Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Del 1: Organisasjonen Rødt

Rødt ble stifta i 2007, og er et radikalt, sosialistisk grasrotparti som vil bygge en demokratisk sosialisme i Norge. Rødts mål er en verden uten undertrykking og utbytting, som bygger på solidaritet og rettferdighet. Den sosialismen Rødt arbeider for, er et samfunnssystem som må skapes nedenfra. Derfor er det viktig å bygge et parti som drives og utvikles av medlemmene i fellesskap. Organisasjonsarbeid og partikultur skal legge til rette for at medlemmene kan være aktive og bidra ut i fra sine evner og muligheter. Aktivitet gir innflytelse, eierskap, læring og samhold.

Rødt skal være et mangfoldig arbeiderparti. Mangfold er nødvendig for at Rødt skal bli ei kraft for å skape et bedre samfunn. Rødt skal være et parti der kvinner og medlemmer med minoritetsbakgrunn skal ha innflytelse og kunne bruke sine erfaringer.

Rødt skal utvikle en åpen organisasjon prega av gjensidig respekt, der debatt blir verdsatt og politikk blir utvikla i et arbeidsfellesskap. Lag og medlemmer oppfordres til å formidle politiske uenigheter til resten av organisasjonen, for på den måten å bidra til utvikling og partidemokrati. Ledelsen på alle nivå har et særskilt ansvar for at mindretallssyn blir kjent og behandla i partiet.

Rødt slåss for mindre klasseforskjeller, frihet fra markedstvang, et anstendig arbeidsliv og demokratisk kontroll over økonomien. Partiet driver politisk arbeid på grunnlag av program og vedtekter, fastsatt på landsmøtet. Vedtektene er partiets lover, og beskriver hvordan vi organiserer Rødt, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Programmene fastsetter hovedlinjene i politikken, og hva vi vil gjøre for å vinne oppslutning om den og gjennomføre den.

Rød Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon.

Lokale organisasjoner

Laget

Laget er grunnorganisasjonen i Rødt, og den viktigste enheten i partiet. Alle medlemmer i Rødt er tilknytta et lag. Medlemmene inviteres til aktivitet, og til å bruke sine demokratiske rettigheter i partiet, gjennom laget. Det er laget som velger delegater til øvrige organer i Rødt, som landsmøtet og fylkesårsmøtet. To eller flere lag kan velge å gå sammen om å velge delegater.

De fleste lag følger kommunegrensene. Lag kan også organiseres etter arbeidsplass, bransje eller interessefelt. I kommuner med flere Rødt-lag skal det også være en kommuneorganisasjon som samordner partiarbeidet og representerer Rødt etter valgloven. I fylker der medlemmene er spredd «tynt» over flere kommuner, kan laget være et regionlag som dekker flere kommuner.

Rødt-lag skal arbeide for å gjøre partiet synlig, tydelig og aktivt i sitt lokalsamfunn. Det er viktig å sette seg inn i forholdene lokalt. Laget har ansvar for verving av nye medlemmer, kontakt med medlemmene og organisering av lokal aktivitet. Laget skal etter beste evne følge opp vedtak og landsomfattende aktiviteter vedtatt på landsmøtet og av landsstyret. Rødt-lag skal samarbeide med andre progressive krefter i lokalmiljøet og spre informasjon. Arbeidet med å stille lister til kommunevalg og sørge for at Rødt blir representert i kommunestyret er en viktig del av arbeidet til lagene.

Laget skal arrangere årsmøte hvert år innen utgangen av februar. På årsmøtet legger medlemmene planer for arbeidet, godkjenner regnskap, diskuterer og vedtar budsjett og velger styre. Der det er behov for det, behandler årsmøtet lokale vedtekter. Styret skal minst bestå av leder og økonomiansvarlig. Fylkesstyret eller landsstyret kan gi fritak fra den regelen. For å ha rett til å sende delegater til landsmøtet, må et lag ha minst tre medlemmer og et valgt styre.

Fylkesorganisasjonen

Fylkesstyret er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lagene og Rødt sentralt, og betyr mye for hvordan partiorganisasjonen fungerer. Rødt skal opprette fylkesstyrer i alle fylker der det er mulig. Fylkesstyret skal minst bestå av leder, nestleder og økonomiansvarlig. Leder eller nestleder skal være kvinne. Fylkesstyret representerer partiet i fylket etter valgloven. I fylker der det ikke er grunnlag for lag i flere kommuner, kan fylkesorganisasjonen i en oppbyggingsfase være grunnorganisasjon/regionlag.

Fylkesstyret skal holde oversikt over hvilke lag og kontaktpersoner som finnes i fylket, og støtte og følge dem opp ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering. Styret skal være en pådriver for å skaffe kontaktpersoner, verve medlemmer og starte lag i flest mulig kommuner.

Personlig kontakt mellom fylkesstyret og lagene er viktig for å motivere til aktivitet og holde oversikt over hvordan lagene fungerer. Samlinger for lagene kan være til god hjelp, og så langt fylkesstyret har kapasitet, er det bra å dra på besøk til lagene.

Fylkesstyret har en viktig politisk rolle i fylket. Samordning av partiets aktiviteter på fylkesplan, synlighet i media og på internett, og deltakelse i nettverk og på viktige arrangementer i fylket er viktige oppgaver. Fylkesstyret har ansvar for arbeidet med å stille lister til fylkestingsvalg og stortingsvalg, og å være pådriver for å utvikle et program for Rødt i fylket.

Fylkesårsmøtet er fylkesorganisasjonens høyeste organ, og skal godkjenne beretning og revidert regnskap. Årsmøtet skal også vedta handlingsplan og budsjett, og velge fylkesstyre. Dersom det er behov for egne vedtekter i fylket, behandler årsmøtet disse. Fylkesårsmøtet skal avholdes hvert år innen utgangen av mars, og delegatene skal velges av lagene etter medlemstall.

Sentrale ledd

Landsmøtet

Landsmøtet er Rødts høyeste organ og holdes innen utgangen av mai minst annethvert år. Landsmøtet skal behandle beretninger og reviderte regnskap for perioden, og handlingsprogram og budsjett for kommende periode. Endringer i prinsipprogram og vedtekter gjøres av landsmøtet, og landsmøtet velger landsstyre og arbeidsutvalg for kommende periode. Leder, nestledere, partisekretær, økonomiansvarlig og faglig leder velges direkte på landsmøtet, og utgjør arbeidsutvalget. Revisorer velges også direkte på landsmøtet. For at medlemmene skal få nødvendig innflytelse i partiet, må hele partiet gjøre et grundig arbeid i forberedelsene til landsmøtet. Landsstyret skal legge til rette for gode diskusjoner om de viktigste problemstillingene, og fylkesorganisasjoner og lag må legge en plan for landsmøteforberedelser i god tid. Valg av landsmøtedelegater og forberedelser for delegatene er en viktig del av dette. Det kan for eksempel bestå i trening på å skrive og holde innlegg fra talerstolen på landsmøtet.

Alle lag som er godkjent innen 31.desember året før, har rett til å sende delegater til landsmøtet. Lag som blir godkjent seinere, kan sende observatører. Bare valgte delegater har stemmerett på landsmøtet. Landsstyrets medlemmer har taleog forslagsrett. Landsstyret vedtar delegatnøkkel, og antallet betalende medlemmer 1.januar i landsmøteåret ligger til grunn.

Ekstraordinært landsmøte skal holdes når en tredjedel av lagene krever det, eller når fylkesorganisasjoner/lag som representerer minst en tredjedel av medlemmene krever det.

Landsstyret, sentralstyret og arbeidsutvalget

Landsstyret (LS) velges av landsmøtet. Landsstyret er Rødts høyeste organ mellom landsmøtene, og leder arbeidet mellom landsmøtene innenfor rammer som går fram av vedtekter, program og landsmøtevedtak. LS holder seg orientert gjennom deltakelse i partiets og masseorganisasjoners arbeid. Landsstyret setter ned saksutvalg etter behov, og vedtar og reviderer partiets budsjett. LS behandler saker som kommer fra Sentralstyret og utvalgene, men også saker som LS sine egne medlemmer ønsker skal tas opp. LS vedtar politiske løsninger og hvilke mandat utvalgene skal arbeide ut fra.

Landsmøtet velger også et sentralstyre (SST) blant medlemmene i landsstyret. Når landsstyret ikke er samla, er SST det høyeste organet i Rødt. SST leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjer fra landsmøtet og landsstyret.

SST skal holde seg orientert om partiets arbeid gjennom rapporter fra Arbeidsutvalget, kontoret, utvalg og arbeidsgrupper. SST diskuterer og gjør vedtak i mellomstore politiske saker og viktige organisatoriske saker, og det er SST som forbereder og innstiller saker til landsstyret. SST skal være et bindeledd mellom ledelse, utvalg og lokallag, og stille seg til disposisjon for organisasjonen ved å stille med innledninger til møter, være diskusjonspartner eller det organisasjonen ellers ber om.

Arbeidsutvalget (AU) består av partileder, nestledere, partisekretær, faglig leder, økonomiansvarlig og leder i Rød Ungdom. AU er høyeste organ mellom SST-møtene. AU skal holde seg orientert om den organisatoriske situasjonen internt, den politiske situasjonen eksternt, og ut ifra partiets programmer og planer lede partiets daglige arbeid mellom hvert SST-møte.

Rød Ungdom (RU) sin leder sitter i Rødts arbeidsutvalg, sentralstyre og i landsstyret, og RU velger i tillegg én representant til Rødts landsstyre.

Mandater for ledelsesorganer

Vedtatt av landsstyret, juni 2014

Mandat for landsstyret (LS)

Funksjon og myndighet:

Landsstyret er det høyeste organet mellom landsmøtene, og leder arbeidet mellom landsmøtene innenfor rammer som går fram av vedtekter, program og landsmøtevedtak. LS sine medlemmer har et ansvar for å innhente syn på saker som skal opp i landsstyret fra fylkes- og lokallag, og for å bidra til å bekjentgjøre og sette vedtakene som gjøres ut i live. LS holder seg orientert gjennom rapporter og protokoller fra sentralstyret, utvalg og arbeidsgrupper og deltakelse i partiorganisasjonen og andre politiske bevegelser. LS behandler saker som kommer fra sentralstyret og utvalgene, men også saker som LS sine medlemmer ønsker skal tas opp. LS vedtar politikk og rammer for hvordan utvalg skal arbeide. I saker der det skal gjøres vedtak, skal LS:

  1. Sikre ansvarsfordeling.
    Som hovedregel har sentralstyret ansvaret for å følge opp LS-vedtak. Eller, der LS ikke ønsker eller kan fatte vedtak:
  2. Delegere til lavere organ

Sentralstyret gjennom partisekretær koordinerer oppfølging.

Møtehyppighet:

Møtes minst tre ganger i året.

Ansvarsoppgaver:

  1. vedta tempoplan for partiet basert på handlingsplanen og strategien. Denne forberedes og innstilles av sentralstyret.
  2. sette ned utvalg og mandat for disse
  3. motta regnskapsrapport på hvert møte, og vedta og revidere budsjett minimum to ganger i året.
  4. avgjøre Rødts politikk i større politiske saker som ikke dekkes av arbeidsprogrammet
  5. bruke LS-møtene til å videreutvikle Rødts politikk. Herunder bør de politiske innledningene brukes bevisst.
  6. følge opp partiets lokale ledd i forkant og etterkant av LS-møter for å sikre forankring og oppfølging av partiets sentrale vedtak
  7. oppgaver som framkommer av handlingsplanen

Faste punkter på LS-møtene:

  • Sentralstyrerapporter
  • Protokoll fra foregående LS-møte
  • Økonomi
  • Den politiske situasjonen
  • Organisasjonsutvikling
  • Tempoplan
  • Uttalelser

Mandat for sentralstyret (SST)

Funksjon og myndighet:

Sentralstyret er høyeste organ mellom LS-møtene, og leder partiets arbeid mellom hvert landsstyremøte. Sentralstyret skal holde seg orientert om partiets arbeid gjennom rapporter fra AU, kontoret, utvalg og arbeidsgrupper. Sentralstyremedlemmer skal bidra aktivt til å styrke Rødts nasjonale arbeid og formidle sentralstyrets syn og prioriteringer ut i partiet gjennom besøk hos fylkes- og lokallag, representasjon i utvalg og annet arbeid i partiet og andre organisasjoner. Sentralstyret diskuterer og gjør vedtak i mindre politiske saker, og i viktige organisatoriske saker. Sentralstyrets skal ha medlemmer i alle utvalg. I saker der det skal gjøres vedtak skal sentralstyret:

  1. Sikre ansvarsfordeling. Partisekretær har ansvar for å følge opp med ansatte og frikjøpte, hvis ikke annet bestemmes.
    Eller, der saken bør opp på et høyere eller lavere nivå:
  2. Oversende LS eller delegere til AU

Partisekretær leder sentralstyremøtene og koordinerer oppfølging.

Møtehyppighet:

Møtes minst én gang i måneden etter fastlagt kalender.

Hovedoppgaver:

  1. lage halvårsstrategier (basert på handlingsplanen og strategien) for partiets hovedprioriteringer. Denne planen legger føringer for kontoret, AU og utvalgene, men alle medlemmer i sentralstyret har ansvar for å bidra til at de gjennomføres.
  2. diskutere og avgjøre Rødts standpunkt i politiske saker mellom LS-møtene
  3. forberede og innstille saker til landsstyret
  4. være bindeledd mellom ledelse, utvalg og lokallag
  5. disponere de økonomiske rammene for ansettelser og frikjøp
  6. følge opp oppgaver som framkommer av handlingsplanen
  7. sentralstyret skal stille seg til disposisjon for organisasjonen ved å stille med innledninger, være diskusjonspartner eller annet organisasjonen ber om.
  8. rapportere til LS-møtene på områdene økonomi, ansettelser, medlems- og organisasjonsutvikling, fremdrift og oppfølging av LS sine vedtak.

Faste punkter på sentralstyremøtene:

  • AU-rapporter
  • Oppfølging av foregående LS-møte og forberedelse av neste
  • Orientering fra utvalg
  • Oppfølging av politiske prioriteringer og aktuelle politiske saker
  • Organisasjon

Mandat for arbeidsutvalget (AU)

Funksjon og myndighet:

Arbeidsutvalget er høyeste organ mellom sentralstyremøtene. Arbeidsutvalget skal holde seg orientert om den organisatoriske situasjonen internt, den politiske situasjonen eksternt, og ut ifra partiets programmer og planer lede partiets daglige arbeid mellom hvert sentralstyremøte. I saker der det skal gjøres vedtak skal AU:

  1. Sikre ansvarsfordeling.
    Partisekretær har ansvar for å følge opp med ansatte og frikjøpte utenfor AU, hvis ikke annet bestemmes.
    Eller, der saken bør opp på et høyere nivå:
  2. 2. Oversende sentralstyret
    Partisekretær leder AU-møtene og koordinerer oppfølging.

Møtehyppighet:

Møtes minst én gang i uka, eventuelt oftere ved behov.

Ansvarsoppgaver:

  1. følge opp partiets politiske prioriteringer til daglig, i samråd med utvalg og/eller talspersoner media og utspill
  2. avklare Rødts holdning i stillingsutvalget
  3. forberede, og i den grad mulig, innstille saker til sentralstyremøter oppgaver som framkommer av handlingsplanen
  4. håndtere henvendelser som ikke krever behandling på et sentralstyremøte

Faste punkter på AUmøtene:

  • Runde på hva arbeidsutvalget jobber med
  • Oppfølging av foregående sentralstyre/AU-møte og forberedelse av neste
  • Politiske prioriteringer og andre aktuelle politiske saker
  • Oppfølging av mediautspill
  • Henvendelser
  • Kalender

Utvalg

For å styrke sakkunnskapen i Rødt og utvikle politikk på viktige områder, blir det nedsatt utvalg. Landsstyret har ansvar for å vurdere behovet for utvalg, gi utvalgene mandat og velge personene til utvalgene. Rød Ungdom har også rett på en plass i hvert utvalg landsstyret setter ned. I 2015 har Rødt disse utvalgene:

  • Faglig utvalg
  • Miljø- og næringspolitisk utvalg
  • Kvinnepolitisk utvalg
  • Internasjonalt- og antirasistisk utvalg
  • Velferdspolitisk utvalg
  • Organisasjonsutvalg
  • Rødt Nytt-redaksjon
  • Analyseutvalg
  • Klassekampen-utvalg
  • Studieutvalg

I tillegg til faste utvalg settes det ned arbeidsgrupper på aktuelle felt ved behov.

Hvem er hvem på partikontoret?

Den daglige partiledelsen (arbeidsutvalget)

Valgt av landsmøte med frikjøp som varierer fra 20 prosent til 100 prosents stilling. Består av leder, nestleder(e), partisekretær, faglig leder og økonomiansvarlig. Har ansvar for den politiske driften av partiet, og leder partiorganisasjonen og kontorets arbeid på ulike andre områder som organisasjon og økonomi. Avholder møter én gang i uka, inngår i sentralstyret som møtes én gang i måneden.

Andre politiske stillinger

Partiet har også frikjøpte på andre politiske områder, som f.eks. Rødt Nytt-redaktør og på miljø- og næringspolitikk.

Faste ansatte

Partiets faste stillinger er kontorsekretær (ansvar for administrative oppgaver knytta til driften av partikontoret), medlems- og organisasjonssekretær (medlemsregisteret og organisasjon), regnskapssekretær (regnskap og andre tilliggende oppgaver), økonomisekretær (fakturering og annen bistand til økonomiansvarlig) og pressesekretær.

Toril Hjortol

Kontorsekretær. Ansvarlig for Landsmøte 2015.

Tlf: 22 98 90 50
Epost: roedt@roedt.no

Jokke Fjeldstad

medlems- og organisasjonssekretær

Tlf: 22 98 90 52
Epost: jokke@roedt.no

Ole Mjelstad

Økonomisekretær. Vikar for medlems- og organisasjons-sekretær fram til sommeren 2015. Ansvarlig for valgkamp.

Tlf: 22 98 90 65
Epost: ole@roedt.no

Iver Aastebøl

pressesekretær

Tlf: 22 98 90 63
Epost: iver@roedt.no

Midlertidige engasjement

Ved større kampanjer og arrangementer (som valgkamper og landsmøter) pleier det å opprettes prosjektstillinger på partikontoret.

Rød Ungdom

Rød Ungdom holder til sammen med Rødt. Leder, generalsekretær og økonomiansvarlig i Rød Ungdom er vanligvis frikjøpt på fulltid på kontoret til Rød Ungdom. Rød Ungdom pleier også å ha prosjektsekretærer til sommerleir, valgkamper og landsmøter.

Sentralstyret

Arbeidsutvalget:

Resten av sentralstyret:

Når landsstyret ikke er samlet, er sentralstyret det høyeste organet i Rødt. Sentralstyret leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjer fra landsmøtet og landsstyret.

Landsstyret (LS)

Landsstyret leder arbeidet mellom landsmøtene innenfor rammer som går fram av vedtekter, program og landsmøtevedtak.

    Finnmark:
  • Veronicha Bergli
    Troms:
  • Frida Langseth
    Nordland:
  • Margrethe Arnesen
    Nord-Trøndelag:
  • Espen Myhr Grandalsmo
    Sør-Trøndelag:
  • Roald Arentz
    Møre og Romsdal:
  • Stein Kristiansen
    Sogn og Fjordane:
  • Ingunn Kandal
    Hordaland:
  • Torill Jørgensen Frøise
    Rogaland:
  • Sara Nustad Mauland
    Vest-Agder:
  • Kasper Bekkeli Espeland
    Aust-Agder:
  • Guro Fiola Andreassen
    Telemark:
  • Ottar Flatland
    Vestfold:
  • Ole Marcus Mærøe
    Buskerud:
  • Magnhild Nilsen
    Østfold:
  • Lars Tveiten
    Akershus:
  • Arnljot Ask
    Oppland:
  • Bjørn Sigurd Svingen
    Hedmark:
  • Ronny Bekken Larsen
    Oslo:
  • Mariette Lobo
  • Unni Kjærnes
    Øvrige landsstyremedlemmer:
  • Trude Koksvik Nilsen (kvinnepolitisk representant)
  • Leidulf Husjord (miljøpolitisk representant)
  • John-Peder Denstad (faglig representant)
  • Erica Restoften (samisk representant)

Dokumenter vedtatt av landsmøtet

Vedtektene og programmene kan leses og lastes ned på Rødts nettside rødt.no. Strategi finner du lenger bak i organisjonsboken som vedlegg. Handlingsplan kan bestilles fra partikontoret.

Vedtektene

Vedtektene er lovene for Rødt, og skal sikre partidemokratiet. De er fastsatt av landsmøtet, og kan bare endres av et nytt landsmøte. Vedtektene fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Hvis det er uenighet om tolkningen av vedtektene, gjelder sentralstyrets tolkning.

Prinsipprogrammet

Rødts prinsipprogram formulerer Rødts idégrunnlag og prinsipper for partiets arbeid. Det beskriver partiets syn på kapitalismen, og streker opp hvordan vi vil jobbe for et klasseløst samfunn. Prinsipprogrammet legger føringer for Rødts arbeid sentralt og lokalt, og må følges opp gjennom å utarbeide konkret politikk som er godt forankret i virkeligheten. Konkrete forslag og saker utarbeides for eksempel gjennom arbeidsprogrammet, handlingsplaner og fylkes- og kommuneprogrammer. Prinsipprogrammet er vedtatt på landsmøtet, og bare et nytt landsmøte kan endre det.

Arbeidsprogrammet

Arbeidsprogrammet vedtas av landsmøtet for fire år framover, og behandler aktuelle saker og problemstillinger. I arbeidsprogrammet tar Rødt stilling til konkrete saker og problemer, og foreslår løsninger på grunnlag av prinsipprogrammet.

Strategien

Det gjeldende strategidokumentet ble vedtatt på Rødts landsmøte i 2012. Det bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og arbeidsprogrammet. Det er en strategi for hvordan Rødt innen 2018 skal:

  • styrke oppslutningen i arbeiderklassen
  • bli et større parti med oppslutning over sperregrensa
  • styrke organisasjonen og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig

Ved hvert landsmøte skal det gjøres en evaluering og korrigering av strategiarbeidet. Dette gjøres gjennom beretning for perioden som har vært, og handlingsplan for perioden som kommer.

Handlingsplanen

Handlingsplanen er planen for Rødts arbeid i et toårsperspektiv. Den vedtas av landsmøtet. Landsstyret, sentralstyret og arbeidsutvalget har ansvaret for at planen følges. Med utgangspunkt i handlingsplanen skal hvert organisasjonsledd vedta lokale handlingsplaner. Det betyr at både fylkesorganisasjoner og lag skal planlegge sin virksomhet ut ifra den sentrale handlingsplanen, med lokale tilpasninger.

Rødts kommunikasjonskanaler

For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon trenger vi god kommunikasjon. Her er Rødts ulike kommunikasjonskanaler:

Kontakt mellom fylkesorganisasjon/lag og medlemmene

Fylkesorganisasjonen og laget står for en svært verdifull kontakt ut til medlemmene. Gjennom utsendinger, tilbud om aktiviteter, medlemsmøter og direkte kontakt, får medlemmene vite mer om hva organisasjonen arbeider med lokalt.

Rødt! - marxistisk tidsskrift

Rødt! er et marxistisk tidsskrift for teori og debatt. Rødt! er kjent for viktige innlegg i den marxistiske debatten i Norge. Det kommer med minst fire nummer i året. Bladet har også en nettside hvor man legger ut artiklene: marxisme.no.

E-postlister

Det er opprettet en debattliste på e-post for medlemmer av Rødt som ønsker å diskutere med andre Rødtmedlemmer. Dersom du ønsker å delta på denne e-postlista, send en e-post til listemoderator@raudt.no. I tillegg finnes det aktive e-postlister for folkevalgte, faglig tillitsvalgte og interesserte, lokallagsledere og kassere. Send en e-post til roedt@roedt.no dersom du bør stå på en av disse e-postlistene.

Rødts nettside

Rødts nettside er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Rødt står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. På nettsidene ligger mye informasjon om politiske emner, og en lenkesamling som viser til andre kilder. Mange fylkeslag og lokallag har egne nettsider og legger ut stoff selv. Det er lenket til lokallagene på nett fra forsiden på www.rødt.no. Lag og fylkesorganisasjoner kan få egen nettside under rødt.nodomenet, som f. eks. www.rødt.no/ trondheim. Kontakt Rødt-kontoret dersom dette er et ønske.

Medlemsbrev

Én gang i måneden sender Rødt ut et medlemsbrav per epost til alle medlemmer. Der kan du lese om pågående kampanjer, utspill fra Rødt, tips til studier og arrangementer som skjer framover. Mottar noen i laget ikke medlemsbrevet, kan de ta kontakt med medlem@roedt.no

Lagslederbrev

På torsdagen etter sentralstyremøtet i hver måned sendes det ut et lagslederbrev til alle lags- og fylkesledere. Brevet inneholder viktig informasjon for lagslederne, som de må bringe videre til styremøte eller medlemsmøte i laget.

Avisa Rødt Nytt

Gratisavisa Rødt Nytt sendes til abonnenter, deles ut på gata og legges ut på nett som pdf-fil: rødt.no/nyttig/avisa. Avisa kommer ut åtte ganger i året. Rødt Nytt drives for innsamlede midler - har du lyst til å bidra kan du sende penger til konto 7874.05.56478. Her er utgivelsesplan for Rødt Nytt i år:

«Rødt Nytt»-utgivelsesplan 2015

#1 2015: (brukes til utdeling på Trondheimskonferansen)
Sendes til trykk 18. januar
Sendes med posten 23. januar

#2 2015 (8. mars-nummeret):
Sendes til trykk 15. februar
Sendes med posten 20. februar

#3 2015 (12 sider, 1. mainummeret):
Sendes til trykk 12. april
Sendes med posten 17. april

#4 2015 (i konvolutt: sommerinnsamling):
Sendes til trykk 14. juni
Sendes med posten 19. juni

#5 2015:
Sendes til trykk 2. august
Sendes med posten 7. august

#6 2015:
Sendes til trykk 30. august
Sendes med posten 4. september

#7 2015:
Sendes til trykk 18. oktober
Sendes med posten 23. oktober

#8 2015 (12 sider, i konvolutt: juleinnsamling):
Sendes til trykk 22. november
Sendes med posten 28. november

Google+