Rødt

«Vårt arbeid – vår velferd»
Kart over Norge

Lokallag

Menu

Kampen om AFP – hva handler den om?

Rødt Østensjø arrangerer møte om AFP 

Oppsal Samfunnshus. 26. mars klokka 1900.

Hvor mange har fått med seg at den nye pensjonsreformen vil omfatte alle som er født etter 1943, faktisk vil også de som allerede er pensjonister få redusert sine pensjoner som følge av reformen? Og de som desidert vil få de verste utslagene, er de som er unge i dag! Kampen for AFP er derfor en kamp for alle generasjoner!

Møtet skal være en slags "AFP for dummies" og søker å forklare hvilke realiteter som skjuler seg bak all retorikken. Vi tror dette vil ha interesse langt utover rekkene i partiet Rødt. Alle Østensjø-beboere (og andre som måtte være interessert) er velkommen). Innleder er Gudrun Høverstad.

AFP er det viktigste kravet ved årets tariffoppgjør - det er et massivt press fra grunnplanet i LO for å bevare en minst like god AFP-ordning som i dag. Hva betyr en like god ordning? Kort sagt betyr dette at den framtidige pensjonen skal utgjøre samme andel av lønna som i dag. Det er et prinsipp og ikke et bestemt kronebeløp, på samme måte som at det at hvert enkelt får full lønn under sjukdom ut fra sin lønn og ikke et bestemt kronebeløp. Men dette strider mot det grunnleggende prinsippet i den nye pensjonsreformen, nemlig at "det skal lønne seg å jobbe" eller sagt med andre ord: Det skal straffe seg å gå av før ordinær pensjonsalder. Og ordinær pensjonsalder skal heves automatisk etterhvert som gjennomsnittlig levealder øker i Norge.


 Allerede i 2010 må man jobbe til man er neste 68 år for å oppnå samme pensjon som man ved dagens regler får når man er 67. Men folk lever ikke like lenge i Norge. Det er store forskjeller på gjennomsnittlig levealder i forskjellige yrker. En mannlig prest blir i snitt 81, en renholder bare 71.  Den nye pensjonreformen gjør at de som har hatt slitsomme jobber, ofte med lav lønn og hvor helsa gjør at de må gå av tidlig blir straffa med lav pensjon resten av livet, de som har god helse og lettere jobber, ofte med god lønn, blir premiert. Den nye pensjonsreformen ser bort fra at det er store klasseforskjeller i Norge, den omfordeler pensjonsformue fra flertall til mindretall.
"Guleroten" til Regjeringa er at nå skal alle ha mulighet til å gå av med tidligpensjon fra 62 år. Men - for å ha rett til det må man ha tjent i snitt ca 290.000 i over 40 år! Og hvor mange har det? Hvor mange kvinner har ei lønn over 290.000? I over 40 år?? Dessuten er det jo sånn at om du har rett til å gå av ved 62 år, blir du straffa med livsvarig mindre pensjon enn om du hadde orka å holde på noen år til.
 
AFP-ordninga omfatter alle med tariffavtale i offentlig sektor. Ordninga er akkurat den samme som i privat sektor for 62 - 64-åringene, derfor vil resultatet av tariffoppgjøret i privat sektor når det gjelder AFP gjelde de offentlig ansatte også. Fra 65 år har mange offentlig ansatte bedre ordninger enn private, dersom de har full pensjonsopptjening. Mange av de "godene" offentlig ansatte har er i faresonen. Godene i anførselstegn fordi de ikke egentlig er så gode heller - det er på en måte ei pakke. Ansatte i offentlig sektor har alltid fått høre at de ikke kan være lønnsledende, ikke ha så høy lønn som de i privat sektor - men, de har gode pensjonsordninger. Det har vært en del av et kompromiss - ok, vi har lavere lønn et langt yrkesliv, men bedre pensjonsordning. Derfor oppfatter mange det som et avtalebrudd hvis pensjonsordningene blir dårligere. Et annet moment er opptjeningstida. I offentlig sektor er den 30 år, den vil helt sikkert bli forsøkt hevet fordi den er i strid med "arbeidslinja". Videre er det sånn at ca. 30 % av offentlig ansatte har særaldersgrense, dvs. at de kan gå av før ordinær pensjonsalder enten fordi de har yrker som krever spesiell årvåkenhet eller er spesielt slitsomme (eks. lokførere) og mange i omsorgssektoren) Dette er nå under revidering. Så det er all grunn for offentlig ansatte til å være på vakt
 

Velkommen Oppsal Samfunnshus. 26. mars klokka 1900.  

Publisert: