Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Del 2: Lagsarbeid

Det viktigste arbeidet i Rødt foregår i lagene. Lagene har en del formelle rettigheter og plikter, men det er stor variasjon og valgfrihet i hvilke politiske saker man arbeider med. I Rødt ønsker vi at alle medlemmene skal være aktivt med å drive partiet og ha innflytelse over partiets politikk og arbeid. Lagene skal være et inkluderende fellesskap der medlemmene kan utvikle seg politisk og drive nyttig politisk arbeid. Det står mer om hva et lokallag er i del 1, mens denne delen omhandler hvordan laget skal arbeide.

Her er 10 bud for god kultur i laget:

Laget på Lokallagskonferansen 2014

  1. Inkluderende: Laget skal være et sted der alle medlemmer kjenner seg velkommen og sett. Unngå at laget blir en klikk for spesielt innvidde, og sørg for variert aktivitet, så alle (så mange som mulig) får mulighet til å delta i lagets arbeid. Ta ekstra godt vare på nye medlemmer!
  2. Fellesskap: Laget skal jobbe sammen som et kollektiv, og bør derfor legge vekt på felles diskusjon og aktivitet. Gi hverandre ros når det er fortjent og støtte når det trengs. I Rødt skal vi bry oss om hverandre og lytte til hverandre. Det betyr også at det er åpent for uenigheter. Sørg for god takhøyde og utvis respekt for andres meninger.
  3. Struktur: God struktur i organisasjonen og på møter skaper trygghet. Lagsaktiviteten bør planlegges utifra et årshjul, slik at medlemmene har oversikt over hva som skjer når. På møter bør det alltid være en møteleder/ledelse som kan sørge for gode og demokratiske møter og utvise respekt for folks tid.
  4. Sosialt: La lokallaget være et godt sosialt sted som gir trygghet og tilhørighet. Prøv å skape en kameratslig kultur med god feministisk praksis. Møt nye med håndtrykk, ha navnerunder jevnlig og sosiale pauser i møter. Ikke la det gå for lenge mellom de sosiale arrangementene (ikke bare møter).
  5. Åpenhet: Ryddighet og åpenhet skal kjennetegne Rødts praksis på alle områder. Sørg for å jevnlig få ut informasjon om lagets aktiviteter og planer til medlemmer, sympatisører og befolkningen for øvrig.
  6. Politisk: Laget skal være et politisk verksted som utvikler politikk lokalt og utifra Rødts prinsipper. Dette innebærer også å delta i breddearbeid utenfor partiet, og å bruke erfaringene fra dette arbeidet til politikkutvikling i laget.
  7. Kvinner: La kvinner ta plass i laget, både internt og eksternt. Gå jevnlig gjennom hva laget kan gjøre for å få bedre feminismepraksis.
  8. Forventninger: Ha klare forventninger til medlemmene, men ikke for høye krav. Sørg for en tilbakemeldingskultur der medlemmenes innsats blir sett. Ikke undervurder viktigheten av tydelig og konstruktiv kommunikasjon.
  9. Kunnskap: Laget skal fungere som «matstasjon» som skal gi føde for hjernen. Det betyr at medlemmene skal lære noe nytt av å være med i Rødt. Sørg derfor for at deling av kunnskap er noe som skjer jevnlig gjennom at dere avholder skoleringer og politiske studier.
  10. Utadvent: Ha alltid utadretta virksomhet og unngå at laget bare blir en prateklubb. Vær imøtekommende både overfor medlemmer og omland. Sørg for synlighet i deres lokalsamfunn. Det er lagsstyret som har ansvaret for å lede lokallaget, og for å skape en god kultur i laget.

Bruk praksishjulet!

Hentet fra Rød Ungdoms Revolusjonær praksis

En organisasjon som ikke lærer av sine feil, risikerer å måtte gjøre dem om og om igjen. Og på samme måte kan en organisasjon som ikke lærer av sine suksesser risikere at det blir lenge til neste suksess. Hvis en organisasjon derimot hver gang den gjør en feil eller noe riktig, diskuterer hvorfor, forstår grunnen og sørger for at det ikke skjer/at det skjer igjen, kan organisasjonen ta store skritt framover på kort tid.

Dessverre kan det å jobbe i organisasjoner ofte føles mer som det første enn som det siste – vi greier ikke å lære av feilene våre og gjør dem på nytt.

Det hele kan minne litt om den greske myten om Sisyfos. Sisyfos var dømt til å måtte dytte en enorm stein opp en bakke, bare for å la den trille ned igjen – gang på gang. Vi må bli gode til å lære, flinke til å gjøre vår kunnskap til organisasjons kunnskap. Gjennom å bli gode til å lære av erfaringer kommer vi ut av den onde sirkelen der steinen alltid ruller ned igjen, og over i en positiv utvikling der vi kommer stadig lenger opp i bakken. Forutsetninga for dette er at vi klarer å sette inn en kile under steinen hver gang vi har fått den en meter opp. Hva er en slik kile? Det er selvsagt de oppsummerte erfaringene, lærdommene som gjør oss i stand til å gjenta vellykka tiltak og unngå reprise på mislykka forsøk. For at vi skal bli flinke til å lære, må vi ha noen prinsipper for arbeidet vårt. Her er to slike prinsipper:

  1. En oppgave er ikke gjennomført før det er laga en oppsummering av gode og dårlige sider ved arbeidet vi har gjort.
  2. Oppsummeringene skal skrives og lagres slik at de blir tilgjengelige for andre, de skal bli organisasjonens kollektive kunnskap.

Praksishjulet viser hvilke fire faser en arbeidsoppgave skal gjennom. Oppgaven kan være å lage en løpeseddel, arrangere et åpent møte, en demonstrasjon, eller som i dette tilfellet å lage valgkamp.

Fase 1: Planlegging.
Fase 2: Gjennomføring.
Fase 3: Evaluering.
Fase 4: Standardisering.

Planlegging og gjennomføring sier seg selv. Les gjerne kapittelet om valgkamp for eksempler. Litt mer konkret om de to siste delene av praksishjulet:

Evaluere

En god evaluering bør svare på tre spørsmål:

  1. Hva har blitt gjort?
  2. Hva fungerte bra/dårlig?
  3. Hva gjorde at det gikk bra/dårlig?

Evaluering handler om å finne årsaker, det er først da vi kan lære noe av erfaringene.

Standardisere

Hvis læring skal ha noen verdi, bør vi definere den som endring av atferd. Det er først når vi faktisk handler i tråd med lærdommene at vi virkelig har lært noe. Derfor er praksishjulet avhengig av standardiseringsfasen for å komme helt rundt. Det er i denne fasen vi skal sette en kile under steinen. Standardisering er det vi kan gjøre som vi er sikre på at vil styrke oss i det videre arbeidet. Vi sier: «Dette er jommen en god metode, nå skal vi bruke den helt til vi finner en som er enda bedre!» Vi gjør den gode metoden til standard.

Lagsstyret

Et lagstyre i Rødt skal minst bestå av en leder og en økonomiansvarlig. I lag med en del medlemmer vil det vanligvis være fem til sju medlemmer i styret, og det kan være flere verv, som nestleder, sekretær og faglig ansvarlig.

Styret har ansvar for politisk og organisatorisk ledelse av laget. For å kunne være en politisk ledelse, må laget fungere som en arena der politiske spørsmål behandles. Det organisatoriske arbeidet må legges opp slik at det gir resultater, og det må legges vekt på å få til en ryddig og inkluderende arbeidsstil.

Styret har ansvaret for å følge lagets handlingsplan, og for å følge opp årsmøtevedtak og sentrale vedtak. Det er lurt å lage en årsplan for å se de lange linjene. Styret skal ha løpende tilsyn med lagets drift og økonomi. Det er en god idé å fordele oppgaver på alle styremedlemmene, slik at hver får ansvar for ett eller flere områder. De ansvarlige bør så rapportere på hvert styremøte.

Lagsleder

En god leder er en god administrator, som får alle til å gjøre en innsats etter evne. En god leder delegerer oppgavene som skal løses.

Planlegging, initiativ, delegering og oppfølging er fire viktige stikkord for ledelse.

Lederen skal holde seg til de vedtakene som er fatta, og ikke forandre beslutninger som et samla styre har tatt. Oppfølging av vedtak er også leders ansvar.

Lederen i laget skal:

  • representere Rødt utad, skape interesse for og orientere om partiets politikk.
  • innkalle til møter og lage forslag til dagsorden.
  • lede møtene eller foreslå en annen møteleder.
  • skrive referat eller foreslå en annen til det, f.eks en sekretær.
  • holde kontakt med fylkesstyret og sentralstyret.
  • delegere oppgaver.
  • sørge for at styrets årsberetning blir skrevet.
  • se til at handlingsplan og vedtak blir fulgt opp.
  • sørge for at viktige saker som skal opp i landsstyret blir diskutert i laget i forkant, og at innspill blir brakt videre til fylkets landsstyrerepresentant. Sakspapirer blir sendt ut til alle lagsledere tre uker før landsstyremøtene.
  • Delta aktivt på epostlisten for lagsledere (raudt-lagsleiarar@ copyleft.lists.no), svare på henvendelser og spørsmål fra sentralt som sendes ut og viderebringe viktig info til lokallaget. Én gang i måneden (ofte den første torsdagen i måneden) blir det sendt ut et månedsbrev med viktig info til lagslederne.

Nestleder

Nestlederen fungerer som leder i lederens fravær, med de samme rettigheter og plikter. Det kan være hensiktsmessig å avtale en arbeidsfordeling mellom leder og nestleder, for eksempel ved at nestlederen får spesielt ansvar for organisatoriske oppgaver.

Økonomiansvarlige (også kalt kasserer) sine oppgaver og plikter

  • Legge frem regnskap til årsmøtet
  • Føre og legge frem regnskap for styret minst to ganger i året
  • Rapportere inntekter og utgifter til SSB
  • Foreslå budsjett til årsmøtet og diskutere økonomiarbeid med styret
  • Følge opp innbetalinger av godtgjørelser for folkevalgtarbeid
  • Følge opp kontingentinnbetaling og arbeide for å få flere medlemmer over på rødrevordningen

Sekretæren

Sekretæren skal:

  • Sende ut møteinnkallinger med saksliste i samarbeid med lederen
  • Skrive og sende ut referat fra møter
  • Skrive brev på vegne av laget
  • Lese og svare på post
  • Skrive styrets beretning i samarbeid med lederen
  • Holde oversikt over og arkivere lagets papirer og brev

Styremedlemmer

Det er viktig at lederen delegerer oppgaver og at styremøtene fordeler ansvar til alle i styret. Styret må ha en bevissthet om at kvinner og menn, og medlemmer med minoritets- og majoritetsbakgrunn skal ha like stor påvirkning og makt i partiarbeidet. Ingen skal føle seg overflødig. Styremedlemmer kan gjerne få selvstendig ansvar for oppgaver eller prosjekter i laget. Et samla styre bør møtes før medlems- og årsmøter for å gi disse møtene en siste finpuss. Hvis det er et aktivt Rød Ungdomlag i distriktet, er det lurt å la dem være representert i Rødt-lagets styre med minst én representant. Dette har de også rett til i henhold til Rødts vedtekter §16.3.

Andre styreoppgaver

Disse oppgavene blir gjerne fordelt på de forskjellige styremedlemmene, men kan også gis til andre medlemmer. Laget/lagsstyret må gjøre en vurdering av hvilke områder laget vil prioritere og hvilke som må nedprioriteres.

Faglig ansvarlig

Har ansvar for å holde kontakt med de lokale fagforeningene, sørge for at Rødt har paroler i 1. mai-toget, orientere om pågående faglige kamper, sørge for at laget arbeider med faglige spørsmål og har en klasseinnretning på det politiske arbeidet.

Kvinnepolitisk ansvarlig

Har ansvar for å holde kontakt med de lokale kvinneorganisasjoner, sørge for at Rødt har paroler i 8.mars-toget, orientere om pågående kvinnepolitiske kamper, sørge for at laget arbeider med kvinnepolitiske spørsmål og har en kvinneinnretning på det politiske arbeidet.

Minoritetspolitisk ansvarlig

Har spesielt ansvar for å reise saker i tilknytning til flyktningpolitikk, integrering og inkludering av innvandrere og andre minoriteter.

Studieansvarlig

Har ansvaret for å arrangere studiesirkler og studiemøter, skaffe sirkelledere og innledere, deltakere og studiemateriell. Har ansvaret for å melde inn og rapportere studietiltak til Studieforbundet Næring og Samfunn.

Sosialt ansvarlig

Har et spesielt ansvar for å ta imot nye medlemmer, og ha (eller sørge for at noen har) sosialt ansvar på møter, stands og arrangementer. Kan også ha ansvar for å planlegge egne sosiale arrangementer.

Stands- og Rødt nyttansvarlig

Ansvarlig for stands og salg og distribusjon av bøker, hefter og tidsskrift. Har ansvaret for at Rødt Nytt blir delt ut.

Verveansvarlig

Har koordineringsansvaret for medlemsverving, vervekampanjer og liknende

Nettansvarlig/ansvarlig for sosiale medier

Ansvarlig for å oppdatere lagets nettside, Facebook-konto, Twitterkonto og lignende dersom laget har dette.

Presseansvarlig

Har ansvar for kontakt med media og at lagets arbeid blir synliggjort gjennom pressen.

Styremøter

Det er styrets leder som skal innkalle og lede styremøtene. Hvis lederen er forhindret i å møte, skal nestlederen overta møteledelsen. Ved starten av møtet referer lederen sakslista for møtet. Styremøtene skal behandle saker som følger av partiets handlingsplaner og prioriteringer, og brev og andre henvendelser til laget. En del saker kan styret selv avgjøre, men viktige saker skal legges fram for medlemsmøtet, helst med en innstilling fra styret. Styret skal også forberede medlemsmøtene, bestemme forslag til saksliste og når og hvor møtet holdes. Når styremøtets saksliste er ferdigbehandla, kan det fungere godt at styret tar seg tid til en uformell prat om laget, oppgaver og eventuelle problemer.

Handlingsplan

Handlingsplanen vedtas av årsmøtet hvert år, og sier hva laget skal arbeide med. Lagsstyret har ansvar for at planen blir fulgt opp, og foreslår handlingsplan for det kommende året som skal vedtas på årsmøtet.

Planlegging er en viktig del av politisk arbeid. Planen skal si noe om hva som skal gjøres, hvorfor det skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Ved jevnlig å oppsummere hvor langt laget har kommet med planen, får man innsikt i hvordan arbeidet lykkes.

Lagets handlingsplan tar utgangspunkt i lokale forhold, og understreker hva laget skal gjøre kommende år. Når planen lages, er det naturlig å se på hva den sentrale handlingsplanen for Rødt har fastsatt som oppgaver, og hva fylkesorganisasjonen planlegger. Planen er viktig for at medlemmene skal få diskutert hva laget skal drive med. Uten en plan blir det gjerne mer tilfeldig hva man gjør, og ofte slik at bare styret bestemmer lagets aktivitet. God planlegging gir også gjerne bedre systematikk og disponering av kreftene, og bedre resultater.

Handlingsplanen kan inneholde politiske tema laget vil jobbe med, arrangementer som skal gjennomføres, medlemsmøter, styremøter og åpne møter, og aktiviteter som stands og underskriftskampanjer med. Målet er å ha en god plan som ikke er ei tvangstrøye, men kan endres og tilpasses når situasjonen krever det. Les også «Jobbe ut ifra en strategi» senere i denne delen.

Styrets beretning

Ei viktig oppgave i det interne informasjonsarbeidet er å skrive styrets beretning. Den lages i forkant av årsmøtet og skal sendes til alle medlemmer. Medlemmene får dermed muligheter til å vurdere arbeidet i året som er gått, til å være med på å bestemme aktivitetene neste arbeidsår, og mulige forbedringer. Årsmeldinga og andre sakspapirer sendes til medlemmene senest ei uke før årsmøtet. Hvis styret ikke har en fast sekretær, er beretninga lederens ansvar. Aktiviteter som har vært vellykket, eller områder der vi har møtt problemer og årsaken til dette, bør nevnes i beretninga. Beretninga skal gi en oversikt over arbeid og virksomhet siste arbeidsår. Hvis laget har en egen handlingsplan, er det best å disponere beretningen i samsvar med den, slik at styret rapporterer til medlemmene på hvilke mål som er nådd, og hva som gjenstår. Ellers er punktene nedenfor sentrale i ei beretning:

  • Styrets sammensetning, komiteer og utvalg.
  • Antall styre- og medlemsmøter, fester, stands, demonstrasjoner og andre arrangementer.
  • Et avsnitt om representasjon: Alle som har vært på kurs, delegater til andre årsmøter, landsmøtet eller lignende.
  • Medlemstallet ved arbeidsårets start og slutt, gjerne med kommentarer.
  • Rapporter fra utvalg og komiteer.
  • Informasjonsarbeid, organisasjonsarbeid og studiearbeid.
  • Avslutt beretningen med tanker om arbeidet i året som har gått og kom med tips om neste års arbeid.

Økonomiarbeid i laget

Ved siden av de menneskelige ressursene og politikken til Rødt, er penger den viktigste ressursen for å klare å drive og bygge partiet. Økonomiarbeid kan virke vanskelig og mystisk, og kan være arbeidskrevende. Målet til Rødt er å forenkle det mest mulig ved å ha et ryddig og inntektsbringende økonomiarbeid som er godt integrert i det politiske arbeidet. Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene. Styret og laget må bidra til å skaffe inntekter.

Årsmøtet vedtar budsjett for kommende år, og godkjenner regnskapet for det forrige. Styret har ansvar for å følge opp budsjettet underveis i året, og se til at regnskapet blir ført. Økonomiansvarlig (også kalt kasserer) fører regnskapet og gjør mye av økonomiarbeidet, men det er viktig at styret følger opp om arbeidet blir gjort.

Lagets inntekter kommer hovedsakelig fra kontingent og Rødrev-innbetalingene til medlemmene i laget. Laget bør arbeide for at alle betaler kontingenten sin, og med jevne mellomrom spørre medlemmene om de kunne tenke seg å gå over på Rødrevordningen.

Folkevalgte i Rødt skal betale inn godtgjørelsene sine til partiet. Dersom et lag har folkevalgte, har laget et spesielt ansvar for å sørge for at godtgjørelsene blir betalt inn til partiet.

Flere detaljer om økonomiarbeidet er å finne i Rødts kassererhefte. Det kan bestilles fra partikontoret (se bestillingsskjema bakerst i boka).

Mediearbeid

Media er en viktig måte for Rødt å få spredd politikken vår på, de fleste lag bør derfor drive litt mediearbeid. Leder og eventuelt presseansvarlig har ansvaret for dette arbeidet, men alle i laget kan delta dersom de er interessert.

Når bør media kontaktes?

Media bør kontaktes når laget arbeider med noe som er interessant for flere enn dem som er medlemmer. Det vil si at det ikke er noen vits i å ringe media når man har et vanlig styremøte og skal behandle regnskapet. I disse tilfellene bør man gi beskjed til media:

  • Laget har et forslag til kommunestyret
  • Det avholdes en demonstrasjon eller aksjon
  • En «kjent» person kommer for å holde foredrag, for eksempel noen fra partiledelsen
  • Laget har årsmøte og skal velge ny ledelse.
  • Laget stiller opp på arrangement som 1. mai-tog eller landsmøte i Rødt.

10 tips om pressearbeid

  1. Husk K.V.I.S.A.
    Bruk nyhetskriteriene til å forberede en nyhetssak. En sak må inneholde noe av følgende:
    Konflikt – «Rødt knallhardt ut mot Høyres forslag»
    Vesentlighet – «Skolesammenslåingen rammer hvert tredje barn i kommunen»
    Identifikasjon – «Skjåkværing til Praha for å demonstrere mot Nato»
    Sensasjon – «Sjekk den ukjente pensjonsbomba - du kan tape millioner»
    Aktualitet – «Rødt lager fest på 1. mai»
    Jo større medier du skal på i, jo sterkere må nyhetskriteriene være. Noen ganger holder det med ett (tydelig konflikt, litt smal sak), men det er alltid bra med flere (konflikt om en sak som angår hele bygda, og som skal opp til behandling i dag).
  2. Tenk handling
    Show, don’t tell: Mediene liker å dekke ting som skjer. Har man sendt brev til kommunen om en sak? Inviterer man andre organisasjoner til et møte for å slå sammen kreftene i en sak? Kan man gi noen noe symbolsk?
  3. Tenk bilde
    Gi mediene mulighet til å ta bra bilder. Gjør intervju på originale steder, foran det saken handler om, ta med et bilde som visuelt forklarer hva det handler om. Alt annet enn et bilde i kontorstolen øker sjansen for at det bare blir en notis. Særlig på TV er bilder ekstremt viktig, uten bilder som gjør saken interessant, ingen sak.
  4. Se for deg saken
    Hvordan vil du at saken skal bli? Hva er din drømmeoverskrift? Hva bør stå i tittelen? Og viktigst: Hva kan du gjøre for at det blir sånn? Ved å gjøre dette finner du fort ut om saken kan presenteres på en tydelig og enkel måte – eller om den må jobbes videre med før den kan selges inn til media. Dette gjelder ikke bare papir-/ nettaviser: Hva skal bli sagt på radionyheten? Hvordan skal TVbildene se ut?
  5. Lag en plan – og følg den
    Ta fram kalenderen og finn ut om det skjer ting framover som kan gjøre dine hjertesaker aktuelle. Hva kan man si i anledning 1. mai? Hva gjør man når budsjettet legges fram? Kommer det en kjendis eller statsråd på besøk, som man kan si noe om? Er det snart FN-dagen mot rasisme? Alle slike nyhetsknagger gjør det lettere å slippe til. Lag gjerne en slik plan for et halvt år framover, så vet du at du har presseideer liggende som kan plukkes opp når de nærmer seg. Altfor ofte kommer man i ettertid og tenker at dette burde vi sagt noe om, men det ble ikke tid... En plan gjør også at man får kontroll på hovedinntrykket: Når folk har lest om Rødt fem ganger i avisa, hva skal de tenke om oss og våre hjertesaker? Hvis man kun hopper på det som dukker opp eller venter til media ringer for kommentar, mister man fullstendig kontroll på dette.
  6. Tenk timing
    Vær tidlig ute når du kontakter media, en uke før saken skal publiseres er en god regel. Er du tidlig ute kan media legge det inn i planene sine og det blir lett å lage saken med dere. Det er mye bedre enn å forvente at redaksjonen kaster seg rundt for å få til en sak med Rødt. Det gjør de sjelden. Når det gjelder å komme med raske utspill og kommentarer: Nyhetsuka går normalt sett fra mandag til torsdag, det er da det er mulig å få saken omtalt i flere medier, debatter i radio som oppfølging og så videre. Derfor er det best å kontakte media tidlig i uka: mandag er bra, fredag er veldig dårlig. Tidlig på dagen er også bedre enn utover ettermiddagen når journalistene stresser med å få noe ferdig før dødlinja.
  7. Skriv pressemelding (PM)
    Viktig av to grunner:
    a) Det er en anledning til å jobbe seg gjennom hva dere vil si og hvordan dere vil at saken skal se ut til slutt.
    b) Det er lurt å ha noe å sende journalisten på epost etter at du har ringt og «solgt inn» saken.
    Skriv PM som en vanlig nyhetssak, med tittel, ingress og brødteksten. Legg inn kontaktinfo nederst. Det er veldig viktig å skrive kort, dette skal kun gi en rask innføring i saken så journalisten blir interessert. En annen løsning er å skrive et pressenotat, hvor man oppsummerer de tre viktigste poengene veldig kort. Journalister som jobber i seriøse medier liker ikke å føle at de skriver på oppdrag for kildene sine, de skal jo være nøytrale og balanserte. Derfor kan det være lurt å gi dem nok info til å selv bli interessert, men ikke så mye at de føler det som en bestilling på hvordan saken skal være.
  8. Lag spissformuleringer
    Spissformuleringer er en nøkkel til oppmerksomhet, og er med på å avgjøre hvor stort oppslaget blir. Jobb derfor mye med gode formuleringer som setter budskapet på spissen. Noen eksempler:
    «SV var Natos PR-byrå» (Om Libya-krigen)
    «Det var krise i kommuneøkonomien før det var krise i verdensøkonomien» (Om finanskrise og krisepakker)
    «Erna er sleipere og glattere enn Jonas. Og det skal litt til.» (Om Erna Solberg og Høyres uklare politikk)
    Med gode spissformuleringer kan man styre overskriften i saken, og den er det viktig å ha kontroll på! Men det er viktig at spissformuleringer er like politisk solide som de er fengende, siden de ofte er det eneste som mange folk husker etter å ha lest saken.
  9. Ikke svar på spørsmål
    Iblant er journalisten komplett uvitende om hva saken egentlig handler om, eller har en slu plan om å lage en helt annen vinkling enn du er interessert i. Da er det bare én ting å gjøre: Ikke gi dem ett eneste sitat utover dem du allerede har planlagt. Uten noe å sitere deg på blir det vanskelig å lage en tullesak. Mulig måter å komme unna idiotiske spørsmål:
    Dumt spørsmål blablabla?
    – Det kan du godt si, men det Rødt er opptatt av, er...
    Dumt spørsmål blablabla?
    – Det er et godt spørsmål. Det viktige for Rødt er...
    Dumt spørsmål blablabla?
    – Det dette handler om er...
    Å ikke svare på spørsmål må gjøres innenfor rimelighetens grenser, naturligvis. Ingen liker politikere som aldri svarer på spørsmål. Men ingen liker heller dårlige spørsmål fra journalister, så iblant må det til.
  10. Forbered deg godt! Noen tror godt pressearbeid er medfødt. Det er feil. For 95 % av dem som lykkes med mediaarbeid, handler det om hardt arbeid. Derfor er det bare én ting å gjøre: Bruk tid på å utvikle gode formuleringer, forbered deg godt, sjekk alle fakta to ganger – og suksessen er på vei.

Rødt og omverdenen

Partiet består av folk, og er til for folk. Dersom Rødt skal kunne fylle sin rolle som organiserende kraft i klassekampen, må vi både være mange, og vi må arbeide sammen med folk utafor partiet, også folk som partipolitisk står langt fra oss i utgangspunktet. Vi må delta i de ulike formene for organisert virksomhet lokalt, enten det er i fagforeninger, lokale aksjoner, i ulike former for fronter eller det lokale foreningslivet. Slik vil vi som parti kunne få pålitelig kunnskap om viktige saker og hva folk er opptatt av, og slik vil vi kunne bygge opp tillit utad, skape en forståelse av at personer i Rødt er pålitelige og kunnskapsrike personer å samarbeide med.

Rødt trenger altså å få del i den innsikten som aktive medlemmer opparbeider seg utenfor partiet, men partiet må også være et sted der medlemmer kan få diskutert politiske eller taktiske spørsmål som dukker opp i den foreningen eller aksjonen de selv deltar i. Partiorganisasjonen, som oftest lokallaget, må altså både være en arena der partiet som et kollektiv lærer av de enkelte medlemmenes erfaringer og et kollektiv som ved behov kan bidra med diskusjon og analyse til hjelp for enkeltmedlemmer.

Arbeidsmåter

Partiets arbeidsmåter spenner over et bredt spekter:

  • Vi organiserer ved å ta initiativ til, støtte og delta i lokale aksjoner for rettferdige krav, arbeide i fagforeninger og fronter og ved å dra i gang aksjoner lokalt som har opphav nasjonalt eller internasjonalt (for sykehus, mot oljeboring, antikrig og så videre). Vi deltar lojalt i «fronten» samtidig som vi søker oppslutning om de parolene vi mener er de beste til enhver tid.
  • Vi arbeider som folkevalgte med folk og organisasjoner snarere enn å være den type politikere som sier at de skal ordne opp for folk.
  • Vi sier ifra om maktmisbruk og forhold som strider med demokratiske prinsipper når det utøves av makthavere.
  • Vi studerer for å lære mest mulig om de mekanismene som ligger bak undertrykking og overgrep og om hvordan vi kan erstatte kapitalisme og imperialisme med sosialisme.
  • Vi er synlige som parti i det offentlige rom. Vi sprer partiinformasjon i form av løpesedler og liknende, vi debatterer og arrangerer åpne møter der vi søker oppslutning om vårt syn på de ulike politikkområdene.
  • Vi bygger partiet ved aktivt å åpne for interesserte og ved å styrke partilivet som et politisk, organisatorisk og sosialt fellesskap, slik at stadig flere ser seg tjent med å engasjere seg i aktivt politisk arbeid.

Mobilisering

Å mobilisere er et annet ord for det vi snakker om hele tida: Å få med oss folk. Vårt overordna mål er jo nettopp å få folk flest med på å gjøre noe med sin egen hverdag. Derfor er det lurt å ha tenkt gjennom hvilke metoder vi vil bruke for å mobilisere, og hvem vi vil mobilisere. Vi mobiliserer både til store og små begivenheter. Godt mobiliseringsarbeid er en forutsetning både for en stor landsomfattende demonstrasjon, og for et vellykket møte i lokallaget.

Hvem mobiliserer vi?

For å forenkle litt kan vi si at vi i Rødt i hovedsak mobiliserer med tre forskjellige målgrupper:

  • Alle, for eksempel til antirasistisk demo, mot EU eller for velferdsstaten.
  • Sympatisører, folk som er (litt) enige med Rødt, som ikke er med – for eksempel til åpent møte i Rødt, å starte opp et lokalt intiativ eller en Rødt-konferanse.
  • Medlemmer, for eksempel til lagsmøte, årsmøte eller studiesirkel.

Vi har ofte lett for å se på mobilisering av alle eller sympatisører som viktigere enn mobilisering av medlemmer. Da glemmer man at dersom man mobiliserer medlemmene er sjansen større for at disse igjen kan mobilisere flere. Med andre ord – ikke undervurder mobilisering av egne medlemmer!

Hvordan mobiliserer vi?

Her kan vi dele inn i to hovedtyper:

  • Personlig mobilisering, for eksempel å prate med folk på stand, eller ta med en venn på konferanse.
  • 2. Annonsering, for eksempel plakater, annonser, løpesedler eller Facebook-invitasjoner.

Mange som har blitt med i Rødt har blitt med fordi de kjente noen der fra før av, eller fordi noen spurte dem om de ville være med. Sjekk hvordan medlemmene i laget ditt ble med så finner du sikkert ut at det stemmer.

Å mobilisere handler om å få entusiasmen til å spre seg, enten det gjelder en politisk kampsak eller en hyttetur. Men uansett hva du skal mobilisere til er det ei forutsetning at du klarer å mobilisere deg sjøl. For hvis du sjøl virkelig vil noe, er det mye lettere å overbevise andre til å også få oppriktig lyst.

Jobb ut ifra en strategi

Det politiske og organisatoriske arbeidet i et lokallag føles viktigere dersom man ser på hver innsats som bidrag til å nå et større mål. For å skape den følelsen, lønner det seg å jobbe ut ifra en strategi. For de fleste lokal- og fylkeslag er den enkleste måten å gjøre dette på å jobbe godt med årsplanen/handlingsplanen som vedtas på årsmøtet.

Første skritt er å se på Rødt strategi og handlingsplan på sentralt nivå, og se på hvordan en lokal strategi kan henge sammen med hele partiets strategi.

Neste skritt er å stille et stort spørsmål: Hvor skal lokallaget være om ett år og hva må gjøres for å komme dit?

Husk at det å oppnå mål skaper entusiasme. Det betyr at det er viktig å sette oppnåelige, realistiske mål for lagets arbeid. Tenk gjennom mål og planer, og pass på at dette er noe det er mulig å greie! Det betyr ikke at man ikke kan sette vanskelige mål som krever mye arbeid – bare at hvis man jobber mye, så skal det være mulig å lykkes. Det er også viktig å gi rom for nye idéer og forslag som ikke nødvendigvis er forankret i en plan, men som kan utløse nytt engasjement og aktivitet i laget. Det er vanskelig å spå, spesielt om framtida, så det er viktig å kunne reagere hvis en ny situasjon oppstår, eller en ny idé gir mulighet for framgang.

Fortsett deretter med å finne svar på flere spørsmål:

1) Hva skal være lokallagets politiske prioriteringer i tråd med Rødts strategi være det kommende året? Hva skal det bety at disse sakene er prioriterte? Hvordan skal Rødt profileres det kommende året? Hvilke organisasjoner og grupper skal det prioriteres å holde god kontakt/ samarbeide/bygge allianser med?

2) Hva vil det si at Rødt skal være et arbeiderparti? Hvordan skal Rødt være et viktig parti for arbeidsfolk der dere bor det neste året? Må man gjøre noe spesielt for å nå ut til visse grupper? Må man legge om på noe man gjør idag? Gjøre mer eller mindre av noe?

Hvordan skal Rødt knytte sterkere bånd til fagbevegelsen det kommende året?

3) Hvordan skal folkevalgtarbeid og partiarbeidet ellers knyttes sammen det kommende året? Åpne møter om saker som skal opp? Interne møter om saker som skal opp? Skal medlemmer involveres i folkevalgtarbeidet eller skal de prioritere andre ting?

4) Hvem skal profilere Rødt? Hvem skal backe opp rundt de som profileres? Hvordan skal de som profilerer Rødt bygge opp under strategien om hva slags parti vi ønsker?

5) Hvordan skal lokallaget være en styrka organisasjon om ett år? Hva skal medlemmene i lokallaget bli møtt med? Hva kan Rødt gi dem og hva kan de bidra med til Rødt? Hvordan skal lokallaget være et sted der det er ålreit og givende å ha verv? Hvordan skal arrangementene lokallaget arrangerer være et ålreit sted å være for alle som kommer? Hvordan skal Rødt være en feministisk organisasjon som legger til rette for at kvinner kan ta og få plass på sine premisser?

6) Hvordan skal lokallaget bidra til at Rødt gjør et brakvalg i 2015? Og hvordan skal arbeidet rundt listestilling og valgkamp være et ledd i å bygge opp partiorganisasjonen i bydelen/kommunen og i fylket?

Klar – ferdig – gjennomfør!

Når handlingsplanen/strategien deres er vedtatt på årsmøtet, blir det lettere å legge opp lagsarbeidet resten av året på en slik måte at dere kan nå målsettingene dere har satt dere om hvor lokallaget deres skal være om ett år.

Hvordan skape engasjement i lagsarbeidet

Meningsfull aktivitet, et godt sosialt miljø og lagsarbeid som gir resultater er viktig for å skape engasjement. Engasjerte medlemmer er aktive, finner løsninger og tar ansvar. Ta utgangspunkt i lagsmedlemmenes erfaringer og bruk samtaler og gruppearbeid for å få fram hva som engasjerer medlemmene. Hva som engasjerer, og hva man engasjerer seg i, varierer selvfølgelig for forskjellige folk, men noen ting går igjen for mange ulike mennesker.

Hva skaper engasjement?

  • Å slippe til med idéer og tanker. Ikke alle idéer er mulig å gå videre med, men alle medlemmer blir hørt og tatt på alvor.
  • Å få bruke egne erfaringer og talenter.
  • Å merke at dine meninger og din stemme betyr noe.
  • Et fungerende lagsdemokrati, at medlemmene er med og diskuterer og bestemmer, betyr mye for engasjementet.
  • Følelsen av fellesskap, det at medlemmene i laget går i samme retning, og
  • oppnår resultater sammen.
  • At lagsarbeidet er meningsfylt, med bra aktivitet og nye medlemmer.
  • Å delta i aktiviteter man synes er nyttige.
  • Å lære nye ting og å bidra med kunnskap.
  • Å være sammen med positive og engasjerte lagsmedlemmer.
  • Å nå målene laget har satt seg.

Hva dreper engasjement?

  • Å oppleve at nye idéer kveles eller ikke tas på alvor.
  • At medlemsdemokratiet i laget ikke virker, og at noen få bestemmer alt.
  • At laget er splitta og har dårlig samarbeidsklima.
  • Opplevelse av at tradisjoner står i veien for nyskaping.
  • Aktiviteter som er dårlig planlagt og mislykkes.
  • Å være omgitt av pessimister og folk som sprer negative holdninger.
  • For høye krav eller urealistiske forventninger til enkeltmedlemmer.
  • At det den enkelte gjør og bidrar med ikke blir sett eller verdsatt.

Feminisme i partiarbeidet

I vårt samfunn har menn mer makt enn kvinner. Så lenge samfunnet er strukturert slik, må vi regne med at dette er noe vi bringer med oss inn i Rødt, og derfor noe som også innenfor partiet må bekjempes aktivt. Feminisme er et politisk spørsmål. Det er ikke noe du forstår fordi du er kvinne, eller ikke kan forstå fordi du er mann. Derfor må vi behandle feminisme som andre politiske spørsmål i partiet. Vi må diskutere feministiske spørsmål, studere og underbygge argumentene med konkrete tall, fakta og erfaringer. Feminisme er ikke noe som bare angår kvinnene i partiet.

Gode grunner til å løfte fram kvinner i partiet

Det er fire hovedgrunner til å øke kvinneandelen i maktposisjoner i Rødt:

  1. Kvinner har rett til å delta på lik linje med menn der beslutninger tas.
  2. Kvinner har andre erfaringer enn menn, og kan derfor tilføre politikken andre perspektiver og dagsordener. Det gjelder ikke minst minoritetskvinner.
  3. Kvinner skal være til stede i politiske forsamlinger – ikke fordi de nødvendigvis har felles interesser som kvinner, men fordi de kan ha andre interesser enn menn og selv skal artikulere sine interesser i politikken.
  4. Rødt er et parti som har solidaritet og kvinnefrigjøring blant kjerneverdiene. Vi er mot diskriminering og undertrykkelse, og vi definerer oss som et feministisk parti. Da trenger vi dyktige kvinner på alle nivå i partiet, og kvinner må være godt representert i ledelsen og på valglister. Rødt har ikke har råd til å gi slipp på dyktige kvinner.

Forskjellen på formell og reell makt

Formelle posisjoner og makt må ikke forveksles. Det er et mål å ha kvinnelige ledere og kvinner som uttaler seg. Det er likevel ikke sikkert at reell makt følger lederposisjonen, at det er i stillingen makten sitter. Vi må se på virkeligheten, hvem som definerer hva som er viktige oppgaver, hvem setter dagsorden i organisasjonen, hvem blir hørt på møter. At et lag har kvinnelig leder fører ikke automatisk til at hun har mye makt, eller at kvinnespørsmål havner i fokus. Uformelle maktstrukturer kan telle like mye, for eksempel samtaler mellom «viktige» folk som diskuterer sentrale spørsmål for organisasjonen, eller at ordet til menn veier tyngre enn ordet til ei kvinne med en formell posisjon. Likestilling er ikke nødvendigvis oppnådd selv om vi har like mange kvinner og menn i ledelsen, vi må også se på praksis.

Kvinnesamlinger og kvinnenettverk

Selv om kvinnekamp og feminisme er politiske spørsmål, og ikke bare kvinnenes ansvar, er det ofte nyttig med særegen kvinneorganisering – som for eksempel kvinnesamlinger og kvinnenettverk. Kvinnesamlinger kan bli et fristed for kvinner, hvor nye argumenter og nye tanker kan prøves ut. Kvinner trenger ofte å være enda sikrere på sine standpunkter enn menn for å kunne hevde seg, og på kvinnesamlinger kan en få diskutert både feminisme og annen politikk. Det betyr ikke at kvinner ikke kan, og skal, hevde seg også som individer utenfor kvinnesamlingene og uten å opptre som gruppe. Den kollektive støtten skal være tilbud, ikke tvang.

Kjønnskvotering

Siden menn lettere tar på seg ledende verv, og lettere blir sett på som fremadstormende og dyktige, bruker vi kjønnskvotering for å rette opp skjevheter. Å kjønnskvotere betyr at noen får forrang på bakgrunn av kjønn. I Rødt skal halvparten av alle styrer og utvalg være kvinner.

Betyr det at menn blir urettferdig behandlet, og at man ikke velger den beste til jobben? Er kjønnskvotering det samme som å undervurdere kvinner?

Disse spørsmålene tar utgangspunkt i at verden er verdinøytral og fri for ideologi. Kjønnskvotering skal rette opp noen av de skjevhetene kvinneundertrykkinga skaper, og dermed gjøre det lettere for kvinner å ta ledende posisjoner og makt i Rødt.

Bevissthet rundt seksuell trakassering og overgrep

De fleste tilfeller av seksuelle overgrep og trakassering rammer kvinner. At det også kan skje i Rødt pålegger ledelse, lokallag og medlemmer å diskutere og være bevisst på hvorfor seksuelle overgrep og trakassering kan skje, maktforholdene som gjør at dette kan skje og hva man kan gjøre for å unngå dette. Landsstyret i Rødt har utarbeidet et dokument med retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering og overgrep. Formålet med dette dokumentet er å forebygge seksuelle overgrep og trakassering i partiet, og gi prosedyrer for behandlingen av seksuelle overgrep og trakassering som blir rapportert innen partiet. Lagsstyrer og aktive medlemmer skal gjøres kjent med retningslinjene, og at temaet skal debatteres i partiet med jevne mellomrom.

De fem hersketeknikkene

Ingenting er så praktisk som en god teori. Professor Berit Ås identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner (og en del andre) en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, overses eller ignoreres.

De fem hersketeknikkene Berit Ås identifiserte er:

1) Usynliggjøring
Usynliggjøring foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Usynliggjøring fratar kvinner deres selvfølelse, og minner dem om at de er mindre verdt – at de er uviktige og betydningsløse.

2) Latterliggjøring
Latterliggjøring foregår når kvinners innsats blir hånet, ledd av eller sammenliknet med dyreatferd: for eksempel høns og gjess, når kvinner sies å være spesielt hysteriske, får vite at de bare er seksuelt interessante eller blir karakterisert som utspekulerte hekser. Mange jenter har hørt «har du mensen, eller?» av gutter som vil drite ut jenter som engasjerer seg i en sak, og ikke alltid smiler søtt når de prater. Det er kanskje enda flere som har hørt «du er så søt når du er sint». Alt er betegnelser som vanligvis ikke brukes om menns reaksjoner.

3) Tilbakeholdelse av informasjon
Det å ikke få vite ting er noe av det mest frustrerende som finnes – det gjør at du føler deg dum, forvirret eller uviktig. Det å rett og slett ikke gi deg informasjon du trenger eller bør ha, er derfor en veldig effektiv hersketeknikk.

4) Fordømmelse uansett hva du gjør
Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbeltstraffing.

5) Påføring av skyld og skam
Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Det skjer når kvinner får høre at de ikke er dyktige og ansvarlige nok, selv om anledningen kan være at de tenker og handler annerledes enn menn gjør, eller at de ikke har kunnet skaffe seg den informasjon som mennene har. I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle undertrykte grupper. Men de blir brukt i spesielle kombinasjoner og situasjoner overfor kvinner, på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.

Tips til feministisk praksis i lokallaget

Rødt har en del tiltak som skal sikre en viss grad av likestilling mellom kjønnene i vedtakene våre, for eksempel gjennom en viss prosentandel av kvinner i styrer og stell, på valglister og så videre. I dette kapittelet har det allerede blitt pekt på noen gode tiltak for å løfte frem kvinner både i samfunnet og i Rødt, slik som kjønnskvotering og kvinnesamlinger. Her kommer i tillegg en liten liste med små, konkrete tips til det feministiske arbeidet i lokallagene:

Den som fører taleliste kan telle over hvor ofte menn og kvinner snakker. Hvis det er et stort misforhold, går det an å flytte kvinner opp på talelisten og i det minste gjøre laget oppmerksom på skjevfordelingen.

Passe på å ha en viss kjønnsbalanse blant innlederne man inviterer til å holde innlegg på møter eller større arrangementer.

Tilby barnepass for de som trenger det, eller i minste ha møter i egnede lokaler til egnede tider for småbarnsforeldre eller eneforsørgere.

Ikke bare være oppmerksom på den prosentvise fordelingen mellom kjønnene i styrer og stell, men også på hva slags ansvarsområder kvinnene tildeles. Får de lederposisjoner eller er de «bare» verveansvarlig og kaffekoker?

Google+