stemmeberettigede. Både avgitte stemmer og blanke og avholdende stemmer regnes med. Kvalifisert flertall kreves på landsmøtet for vedtektsendring og ved eksklusjon.

Rødts vedtekter slår i paragraf 18 fast at:

a) Vedtak i Rødt sine organ skal skje med alminneleg fleirtal, om ikkje vedtekt seier noko anna. Om to framlegg får like mange røyster, er ingen av dei vedtatt. Alminneleg fleirtal er fleirtal av avgitte røyster, uten å telje med blanke eller avhaldende røyster.

...

d) Desse vedtektene kan berre endrast på landsmøte. Endring krev kvalifisert fleirtal, 2/3 av dei stemmeberettiga på landsmøtet.

...

e) Lokale og regionale organisasjonsledd kan ha eigne vedtekter. D esse må ikkje bryte med dei sentrale vedtektene. Lokale vedtekter kan ankast inn for landsstyret.

Vedtektene er lagt ut på nettet på www.raudt.no .

Å tegne seg til talelisten: