Styrearbeid

Styrets medlemmer

Styrets oppgaver og plikter er meget omfattende. Styret har ansvar for hele driften av laget. En viktig del av styrearbeidet er å ta beslutninger og følge opp resultater. Styret har ansvaret for å følge lagets handlingsplan og følge opp årsmøtevedtak og sentrale vedtak. I praksis kan ikke styret følge opp alt på hvert eneste styremøte. Det er lurt å lage en årsplan for å se styrets oppgaver over en lengre periode. Styret skal ha løpende tilsyn med lagets drift og økonomi. Det er vanligvis en god ide å fordele styrets oppgaver på alle styremedlemmene, slik at hver får ansvar for et område. De ansvarlige bør så rapportere om sitt område på hvert styremøte.

Lederen

Lederen i lokallaget skal:

1. representere lokallaget utad, skape interesse og orientere når det kreves

2. innkalle til møter, lage forslag til dagsorden og lede møtene eller foreslå annen møteleder

3. holde kontakt med AU og fylkesstyret

4. delegere oppgaver

5. skrive styrets beretning (i samarbeid med sekretæren)

6. se til at arbeidsplanen blir fulgt opp

En god leder er en god administrator, som får alle til å gjøre en innsats etter evne. En god leder delegerer oppgavene som skal løses. Planlegging, utførelse og oppfølging er tre hovedstikkord for en god leder.

Lederen skal holde seg til de vedtak som er fattet, og ikke forandre beslutninger som et samlet styre har tatt. Oppfølging av vedtak er også leders ansvar. Ha alltid en post på dagsorden med "gjennomgang av referat/referat fra siste møte" hvor leder følger opp de saker man tidligere har besluttet. Er enkelte saker fortsatt uløst, sett da en ny frist og følg denne saken særlig opp.

Nestlederen

Nestlederen fungerer som leder i lederens fravær, med de samme rettigheter og plikter.

Kassereren/økonomiansvarlig

Kassereren i lokallaget skal:

1. være oppdatert med penger som går inn og ut av lokallagets konto

2. føre regnskap

3. betale regninger

4. skrive og levere søknader om økonomisk støtte

5. lage forslag til budsjett

6. ansvar for at budsjettet følges

7. holde lokallaget orientert om den økonomiske situasjonen

8. skrive årsregnskap og budsjettforslag som skal godkjennes på årsmøtet i lokallaget

Sekretæren

Sekretæren skal:

1. skrive referat fra møter

2. skrive brev på vegne av lokallaget

3. lese og svare på post

4. skrive styrets beretning (i samarbeid med lederen)

Styremedlemmer

Det er viktig at lederen delegerer oppgaver og ansvar til alle i styret. Ingen skal føle seg overflødig. Styremedlemmer kan gjerne gis prosjekter tilknyttet lokallaget samt at som nevnt et samlet styre møter før medlems- og årsmøter for å gi disse møtene en siste finpuss. Hvis det er et aktivt Rød Ungdom-lag i distriktet, er det lurt å la dem være representert i Rødt-lagets styre med minst en representant. Det er viktig at alle styremedlemmene er aktivt med i styrets arbeid. Det gir mangfold og idérikdom for lokallaget.

Andre styreoppgaver

Disse oppgavene blir gjerne fordelt på de forskjellige styremedlemmene, men kan også gis andre medlemmer.

Nettansvarlig/nettredaktør

Legger ut saker fra styret på lagets nettside, er ansvarlig for at siden er oppdatert og at opplysningene er korrekte.

Studieansvarlig

Har ansvaret for å arrangere studiesirkler og studiemøter, skaffe sirkelledere og innledere, deltakere og studiemateriell.

Mediekontakt

Har ansvar for å pleie lokale aviser, TV-stasjoner og radiokanaler. Tar seg av å sende ut pressemeldinger. Ofte slås denne oppgaven sammen med oppgaven som nettansvarlig.

Rødt nytt-ansvarlig

Har ansvaret for at Rødt nytt blir delt ut ti ganger i året.

Standsansvarlig

Ansvarlig for stands og salg og distribusjon av bøker, hefter og tidsskrift.

Kvinnepolitisk ansvarlig

Har spesielt ansvar for å reise kvinnepolitiske saker, for å få med feministiske synspunkter i forbindelse med lagarbeidet.

Verveansvarlig

Har ansvaret for medlemsverving, vervekampanjer o.l.

Styremøter

Det er styrets leder som skal innkalle og lede styremøtene. Hvis lederen er forhindret i å møte, skal nestlederen overta møteledelsen. Ved starten av møtet referer lederen dagsorden for møtet. Styremøte skal behandle brev og andre henvendelser til laget. En del slike saker kan styret selv avgjøre, men viktige saker skal legges frem for medlemsmøtet, helst med en innstilling fra styret. Styret skal også forberede medlemsmøtet og bestemme forslag til dagsorden og når og hvor møtet holdes. Når styremøtets dagsorden er ferdigbehandlet, bør styret ta seg en uformell prat om laget, dets oppgaver og eventuelle problemer.

Styrets beretning

En viktig oppgave i det interne informasjonsarbeidet er å skrive styrets beretning. Den skal sendes til alle medlemmer. Medlemmene får slik mulighet til å vurdere arbeidet i året som er gått, og til å være med på å bestemme aktivitetene neste arbeidsår og mulige forbedringer. Om mulig bør årsmeldingen sendes ut samtidig med innkallingen til årsmøtet.

Det er vanlig at sekretæren skriver beretningen, gjerne i samarbeid med lederen. Hvis styret ikke har en fast sekretær er beretningen lederens ansvar. Aktiviteter som har vært vellykket eller områder der vi har møtt problemer og årsaken til dette, bør nevnes i beretningen.

Beretningen skal gi en oversikt over arbeid og virksomhet siste arbeidsår:

1. Styrets sammensetning, komiteer og utvalg.

2. Antall styremøter, medlemsmøter, fester, stands, studieringer, demonstrasjoner og andre arrangement.

3. Et avsnitt om representasjon: Alle som har vært på kurs, delegater til andre årsmøte, landsmøtet eller lignende.

4. Medlemstallet ved arbeidsårets start og slutt, gjerne med kommentarer.

5. Rapporter fra utvalg og komiteer.

6. Informasjonsarbeid, organisasjonsarbeid og studiearbeid.

7. Avslutt beretningen med tanker om arbeidet i året som har gått og kom med tips om neste års arbeid.

Rapporter

Partiet sentralt vil fra tid til annen be om rapporter fra lokallag og fylkeslag, for å få oversikt over organisasjonen og det arbeidet som drives. De rapportskjemaene som sendes må fylles ut så nøyaktig som mulig. Det er vanligvis en enkel sak Er det spørmål som ikke kan besvares, så la dem stå blanke. Gjør det til en regel å ikke legge til side slike skjemaer til senere. Fyll dem ut og send dem inn med en gang.

Handlingsplan

Planlegging er en viktig del av politisk arbeid. Planer er en måte å si noe om fremtiden, et viktig mellomledd mellom idé og handling. Planen skal si noe om hva som skal gjøres, hvorfor det skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Ved å jevnlig oppsummere hvor langt laget har kommet med planen, får man innsikt i hvordan arbeidet lykkes.

Lokallagets handlingsplan fastsetter hva man skal gjøre kommende år. Når planen lages er det naturlig å se på hva den sentrale handlingsplanen for Rødt setter som oppgaver og hva fylkeslaget planlegger, og så tilpasse dette lokalt. Handlingsplanen vedtas normalt av årsmøtet, og kan endres av medlemsmøtet. Handlingsplanen er viktig for at medlemmene skal få diskutert hva laget skal drive med. Uten en plan blir det gjerne mer tilfeldig hva man gjør, og ofte slik at bare styret bestemmer lagets aktivitet. God planlegning gir også gjerne bedre resultater.

Handlingsplanen kan inneholde politiske tema man vil jobbe med, arrangementer man planlegger, medlemsmøter, styremøter og åpne møter, aktiviteter som stands og underskriftskampanjer med mer. Målet er å ha en god plan som ikke er en tvangstrøye, men kan endres og tilpasses underveis når situasjonen krever det.

Se også avsnittet om budsjett, og avsnittet om kontroll med oppgavene under møteledelse..

Den daglige driften av lokallaget

Når dere har kommet i gang er det viktig å sørge for stabil drift. Det å være et lokallag handler ikke bare om å være ute på gaten for å aksjonere hele tiden. Vi er et aktivistparti, og det er vi stolte av, men dersom en skal fungere som lokallag må arbeidet planlegges,og det skjer ikke hvis ikke menneskene i lokallaget snakker sammen.

For at alt skal fungere må noen prinsipper og ideer ligge til grunn:

1. Lokallaget skal være et sted der alle føler seg velkommen.

2. Unngå at laget blir en liten klikk for spesielt innvidde

3. Alle medlemmer har rett til å bli hørt i arbeidet

4. Husk å ta ekstra godt vare på nye medlemmer som vil være aktive!

5. Hold hele lokallaget så godt informert som mulig om arbeidet

6. La alle få mulighet til å delta både på møter og i lagets arbeid

7. Husk å sørge for at møtene er tilgjengelige for alle, også bevegelseshemmede eller synshemmede

8. Det er det utadrettede arbeidet som gjør lagsarbeidet meningsfylt

9. Studier er også viktig – vi trenger kunnskap!

10. Sosiale treff er alltid bra for samholdet i laget

11. Dersom vi skal få mennesker til å engasjere seg og bli hos oss lenge, må de føle seg velkommen og ha det bra hos oss!

Økonomiarbeid i laget

Økonomi kan være vanskelig, mystisk og enormt arbeidskrevende. Det er ikke noe mål. La oss gjøre dette arbeidet enkelt og effektivt. Dette er oppgavene:

1. Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene.

2. Skaffe inntekter

3. Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak)

4. Holde et visst minimum av orden

A. Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene

Rett og slett fordi økonomi skal være en del av all planlegging. Skal dere planlegge stand, studiesirkel, demo, valgkamp, åpent møte – finn ut om det vil koste penger og hvordan dere skal skaffe dem.

B. Skaffe inntekter

Laget må ha en mest mulig sjølstendig økonomi. Det nytter sjelden å søke bygdas Rotaryklubb. Bedre da å finne ut hva medlemmene er i stand til og er villig til å bidra med. En god inntektskilde er kontingenten. Prøv å få de fleste medlemmene til å betale kontingent gjennom Rødreven. Lagets andel av kontingentinntektene sendes fra sentralt, vanligvis 2 ganger i året, men ved behov kan laget få ut tilgodehavende.

Med innsamlinger og kakelotterier osv får vi kontakt med Rødts sympatisører samtidig som vi får inn penger. Det er anledning til å søke studieforbundet Populus om støtte til studietiltak. Rødt-kontoret har oversikt over godkjente studieplaner. Laget kan også motta offentlig støtte.

C. Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak)

Det hender laget må gripe timen og sparke i gang aktiviteter selv om pengene ikke er skaffet ennå. Da er det greit å vite om noen som er villig til å legge ut. Først og fremst enkeltmedlemmer, men i spesielle tilfeller kan fylkesstyret eller Rødt sentralt gi en hjelpende hånd. Men husk: Med orden i økonomien blir det lettere å låne. Ingen låner ut penger til et økonomisk kaos.

D. Holde et visst minimum av orden

Et minimumskrav er at laget må ha en bankkonto. Med en bankkonto unngår vi uheldig sammenblanding av lagets penger og private penger. Videre må det planlegges og føres regnskap på en måte som tilsvarer lagets størrelse og aktivitet:

	Bank inn	Bank ut
Saldo 1.1.	812,00
Kommunal.bevilgning.	1645,00
Komm.bev sendt Rødt sentralt		1645,00
Kontingentandel mottatt fra sentr	1000,00
Saldo 31.12.	1812,00

Eksempel på regnskap i lag med lav aktivitet

I regnskapet skal minimum alle bevegelser på bankkontoen føres. For de minste lagene er det tilstrekkelig å sette alle kontoutdrag i en ringperm, og å skrive en oversikt over alle innskudd og uttak hver gang det er årsmøte.

Store lag med mange typer inn- og utbetalinger bør føre et mer spesifisert regnskap. Disse lagene bør også ha en handlingsplan og et budsjett over planlagte inntekter og planlagt aktivitet: Det v il si at styret i tillegg til å planlegge hva som skal skje fremover, har regnet ut hva det vil koste, og hva de tror laget vil ha av inntekter. Det er viktig å huske at også budsjettet er et plandokument, og at budsjettet legger føringer for neste års arbeid. Budsjettet bør brukes som et arbeidsdokument for styret gjennom hele året, ikke bare tas frem igjen etter et år før neste års budsjett skal lages.

Et kombinert handlingsprogram og budsjett krever unektelig at styret må regne på og planlegge mange forskjellige aktiviteter, og vil være tidkrevende og vanskelig i begynnelsen. Samtidig vil det gi et svært godt grunnlag for å planlegge og kontrollere virksomheten i laget.

Budsjett for Rødt Trilleby
Inntekter
Kontingent	60 000
Beinpenger	85 000
Støtte fra Rødt sentralt	75 000
Materiellsalg og diverse	5 000
Sum	225 000
Utgifter
Husleie tlf	70 000
Lønn	60 000
Møter og arrangementer	60 000
Delegatavgift landsmøte	25 000
Diverse	10 000
Sum	225 000

Eksempel på budsjett

Regnskapet føres for hvert kalenderår. Årsmøte i laget skal behandle fjorårets regnskap, og godkjenne det, dersom det ikke er grunn for innsigelser. Årsregnskapet skal sendes inn til Rødt-kontoret, gjerne på epost til raudt@raudt.no eller direkte til økonomiansvarlig.

Alle typer spørsmål om regnskapsføringen kan stilles til økonomiansvarlig og regnskapssekretær. Vi ønsker å hjelpe dere til å få bedre oversikt over egen økonomi.

Hvilke utgifter forekommer oftest?

Disse utgiftene opptrer ofte for store lokallag og fylkeslag:

1. Kontorleie ( med strøm, telefon, kopiavtaler o.likn.)

2. Kontorutstyr: dataanlegg, kopimaskin, rekvisita m.m.

3. Leie av møtelokale (åpne møter)

4. Utstyr til stands: politisk materiell, standbukk, plakater osv.

5. Studiemateriell

6. Leie av postboks, internettadresse m.m.

7. Forsikring av innbo/kontor.

8. Reiseutgifter til fylkesmøter og konferanser og ekstern møtedeltaking i fylket.

9. Frikjøpsmidler når noen representerer Rødt.

10. Lønn av sekretær (deltidsordninger), Rødt sentralt kan hjelpe til med å stå som arbeidsgiver.

Husk at når du bestiller materiell fra Rødt sentralt så er noe gratis, noe koster, men du må alltid betale porto.

Inntekter

De faste inntektene for lokallag stammer fra medlemskontingenten, Rødreven-ordningen og beinpenger (møtegodtgjørelse og liknende fra de som er innvalgt i kommunestyret). Lokallaget får halvparten av årlig medlemskontingent, halvparten av beinpengene og alt over 50 kroner i måneden i Rødreven-ordningen

Kontingent og Rødreven

For å være medlem i Rødt, må du betale kontingent. Årsmøte i lag og fylkesorganisasjon kan vedta at laget skal ha lokal, frivillig tilleggskontingent. Du finner kontingentsatsene på www.raudt.no .

Den greieste måten å betale kontingent på er gjennom fast trekk en gang i måneden . Ordningen kalles Rødreven. Alt du betaler over 50 kr i måneden tilbakeføres til lokallaget ditt. Rødreven er svært viktig for Rødts lokale arbeid.

Den vanligste betalingsformen er avtalegiro. Skjema for ”Rødreven” sendes alle medlemmer sammen med kontingentvarselet. Alle lag bør bruke skjemaet aktivt for å verve flere til ordningen. Dersom du bruker nettbank kan du sette opp et FBO - fast betalingsoppdrag - da brukes konto 7878 05 75424.

Om du ikke vil betale hver måned, er det anledning til å betale årskontingent eller halvårskontingent.

Halvparten av den vanlige medlemskontingenten og lagets andel av Rødreven-innbetalingene sendes lagene fra partikontoret, vanligvis 2 ganger i året. Dersom et lag mottar kontingent for et medlem, skal det umiddelbart sende den sentrale andelen samt navn/adresse for registrering i det sentrale medlemsregisteret.

I tillegg kan lokallaget få inntekter fra:

1. Studievirksomhet: Møteaktivitet med skoleringstema eller rene studiesirkler kan registreres hos Populus - studieforbundet folkeopplysning, hvor Rødt er medlem. Man mottar for tiden kr 55 pr studietime pr studietiltak. Det må være minst 5 deltakere og tiltaket må være på minst 12 timer for å være berettiget til studiestøtte og tiltaket må være innmeldt på forhånd. Sjekk ut hjemmesidene til studieforbundet, www.populus.no, for oppdatert informasjon, godkjente studieplaner med mer.

2. Lokallag kan søke fylkesorganisasjonen om midler på grunnlag av budsjett.

3. Salg av Rødt-materiell er basert på selvkost, men det er mulig å avtale rabatt hvis man bestiller mye på en gang.

4. Innsamling på møter, møteavgift, matsalg (med overskudd), salgsinntekter på egenproduksjon av materiell.

5. Man kan også søke om tilskudd fra lokale ordninger over kommunale kulturbudsjett osv. Undersøk i kommunen hva som finnes av tilskuddsordninger.

Offentlig støtte

Betingelsen for at Rødt mottar offentlig støtte er at alle lag og fylkesstyrer rapporterer sine inntekter til SSB hvert år, vanligvis i mai. For de fleste lag er det tilstrekkelig å sende inn en erklæring om at lagets inntekter er under minstegrensen for rapportering. Det skal være to underskrifter.

Stemmestøtte og grunnstøtte sendes direkte til Rødt sentralt fra de aller fleste fylkene. De som likevel mottar penger som skal til partiet sentralt må sende disse inn så fort som mulig.

Hovedkontoen for Rødt er 7878 05 75416 - her skal alle ovennevnte betalinger settes inn. Medlemskontingenten betales til 7878 05 75424. Er du i tvil om hvilket kontonummer du skal bruke? Bruk hovedkontoen!

Revisjon

Større lag og fylkeslag velger revisor(er) på årsmøtet. Mindre lag kan greie seg med en. Revisorene kan ikke være med i styret, siden deres oppgave er å kontrollere styret. Det er en fordel om de har litt greie på regnskapsførsel.

Revisorenes oppgave er å gå gjennom lagets regnskap og økonomi, og sjekke at alt er i orden. Mindre feil revisorene oppdager kan ordnes i samarbeid med kasserer, større eller alvorlige feil eller uoverensstemmelser rapporteres til styret og legges fram for årsmøtet..