Rødt er et revolusjonært parti, vi vil avskaffe dagens kapitalistiske system og erstatte det med et klasseløst samfunn, en verden uten undertrykkelse, utbytting og krig.

Grunnlaget for kampen er solidaritet. Bare sammen kan vi endre verden og skape frihet og rettferdighet – for den enkelte, i samfunnet og for menneskeheten. Derfor er det også svært viktig for oss at partiarbeidet drives av medlemmene i fellesskap, og at vi sammen tar avgjørelser og utvikler politikk.

Det er ikke ledelsen på forskjellige nivåer som er viktigst i partiet Rødt - uten at medlemmene har eierskap til partiet, løser oppgaver, organiserer og bestemmer, har vi ikke et revolusjonært parti. Aktivitet gir innflytelse og eierskap. Organisering gir grunnlaget for aktivitet.

Partiet driver politisk arbeid på grunnlag av program og vedtekter, slik de er fastsatt på landsmøtet. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Programmene vi vedtar forteller hva politikken vår er, og hva vi vil gjøre for å gjennomføre den.

Rød Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon.

Lokale organisasjoner

Lokallaget

Laget er grunnorganisasjonen i Rødt, og organiserer medlemmene lokalt. De fleste lokallag følger kommunegrensene. Noen steder med mange medlemmer har både lokallag og distriktslag (f.eks. Trondheim og Bergen). Lag kan også organiseres etter arbeidsplass, bransje eller interessefelt. Lokallagene er en politisk aktør i lokalmiljøet, men har også ansvar for verving av medlemmer, kontakt med medlemmene og organisering av lokal aktivitet. Lokallagene forventes å følge opp kampanjer vedtatt på landsmøtet, samarbeide med andre progressive krefter i lokalmiljøet og spre informasjon – kort sagt gjøre Rødt synlig og effektivt i sitt område.

Lokallagene må hvert år arrangere årsmøte hvor det legges planer for arbeidet, hvor regnskap godkjennes, budsjett diskuteres /vedtas og det velges et lokallagsstyre. Årsmøte for lokallag må i følge Rødts vedtekter avholdes senest i løpet av februar hvert år. Lokallag i Rødt må ha et styre med minst leder og kasserer, men fylkesstyret eller landsstyret kan gi fritak fra den regelen. For å få sende delegater til landsmøtet må et lag ha minst tre medlemmer og ha valgt et styre.

Fylkesstyret/distriktsstyret

Fylkesstyret (og/eller distriktsstyret) er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Rødt sentralt. Det gjør fylkesstyret til det leddet i organisasjonen som har størst innvirkning på hvordan organisasjonen fungerer. Fylkesstyret skal gi starthjelp til lokallag, holde oversikt over hvilke lokallag og kontaktpersoner som finnes i fylket og følge aktivt opp disse. Fylkesstyret følger opp lokallag og ressurspersoner ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering.

Fylkesstyret skal gi lokallagene hjelp når det trengs, slik at de kan være synlige i lokalmiljøet og rekruttere medlemmer. Mange fylkeslag arrangerer egne lokallagssamlinger for å gjøre dette. Fylkesstyret skal i så stor grad som mulig reise rundt i lokallagene. Personlig kontakt er den beste måten å presentere en arbeidsoppgave på. Fylkesstyret holder seg også slik orientert om hvordan det enkelte lokallag fungerer og hva slags problemer de sliter med. Dessuten er det mye lettere for lokallagene å ta kontakt når de kjenner fylkesstyret.

Fylkesstyret skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. Fylkesårsmøtet er fylkeslagets høyeste organ og skal godkjenne beretning og regnskap. Årsmøtet skal også vedta arbeidsplan, budsjett og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Fylkesstyret skal minst bestå av leder og kasserer. Etter vedtektene skal fylkeslaget avholde årsmøte hvert år innen utgangen av mars.

Sentrale ledd

Landsmøtet

Landsmøtet er Rødts høyeste organ. Det velger landsstyre og arbeidsutvalg, vedtar vedtekter, prinsipprogram og arbeidsprogram. Landsmøtet skal holdes innen utgangen av mai, minst hvert annet år. Alle lag som er godkjent før slutten på det foregående året, har rett til å sende delegater til landsmøtet. Lag som blir godkjent senere kan sende observatører. Bare valgte delegater har stemmerett på landsmøtet. Landstyrets medlemmer har tale- og forslagsrett.

Ekstraordinært landsmøte skal holdes når en tredjedel av lagene krever det, eller når fylkesorganisasjoner/lag som representerer minst en tredjedel av medlemmene krever det.

Landsstyret og AU

Landsstyret velges av landsmøtet. Landsstyret er Rødts høyeste organ mellom landsmøtene, leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for sentralt ansatte. Landsstyret setter ned utvalg etter behov.

Landsmøtet velger også et arbeidsutvalg blant medlemmene i landsstyret. Når landsstyret ikke er samlet, er arbeidsutvalget det høyeste organet i Rødt. Utvalget leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjer fra landsmøtet og landsstyret. Rød Ungdoms leder sitter i Rødts arbeidsutvalg og i landsstyret, og RU velger en representant til Rødts landsstyre i tillegg.

Arbeidsutvalget har ansvar for å følge opp organisasjonen og de ansatte i det daglige og forberede saker til landsstyret og landsmøtet.

Utvalg

For å styrke sakkunnskapen vår og utvikle politikk på viktige politiske arbeidsområder blir det nedsatt utvalg. Landsstyret har ansvar for å vurdere behovet for utvalg, velge personene til utvalgene og gi utvalgene mandat. I tillegg til faste utvalg settes det ned utvalg og politiske arbeidsgrupper på aktuelle felt fortløpende.

Rødt har når dette blir skrevet følgende utvalg:

1. Faglig utvalg

2. Miljøpolitisk utvalg

3. Internasjonalt utvalg

4. Antirasistisk utvalg

5. IT-utvalg

6. Studieutvalg

7. Kvinneutvalg

8. Rødt nytt -redaksjon

9. Opprør-redaksjon

10. Samepolitisk utvalg

Viktige dokumenter

Vedtektene

Vedtektene for Rødt er de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Rødt, og vedtas av landsmøtet. Bare landsmøtet kan endre på vedtektene. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Hvis det er uenighet om tolkningen av vedtektene gjelder arbeidsutvalgets tolkning.

Prinsipprogrammet

Rødts prinsipprogram inneholder Rødts idégrunnlag og prinsipper for partiets arbeid. Det beskriver vårt syn på kapitalismen, og streker opp hvordan vi vil jobbe for et klasseløst samfunn. Prinsipprogrammet legger føringer for Rødts arbeid sentralt og lokalt. Prinsippene som er lagt til grunn i dette programmet må følges opp gjennom konkrete forslag og saker, som f.eks. gjennom arbeidsprogrammet og handlingsplaner. Prinsipprogrammet er vedtatt på landsmøtet, og bare et nytt landsmøte kan endre det.

Arbeidsprogrammet

Arbeidsprogrammet vedtas av landsmøtet for to år fremover, og behandler aktuelle saker og problemstillinger. I arbeidsprogrammet tar vi stilling til konkrete problemer og foreslår løsninger på grunnlag av idéene i prinsipprogrammet.

Handlingsplanen

Handlingsplanen er planen for Rødts arbeid fremover. Den vedtas av landsmøtet. Det er arbeidsutvalget og landsstyret som har ansvaret for at planen følges. Med utgangspunkt i handlingsplanen skal hvert organisasjonsledd vedta lokale handlingsplaner. Det betyr at både lokallag og fylkeslag skal planlegge sin virksomhet ut fra den sentrale handlingsplanen, med lokale tilpasninger.

Vedtektene, programmer og handlingsplan er lagt ut på Rødts nettside, www.raudt.no.

Kommunikasjon

For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon trenger vi god kommunikasjon. Her er Rødts ulike kommunikasjonskanaler:

Medlemsbladet Opprør

Rødt har som mål at alle medlemmer skal være godt oppdatert på politiske saker, og kunne argumentere overfor venner, familie, kolleger og naboer. Alle medlemmer mottar derfor medlemsbladet Opprør fire ganger i året.

Kontakt mellom fylkeslag/lokallag og medlemmene

Fylkeslag og lokallag står for en svært verdifull kontakt ut til medlemmene. Gjennom utsendinger, tilbud om aktiviteter, medlemsmøter og direkte kontakt, får medlemmene vite mer om hva organisasjonen arbeider med lokalt.

Rødt! - marxistisk tidsskrift

Rødt! er et marxistisk tidsskrift for teori og debatt. Rødt! er kjent for viktige innlegg i den marxistiske debatten i Norge. Det kommer med minst fire nummer i året. Bladet har også en nettside hvor man legger ut artiklene - www.marxisme.no.

Avisen Rødt nytt

Gratisavisen Rødt nytt sendes til abonnenter, deles ut på gaten og legges ut på nett som pdf-fil - http://roedt.no/nyttig/avisa. Avisen kommer ut ti ganger i året. Rødt nytt drives for innsamlede midler - har du lyst til å bidra kan du sende penger til konto 78740556478.

Debattforum

Rødts nettforum rødt-debatt er åpent for alle medlemmer. Rødt-debatt er ikke et formelt partiorgan, det nevnes ikke i vedtektene. Likevel er rødt-debatt en viktig uformell demokratisk kanal, hvor medlemmer fra hele landet kan debattere politikk og organisering med hverandre og med ledelsen.

Rødts nettside - www.raudt.no - www.roedt.no - www.ruoksat.no

Rødts nettside er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Rødt står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. På nettsidene ligger mye informasjon om politiske emner, og en lenkesamling som viser til andre kilder. Mange fylkeslag og lokallag har egne nettsider og legger ut stoff selv. Det er lenket til lokallagene på nett fra forsiden på www.raudt.no .

Lokallagene og fylkeslag kan få egen nettside under raudt.no-domenet, slik: www.raudt.no/trondheim . Kontakt Rødt-kontoret eller nettredaktøren.