1. Styrk velferden – nei til privatisering
2. Miljø og samferdsel
3. Byutvikling for innbyggerne
4. En sosial boligpolitikk
5. Barnehage, skole og oppvekst
6. Kultur, idrett og fritid
7. Helse- og sosialpolitikk
8. Næringspolitikk og et verdig arbeidsliv
9. Økonomi, skatter og avgifter
10. Med folk, mot makta

Et inkluderende Oslo

Rødt går til valg på å bidra til å skape et inkluderende Oslo. Vi mener mangfoldet er en av de fineste kvalitetene ved byen vår. Derfor kjemper vi for at alle skal bli inkludert i Oslo – uansett hudfarge, religion, seksuell orientering eller klasse.

Forskjeller er bra når dee innebærer mangfold, men ikke når de betyr store ulikheter i levekår og muligheter. Økende klasseskiller, privatisering og rasisme truer mangfoldet. Derfor gjør Rødt kampen mot forskjells-Oslo og rasisme til jobb nummer én. Vi ønsker at Oslo skal leve opp til mottoet om byen med det store hjertet – for alle.

Oslo er byen med de største klasseforskjellene i landet. I Holmenkollåsen bor noen av landets rikeste, mens hvert tredje barn  i Gamle Oslo vokser opp i fattigdom. Bak disse tallene skjuler det seg blant annet elever som melder seg sjuke når de skal på klassetur. De har ikke råd til å bli med, og de prøver å skjule at dét er grunnen til at de ikke kan delta.

Mange av Oslos innbyggere utsettes for diskriminering. Folk med minoritetsbakgrunn opplever at de ikke kalles inn til jobbintervju. Hver tredje minoritetsungdom frykter arbeidsledighet, mot hver tiende etnisk norske ungdom. Diskrimineringa skjer også på boligmarkedet. I dag er det særlig byens muslimske befolkning som kjenner rasismen på kroppen.

Sosiale forskjeller og rasisme kan bekjempes! I dette programmet presenterer Rødt Oslo politiske forslag som vil utjevne klasseskiller og fremme inkludering i byen vår. Vi tror det viktigste er å innføre en sosial boligpolitikk, reversere all privatisering og skape romslige velferdsordninger. Herunder er det helt avgjørende å sikre velferden i bydelene gjennom en solid bydelsøkonomi.

Med Høyre/Frp-byrådet går utviklinga i feil retning. De privatiserer velferd, skjærer ned bydelsbudsjettene, kutter ytelsene til dem som har minst fra før og overlater boligpolitikken til markedet. Resultatet er økte klasseskiller, sosial dumping og dårligere tjenester til mange av innbyggerne. Første skritt for å skape et inkluderende Oslo er derfor å kaste Frp/Høyre-byrådet ved valget i 2011.

Dette er imidlertid ikke nok. Et nytt politisk flertall må føre en helt ny politikk. Vi kan garantere at Rødt vil stå for den politikken vi går til valg på, også etter valgdagen. Vi vil være en pålitelig samarbeidspartner for fagforeninger og miljø-, kvinne- og innvandrerorganisasjoner, uansett valgresultat. Hvis det blir et nytt flertall i Oslo av Rødt, SV og Arbeiderpartiet, vil vi kjempe for at dette flertallet fører en mest mulig solidarisk politikk. Jo sterkere støtte Rødt får i valget, desto større gjennomslag vil vi ha.

Oslo trenger en ny politikk, og det haster. De som styrer byen, privatiserer og ødelegger velferden. De slipper løs kommersielle storselskaper på pleietrengende eldre, barnevernsbarn og rusavhengige. Frp/Høyre-byrådet subsidierer rike investorer med skattepengene våre. Privatiseringa ødelegger kvaliteten på tjenestene. Den tapper kommunen for verdifulle velferdspenger, og fører til sosial dumping og uverdige arbeidsvilkår for de ansatte.

Vi krever at våre penger skal gå til vår velferd. Vi vil bruke pengene på gode og romslige velferdsordninger for innbyggerne. Vi godtar ikke at kommersielle selskaper skal ha sugerør i kommunekassa. Derfor går Rødt til valg med nulltoleranse for privatisering. Oslo skal bli privatiseringsfri. Vi vil ta tilbake tjenestene som er konkurranseutsatt, og vi vil gi kommunens ansatte makt og mulighet til å forbedre velferdstjenestene sammen med brukerne. Vi står for en politikk som bygger på kjærlighet til vanlige folk – mot kapitalens profitt.

1. Styrk velferden – nei til privatisering

Rødt vil at folk skal ha tilgang til et offentlig og gratis helsevesen og skole, en varm og verdig eldreomsorg, romslige velferdsordninger og kommunale tjenester som sikrer folk tilgang til kultur, fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Frp/Høyre-byrådet privatiserer og ødelegger velferden. De slipper løs kommersielle selskaper som Attendo AS og Norlandia AS innen eldreomsorg, barnevern og rusomsorg. Selskapene dumper ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og de kan derfor levere lavere anbud enn kommunen og ideelle aktører som Kirkens Bymisjon. Privatisering og nedskjæring av kommunal virksomhet rammer både brukere og ansatte. Kvinner rammes hardest, siden det er stor overvekt av kvinner i omsorgsyrkene, og siden kvinner ofte tar hovedansvaret når offentlig omsorg kuttes og oppgaver må flyttes tilbake til familien.

De kommersielle selskapene hører ikke hjemme i velferds-Oslo. Vi vil derfor avvikle kontraktene som kommunen har med selskapene og føre oppgavene tilbake til kommunen eller til ideelle aktører. Vi ønsker omstilling og styrking av offentlig sektor. Altfor ofte er tjenestetilbudene og servicen for dårlig. Kvaliteten på velferdstjenestene styrkes når vi gir de ansatte tid og rom til å utvikle dem. Vi vil gi ansatte makt og mulighet til å forbedre velferdstjenestene sammen med brukerne.

Rødt Oslo vil:

• At ansatte skal få tid og tillit til å gjøre jobben sin. Vi må fjerne dagens mistillitssystem med byråkratisk regnearkkontroll og rapporteringsmani.
• Stanse all privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
• At kommunal virksomhet som er privatisert eller organisert som foretak eller selskap, skal tilbakeføres til ordinær kommunal regi. Ansatte skal få tilbake tariff- og pensjonsrettighetene sine.
• Avvikle bestiller/utfører-modellen, der kommunal virksomhet splittes opp i ulike enheter som bestiller tjenester av hverandre. Modellen er byråkratisk, skaper større avstand til brukerne og øker administrasjonskostnadene. Hensikten med modellen er å klargjøre offentlige tjenester for konkurranseutsetting og privatisering.
• Stanse bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) for å finansiere skoler, sjukehjem, veier og andre offentlige anlegg. OPS fører til økte utgifter for kommunen og gir private investorer mulighet til å tappe kommunen for penger.
• At prinsippet om at beste tariffavtale skal gjelde hvis privatisering eller omorganisering tvinges gjennom. Alle skal ansettes fast hos den nye arbeidsgiveren. Ansatte som ikke ønsker overgang, må tilbys fortsatt jobb i Oslo kommune.

2. Miljø og samferdsel

Rødt vil gjøre Oslo til en miljø- og klimavennlig by. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at det blir enkelt, billig og komfortabelt å reise og leve miljøvennlig i Oslo. Den store samferdselssatsinga i Oslopakke 3 legger opp til kraftig vekst i biltrafikken, og vi har derfor stemt mot den. Vi ønsker i stedet reforhandling av Oslopakke 3, slik at hensynet til klima og bymiljø kan prioriteres høyest.

Oslo trenger ei storstilt satsing på kollektivtransport, på bekostning av veiutbygging. Økt veikapasitet gir økt biltrafikk, og vi kan ikke bygge oss ut av biltrafikkproblemene. I stedet trenger vi tiltak som begrenser bilbruk,  samtidig som vi bygger ut kollektivtrafikken og gang- og sykkelnettet. Oslo må også ruste opp infrastrukturen på kollektivnettet. Byens trikke- og T-banenett forfaller, noe som fører til stadige forsinkelser.

Oslos kollektivtransport må omorganiseres. Frp- og Høyre-byrådet har splitta opp kollektivtransporten i et titalls ulike aksjeselskaper. Dette har ført til dobbeltarbeid, byråkratisering og ekstra utgifter på opp mot 50 millioner kroner. Rødt vil samle selskapene som er eid av Oslo kommune og knytta til kollektivtransport, i én felles organisasjon med kollektivtransport som eneste arbeidsområde. Da sikrer vi helhetlig styring og utvikling av kollektivtransporten.

Kollektivtransport

Kapasiteten på eksisterende skinnegående kollektivtransport i Oslo er sprengt. Det viktigste på kort sikt er å bygge Lørensvingen. Samtidig må det straks planlegges ny t-banetunnel og ny togtunnel gjennom Oslo. Det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i Groruddalen.

Rødt Oslo vil:

• Arbeide for 10-minutters rute på alle t-baneruter. I rushtida må t-banen gå enda hyppigere. I sentrum skal det være 5-minutters ruter på buss og trikk. Nattilbudet på t-bane, trikk og buss må utvides.
• At det bygges t-baneforbindelse mellom linje 5 Vestli og linje 2 Ellingsrudåsen, helst via Lørensvingen – Haraldrud – Breivoll og Alnabru til Furuset.
• At linje 5 og 2 forlenges til henholdsvis Hagan og Lørenskog/Ahus. I påvente av t-bane-forlengelse til Ahus må det snarest opprettes ei bussrute som går innom stasjonene på Furusetbanen. Det må innføres vanlig lokaltakst for Oslo på reiser til og fra Ahus.
• Ha hyppigere avganger på lokaltog gjennom Groruddalen.
• Ha hyppigere togavganger til/fra Holmlia
• Bygge trikk til Tonsenhagen.
• At ny Breivoll stasjon på hovedbanen må planlegges i sammenheng med t-baneutbygginga.
• Ha kvartersrute på rute 80E (Holmlia ekspress), og åtte avganger i timen i rushtida.
• At Ljabrutrikken forlenges til Hauketo.
• Øke antallet kollektivfelt i Oslo. På alle de store innfartsveiene, samt på Ring 3, må et av de eksisterende kjørefelta gjøres om til kollektivfelt, der dette mangler.
• Gi kollektivtrafikken prioritet i kryss og på steder der den plages av forsinkelser.
• Trappe ned prisene på kollektivtransport med mål om at den skal bli gratis for passasjerene. Voksenbillett skal gjelde fra 18 år, ikke 16 år. Studentbillett skal gjelde for elever, lærlinger og studenter, uten øvre aldersgrense.
• Trappe opp driftstilskuddet til kollektivtransporten kraftig.
• At det legges en plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
• At nye busser skal kjøre på miljøvennlig drivstoff.
• At all kollektivtransport i Oslo skal ha universell utforming.
• Bedre informasjonen om kollektivtransport. Butikker og kjøpesentre over 1000 kvadratmeter og arbeidsplasser med over 100 ansatte skal ha sanntidstavler med informasjon om kollektivavganger fra de nærmeste holdeplassene.
• Samle TT-tilbudet med det vanlige kollektivtilbudet. Transporttjenesten (TT-reiser) til funksjonshemma som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport, egner seg ikke for anbud.
• Fjerne taket på antall TT-reiser. Egenandelen på TT-reiser skal ikke være høyere enn vanlig kollektivbillettpris.
• Utvikle TT-tilbudet i nært samarbeid med brukerne og brukerorganisasjonene. Samkjøring innen TT-tjenesten, ordninga Pasienttransport i sykehussektoren og ordninga Flexitransport i bydel Østensjø og Nordstrand, avvikles.

Biltrafikk

Rødt støtter veiprosjekter som gir klare miljøgevinster for innbyggerne i Oslo. Vi går mot veiprosjekter som gir kapasitetsøkning på hovedveinettet, og ønsker i stedet tiltak som reduserer bilbruken.

Rødt Oslo vil:

• Ha innført rushtidsavgift for å begrense biltrafikken i Oslo. Takstene i bomringen kan økes noe i forhold til dagens nivå i rushtida, mens de reduseres noe ellers. Systemet bør også legges opp slik at man betaler både på vei inn og ut av byen. Inntektene fra rushtidsavgifta må brukes på tilrettelegging for gange og sykling og investering i og drift av kollektivtrafikken.
• At Oslo sentrum skal bli bilfritt innenfor Ring 1. Gatenettet her  bør brukes til nyttetrafikk, som varelevering, kollektivtrafikk og utrykning. Funksjonshemmea og beboere må ha mulighet til å kjøre og parkere innenfor Ring 1.
• Rense avgasser og fjerne svevestøv ved utbygging av miljølokk og tunneler, slik at tiltakene ikke bare har effekt mot støyforurensning.
• Opprettholde piggdekkavgifta og miljøfartsgrensa for å begrense luftforurensing.
• Videreutvikle systemet med innfartsparkering ved kollektivknutepunkter i utkanten av byen.
• Bygge egne, avgiftsfrie parkeringsplasser for bilkollektiv i alle deler av byen, særlig ved trafikknutepunktene.
• Ikke bygge ut Vestkorridoren (ny E18 vest) slik Oslopakke 3 forutsetter. I stedet må et av kjørefelta på E18 vestover gjøres om til kollektivfelt.
• Legge lokk over E6 fra bygrensa i nordøst som forlenges i tunnel langs Rv 190 forbi Teisenområdet ned mot Vålerenga. Lokket må framskyndes i forhold til planene i Oslopakke 3.
• Bygge av- og påkjøringsramper på Alnabru og lage direkte tunnel mellom E6 og terminalområdet.
• Forlenge Økerntunnelen med lokk til Bryn forbi boligområdene på Valle, Ulven og Teisen/Teisen Vest.
• Gjennomføre Bredtvetdiagonalen i tunnel fra Trondheimsveien til Strømsveien.
• Gjennomføre Fossumdiagonalen i tunnel fra Trondheimsveien til Østre Aker vei.
• Legge Riksvei 4 i tunnel fra bygrensa i nordøst til Østre Aker vei (Fossumdiagonalen).
• Ha eget tungtransportnett og forbud mot slik kjøring mellom kl. 22 og 06 i bestemte områder.
• Ha egne parkeringsanlegg for langtransporten, bl.a. på Alnabru, for å unngå trailerparkering i bomiljø eller på parkeringsplassene ved markagrensa, eksempelvis ved Mariholtveien.

Sykkel

Sykling er sunt og miljøvennlig. Syklistene tar mindre plass i trafikken og støyer mindre enn bilistene. I dag prioriteres ikke syklistenes framkommelighet i Oslo. Hovedsykkelveinettet skulle stått ferdig i 2008, men fortsatt mangler 60 km av det planlagte nettet på 180 km.

Rødt Oslo vil:

• Ferdigstille hovedsykkelveinettet for Oslo snarest, og seinest innen 2013. Utbygginga må forseres. Der hensynet til sykkel kommer i konflikt med privatbiler, skal sykkel prioriteres.
• Etablere egne gjennomfartsårer for sykkel i indre by. Selv om fartsgrensa er satt til 30 km/t innenfor Ring 1, må det likevel lages egne traseer for sykkel. Ikke alle føler seg like komfortable klemt mellom busser og lastebiler, selv om farta er lav.
• At det alltid skal legges til rette for syklister ved bygging eller ombygging av veier. Sykkelfelt og sykkelveier bør føres gjennom veikryss, ikke stanse flere meter foran krysset. I lyskryss bør det lages sykkelbokser i hele kjørefeltets bredde, slik at syklistene kommer først ut i krysset og er godt synlig for bilistene.
• Bygge sykkelgater i Oslo, med kjørebane for syklistene og breie fortau for gående. Universitetsgata, Torggata og Markveien er gater som kan være aktuelle som sykkelgater.
• Prioritere vedlikeholdet av sykkelveiene. Sykkelveier og -felt må brøytes om vinteren.
• Erstatte parkeringsplasser for bil flere steder innenfor Ring 2 med sikre parkeringsplasser for sykkel. Det bør bygges sikker sykkelparkering ved alle holdeplasser for T-bane, trikk og buss.
• Kreve sykkelparkeringsplasser ved alle nærings- og kulturbygg. Butikker over et visst volum (1000 kvadratmeter) pålegges å lage parkeringsplasser for sykkel. Kommunen må overta bysykkelordninga, utvide sykkelparken og etablere stativer ut til Ring 3 og til Oslo sør, bydel Østensjø og Groruddalen.

Gående

Gange er et sunt, enkelt og miljøvennlig alternativ ved kortere reiser. Gange står i dag for så mye som 34 % av antall reiser i Oslo, altså like mye som biltrafikk. Likevel tilgodeses fotgjengerne ofte med dårlige løsninger som innebærer omveier, gjerne via utrivelige broer og underganger.

Rødt Oslo vil:

• At fotgjengere gis førsteprioritet som trafikantgruppe i Oslo.
• Lage gode krysningsmuligheter for fotgjengere (samt syklister) over barrierer som motorveier og jernbanelinjer. I dag må fotgjengere ofte gå store omveier, ikke minst i Groruddalen.
• Bygge et hovedgangveinett over hele Oslo som er universelt utforma, altså tilgjengelig for alle. Det bør i tillegg finnes et sekundærgangveinett med blant annet snarveier og trapper, som et supplement til hovedgangveinettet.
• At gangveier og fortauer skal driftes hele vinteren, og at universell utforming må opprettholdes selv om det snør. Eldre og funksjonshemmede har rett til å komme seg ut også om vinteren.
• At det settes opp kart som gir informasjon om gangveier, målpunkter og kollektivholdeplasser i nærheten. Skilting og informasjon er svært viktig for å få flere til å gå.

Gjenbruk og resirkulering

Oslo kommune må legge til rette for gjenbruk, ombruk og resirkulering i mye større grad enn i dag, både for enkeltpersoner og firmaer.

Rødt Oslo vil:

• Opprette flere minigjenbruksstasjoner i Oslo. Alle skal ha en stasjon innen gangavstand fra der de bor.
• Opprette byttehyller eller byttecontainere på alle gjenbruks- og miljøstasjoner i Oslo.
• Legge til rette for gratisbutikker og flere bytteboder eller byttehyller. Kommunen kan bidra med lokaler til gratisbutikk, og oppmuntre borettslag til å lage egne bytteboder.
• At gjenbruksanlegg ikke skal finansieres på en slik måte at det er nødvendig med stadig mer søppel for å få anleggene til å gå rundt økonomisk.
• Stille skjerpede utslippskrav til søppelforbrenningsanleggene.
• Gjennomføre planene for kildesortering og kompostering i offentlig regi.
• At kommunen selv skal stå for drift av renovasjonen.

Byøkologi

Byggebransjen og boliger er viktige ledd i en mer miljøvennlig framtid. Det må stilles krav om bruk av miljøvennlige, energisparende og varige materialer og planløsninger.

Rødt Oslo vil:

• Gjennomføre tiltak for gjenbruk ved oppussing og riving.
• Utvide bruken av miljøvennlige varmekilder. Alle kommunale bygg skal installere solfangere og/eller solceller.
• Legge til rette for byøkologiske boligbygg og prosjekter.
• At kommunen iverksetter flere byøkologiske pilotprosjekter med forskjellige typer boliger, for å høste erfaringer om alternativ organisering av bymiljøet.
• Gi de eksisterende byøkologiske pilotprosjektene forutsigbare rammer og støtte til å drive med byøkologisk oppussing og rehabilitering av bygga sine.
• At boligområder, arbeidsplasser og service plasseres langs akser for kollektivtransport og et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Nærhet og trafikksikker tilgang til dagligvarebutikker, barnehage og skole, fritidsmuligheter, eldreomsorg og kollektivtrafikk begrenser behovet for bil.
• Støy er et miljøproblem for Oslo. Rødt støtter krav om økte bevilgninger til støyskjerming.
• Som en stor eier på kraftmarkedet må Oslo kommune arbeide for stabile strømpriser og konkurransedyktig alternativ energi.
• Dyrebeskyttelsen og Fuglehjelpen må få fast støtte av Oslo kommune.

3. Byutvikling for innbyggerne

Oslo trenger en ny politikk for byutvikling. Bystyreflertallet har overlatt byutviklinga til markedskreftene. I Bjørvika ser vi konsekvensene: Eiendomsinvestorene har reist en høyhus-mur mellom fjorden og den lavere bebyggelsen bak. Menneskelige behov for plass og natur har blitt ofra for private utbyggeres interesser, som nå styrer utviklinga av hele Oslos sjøside.

Oslos befolkning blir skadelidende når boliginvestorer og tomtespekulanter styrer byutviklinga. De vil bygge så høyt og tett som mulig, for å presse inn flest mulig små leiligheter. Det gir store overskudd, men lite rom for lys og grøntarealer. Rødt mener utforminga av Oslo ikke skal styres av private investorer, men av innbyggernes behov for en god by å leve i.

Rødt mener nye bydeler skal utvikles på en bærekraftig måte. Utviklinga av nye områder må sees i sammenheng med kollektivtrafikk, miljøvennlig energiforsyning og avfallshåndtering. Vi må ha klare rekkefølgebestemmelser for etablering av barnehager, skoler og nærbutikker, slik at bomiljøet blir godt allerede fra starten og transportbehovet reduseres. Alle nye prosjekter må ha universell utforming.

En viktig byutviklings- og kulturpolitisk sak er framtida for Munch-museet. Bystyreflertallet vil flytte museet til ei blokk i Bjørvika. Rødt vil i stedet bygge nytt Munch-museum på Tøyen, hvor kommunen eier ei flott tomt som er regulert til museumsformål. Dette handler om identiteten til Tøyen og om respekt for østkanten. Vi godtar ikke at Oslo øst blir frarøva sin store kulturstolthet.

Byplanleggerne skisserer en befolkningstilvekst i Oslo på rundt 200 000 de nærmeste 20-30 åra. Dette er ikke økologisk bærekraftig og vil føre til rasering av grøntareala, økt biltrafikk, ytterligere press på boligprisene og press på markagrensa. Byrådet planlegger ikke for å møte denne veksten med ny infrastruktur i form av nye skoler, sykehjem eller mer kollektivtransport. Hvis Oslo skal vokse, må fortetting skje fortrinnsvis på vestkanten, og vi må ha ei aktiv byplanlegging. Der private gis tillatelse til utbygging må det kreves studentboliger/sosialboliger inkludert i prosjektet.

Rødt Oslo vil:

• At nytt Munch-museum bygges på Tøyen.
• Bruke plan- og bygningsloven til å regulere til lavere utnyttelse og bygging av varierte boligtilbud.
• At Oslo kommune i samarbeid med nabokommunene utarbeider regionale areal- og transportplaner (fylkesdelplaner), som ser kollektivtransporten i sammenheng med lokalisering av boliger, tjenester og arbeidsplasser. Disse planene skal være bindende for de berørte kommunenes arealplaner.
• At det lages lokalsamfunnsplaner i samarbeid med lokalbefolkning, lokale interesseorganisasjoner og næringsdrivende. Enkeltprosjekter må ses i en større byplansammenheng og i sammenheng med øvrige planer for området.
• At det tas initiativ til plansmier (“charetter”) i forbindelse med større byggeprosjekter. Her skal regulering og utvikling planlegges i felleskap med alle berørte parter.
• Prioritere konsentrert utbygging, som blokker og rekkehus, framfor utbygging av eneboliger.
• Bruke reguleringsvedtak, trafikkregulering og parkeringsbestemmelser for å forhindre etablering av nye og utvidelse av eksisterende bilbaserte kjøpesentre. Rødt vil gå mot etablering av nye bilbaserte kjøpesentre og nye bank- og finanspalasser.
• Gi lengre tidsfrister ved nabovarsling i byggesaker. Alle naboer som er reelle beboere må varsles, ikke bare de juridiske eierne (som ofte ikke bor der).
• Stille strenge krav til miljøstandarden ved nybygg og større rehabiliteringer. Nybygg bør være passivhus eller lavenergihus. Den offentlige bygningskontrollen må gjenopprettes og styrkes. Det har vist seg gang på gang at byggherrers og entreprenørers egenkontroll ikke er holdbar.
• Redusere mengden reklame i det offentlige rom kraftig. Slik reklame må avgiftsbelegges. Annonsetårnene må fjernes, og kommunen skal ikke sette av hele vegger til reklame. Det må imedlertid opprettes offentlige plakattavler i alle bydeler.
• Si nei til natteskjenking i boligstrøk, også i armene på «skjenkeblekkspruten». Boområder skal være boområder. Vi vil ha en praksis med nabovarsler før søknader om skjenkeløyver behandles.

Bjørvika

Hav Eiendom ble oppretta i 2003 og er et datterselskap av Oslo Havn KF, et kommunalt foretak eid av Oslo kommune. Hav Eiendom er den største grunneieren i Bjørvika og en av de viktigste aktørene i byutviklinga i dette området. Hav Eiendom driver byutvikling ut fra profittformål, og ikke ut fra hensyn til kommunens og innbyggernes beste. Oslo kommune styrer Hav eiendom bare indirekte, og har dermed gitt fra seg mye av makta over Oslos viktigste byutviklingsområde.

Rødt Oslo vil:

• At all eiendom som ikke lenger benyttes til havneformål tilbakeføres til Oslo kommune. Oslo Havn KF er oppretta for å drive havnedrift, ikke byutvikling.
• At Hav Eiendom konsentrerer seg om å utvikle Oslo Havn og bygger ned sin kompetanse på eiendomsutvikling.
• At Bjørvika utvikles til beste for byens innbyggere, ikke for å skape profitt for Hav Eiendom

Rom Eiendom er den andre store grunneieren i Bjørvika. Dette selskapet er eid av NSB, som igjen er eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

Rødt Oslo vil:

• At all eiendom som ikke lenger benyttes til jernbaneformål, tilbakeføres til den norske stat, som kan utvikle områdene til allmennhetens beste, uten krav om profitt.
• At Rom Eiendom konsentrerer seg om å utvikle nødvendig jernbaneinfrastruktur, som stasjoner, og bygger ned sin kompetanse på eiendomsutvikling.

Oslomarka, parker og friområder

Oslomarka er et unikt natur- og rekreasjonsområde for byens befolkning. Spesielt for dem som bor i Groruddalen, med mye støy og luftforurensning, var det viktig med fredning av Marka gjennom Markaloven. Rødt krever at randsonen mellom bebyggelsen og Oslomarka ikke uthules og er mot å flytte markagrensa lenger inn i Marka. Natur- og kulturvern må her prioriteres over boligbygging og nye idrettsanlegg.

Rødt ønsker ei samordna areal- og transportplanlegging ut fra innbyggernes behov og naturens begrensninger. Samordninga må skje på regionalt nivå, siden den berører og forutsetter tiltak i hele Oslo-regionen. Staten må delta på en forpliktende måte.

Rødt Oslo vil:

• At markagrensa skal bestå. I Marka og fjordområdene må naturvern og kulturvern ha førsteprioritet.
• Bevare (og helst utvide) parker, friområder og skog slik at vi får flere sammenhengende grøntområder og trafikksikker atkomst til gode friområder. Det må etableres romslige parkområder, ikke bare pyntestriper med grønt langs blokkene. Det må utarbeides bindende grøntplaner. Østensjøvannet og områdene rundt må bevares.
• Åpne Oslos elver og bekker i størst mulig grad.
• Opprette nye kolonihager og flere parsellhager i Oslo.
• at vedlikeholdet av Oslos parker og grøntområder skal skje av kommunalt ansatte. Byrådets privatisering av Park- og idrettsvesenet må snus.
• Ruste opp og vedlikeholde leskur, benker og offentlige toaletter i kommunal regi.
• Bevare Ekebergskogen uten skulpturpark. Oslo kommune må selv stå for vedlikehold og oppgradering av friområdene i Ekebergåsen.

4. En sosial boligpolitikk

Oslo vil få sterk vekst i innbyggertallet de neste 20-30 åra. Byen trenger ei kraftig utbygging av rimelige utleieboliger i kommunal regi. Dette vil gi folk tilgang til rimelige boliger, og dempe prispresset i markedet. Kommunen må også kjøpe opp eksisterende boliger, og det må legges inn krav om en andel rimelige utleieboliger ved alle planer for nye boligfelt – både øst og vest i byen.

I dag har Oslo et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Mens hver femte bolig i Danmark er en rimelig, ikke-kommersiell utleiebolig for folk flest, er det tilsvarende tallet i Norge 4 prosent. Mangelen på boligpolitikk skaper usikkerhet for dem som skal kjøpe sin første bolig eller leie. Hver tredje førstegangskjøper i Oslo må ha økonomisk hjelp fra foreldre, men langt fra alle foreldre har råd til å bistå økonomisk.

Rødt mener boligutvikling er alt for viktig til at vi kan overlate den til markedskreftene. Sosial boligpolitikk er et viktig virkemiddel mot fattigdom og segregering og for utjevning og inkludering. Kommunen må gjenreises som en boligforvalter og boligplanlegger som har boligtilbud til vanlige mennesker, samtidig som de som trenger det mest, må sikres boliger.

Rødt Oslo vil:

• Styre boligbygging og byutvikling demokratisk. Utbygging og planlegging av Oslo må styres av oss som bor her, ikke av eiendomsinvestorenes krav til høye overskudd.
• Bygge offentlige utleieboliger som leies ut til sjølkost med kommunen som byggherre.
• At 10 prosent av leilighetene i nye boligprosjekter kjøpes av kommunen for utleie til kostpris.
• Bygge flere Ungbo-boliger.
• At kommunen skal skaffe bolig til dem som ikke kan sørge for dette sjøl. Bostedsløse skal skaffes hensiktsmessig bolig innen en måned.
• Opprette et kommunalt boligtilsyn som kontrollerer at boligutleiere etterlever de bestemmelser som er knytta til drift og utleie av bolig, for eksempel Brannvernloven.

Kommunale boliger

Oslo trenger ei stor satsing på opprusting av eksisterende kommunale boliger, og bygging av nye kommunale boliger. Disse må spres over hele byen. I dag ligger halvparten av byens kommunale boliger i tre bydeler i Oslo indre øst, og bystyreflertallet selger kommunale boliger i stor stil. Mange av boligene har i flere tiår forfalt på grunn av manglende vedlikehold.

I 2004 ble det innført markedsleie og slutt på all subsidiering av husleie i kommunale boliger.I stedet skulle de som trengte det, få direkte bostøtte. Samtidig kom nye regler for hvem som skulle få leie kommunal bolig. Løslatte fanger, utskrevne fra institusjoner og psykisk syke er blant prioriterte grupper. Når et flertall av beboerne har store og sammensatte sosiale problemer, blir det vanskelig å skape gode bomiljøer. Flere tusen barn vokser opp med vold og rus tett på seg i kommunale boliger. Nesten to av tre barnefamilier i de kommunale boligene i Oslo har ikke-vestlig flyktningbakgrunn.

Rødt Oslo vil:

• Bygge flere kommunale boliger. Hoveddelen av dem må så raskt som mulig bygges i områder der det i dag er få kommunale boliger.
• Stanse salget av kommunale gårder.
• At kommunen eksproprierer private gårder som ikke holdes ved like.
• Pusse opp kommunale boliger til god standard uten at regninga skyves over på leieboerne.
• Legge forvaltninga av kommunale boliger til en boligetat. Boligene skal ikke forvaltes av et kommunalt foretak (KF) som har overskudd som formål.
• At leieboernes organisasjoner skal være representert i styret for forvaltninga av kommunale boliger.
• Redusere leia for kommunale boliger kraftig. Den skal ikke være markedsbasert.
• At kommunen ikke skal kaste ut folk som flytter inn i kommunale boliger som har stått ledig lenger enn åtte uker, når ledigholdet ikke skyldes større rehabiliteringsarbeid.

Varierte boformer

De fleste boliger i Oslo er bygd for folk som bor alene eller i en standard kjernefamilie. Vi trenger et mer variert tilbud av boformer, fra lavterskeltilbud for rusavhengige til bofellesskap for folk som ønsker noe annet enn en tradisjonell familiebolig.

Rødt Oslo vil:

• At leiligheter bygges med livsløpsstandard og variert størrelse når nye områder skal reguleres eller planlegges for utbygging.
• Åpne for andre boformer enn standard kjernefamilie. Det må legges til rette for et variert utvalg av boliger. Rødt ønsker blant annet opplegg for ssjøltyrte kollektiver og for gårds- eller kvartalsvise fellesarealer. Samtidig må prisnivået ikke være høyere enn at enslige som ønsker å bo for seg ssjøl, har råd til det.
• Utvikle tilpassa boalternativer for folk som av helsemessige eller andre grunner trenger annen boform enn en egen leilighet.
• Gi individuell oppfølging for dem som trenger hjelp til å venne seg til å bo i egen bolig.

5. Barnehage, skole og oppvekst

Rødt vil ha gode barnehager og skoler slik at alle barn sikres gode og likeverdige oppvekstvilkår. Foreldrebetaling og egenandeler forsterker skillene mellom barn fra rike og fattige familier. Derfor jobber Rødt for at barnehage, skole og aktivitetsskole (SFO) skal være gratis, slik at alle kan delta på lik linje. Videre mener vi at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehage og på skole i nærområdet.

De mange pålegga fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og byrådet har påtvunget ansatte i Oslos skoler og barnehager et tidkrevende og byråkratisk test- og rapporteringsregime. Dette gjør at blir mindre tid til pedagogisk arbeid og undervisning. Rødt er mot dette. De ansattes faglige kompetanse er den viktigste ressursen i skole og barnehage.

Barnehage, SFO og skoler må få reise gratis kollektivt ved utflukter.

Barnehage

Barnehagen skal være et sted for lek, omsorg, læring og tilsyn. Utvikling av sosial kompetanse, språk, fantasi og kreativitet er det viktigste i barnehagen. Minoritetsspråklige barn og foreldre representerer en ressurs, og det er viktig at foreldre sikres informasjon på et språk de forstår. Barnehager er spesielt viktig for barnas språkutvikling og for integrering.

Frp/Høyre-byrådet har sentralisert barnehageopptak og bestilling av nye barnehager. Mange foreldre får nå tilbud om barnehageplass langt unna, noe som er upraktisk og lite miljøvennlig. Mange takker derfor nei. Rødt mener bydelene skal ha ansvar for opptak og bestilling av nye barnehager. Bydelene har best oversikt over barnehagesituasjonen og kan bygge ut et tilbud som møter det reelle behovet blant innbyggerne.

Rødt Oslo vil:

• at alle 4- og 5-åringer tilbys gratis kjernetid (20t pr uke) i barnehage, slik ordninga nå er i de fire bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand. Ordninga må etterhvert utvides til også å gjelde de minste barna. Gratis heldagsplasser er målet.
• Fortsette utbygging til full barnehagedekning. Bygging og drift av barnehager er et offentlig ansvar. Det må bygges flere kommunale barnehager. Barnehagene i alle kommunale barnehagebygg skal driftes av kommunen. Omsorgsbygg KF må omdannes til kommunal etat.
• Sikre et mangfoldig barnehagetilbud av god kvalitet gjennom bl.a. å opprette flere musikk- og kulturbarnehager. Det må ansettes kjøkkenassistenter, slik at barna sikres sunn mat i barnehagene.
• At kommunen skal kreve tariffavtale i private barnehager. Ved tildeling av kommunal støtte til private barnehager skal det settes som vilkår at de ansatte sikres retten til tariff- og pensjonsavtaler.
• Avvise private barnehager som drives ut fra profitthensyn. Ingen skal få ta ut utbytte fra barnehagedrift.
• Bevare små barnehager. Nei til store sone- og basebarnehager. Basebarnehager skal ikke være for barn under 3 år.
• At bydelene minst følger Oslo kommunes bemanningsnorm (3 voksne per 18 store barn, og 3 voksne per 9 små barn). Det skal settes inn vikarer ved fravær fra første dag. Bemanninga i private barnehager skal minst værelike god som dette.
• Øke den pedagogiske bemanninga. Alle avdelinger må ha pedagogisk leder. Det må jobbes målretta med rekruttering og utdanning av førskolelærere. Bruk av dispensasjon må følges opp med tilbud og krav om utdanning. Pedagogene skal jobbe med barn, ikke med byråkrati.  Det skal minst være éi styrerstilling per tre avdelinger.
• Gi tilbud om kompetanseheving til assistenter i barnehagene.
• Avvikle ”merinntak” av barn. Overfylte avdelinger er ikke bra for barna. Vi vil jobbe for at toåringer skal regnes som to år til de fyller tre.
• Avvikle fleksibel skolestart. Femåringer har det best i barnehagen.
• Innføre gratis byomfattende tolketjeneste. Barnehagene må få mulighet til å gi god informasjon til alle foreldre. Skriftlig informasjon til foreldre skal være tilgjengelig på foreldrenes morsmål.
• Sikre et fullverdig tilbud til barn med spesielle behov og rett til opplæring etter opplæringsloven. Bydelene må få øremerka midler til dette fra kommunen, utover penger til vedtak etter opplæringsloven.
• At den anbefalte statlige arealnormen skal følges ved at Oslo kommune vedtar retningslinjer for areal ute og inne. Disse skal gjelde både for tradisjonelle avdelingsbarnehager og for basebarnehager.
• Øke andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene.
• At Oslo kommune setter i gang tiltak for å rekruttere og beholde mannlige førskolelærere og assistenter i barnehagene.
• Ha en del barnehager med utvida åpningstid, slik at det også finnes et tilbud for foreldre som arbeider skift eller turnus. Dette inkluderer nattåpne barnehager.

Grunnskolen

Rødt vil ha en god, offentlig skole, som gir alle barn og unge rett til tilpassa og likeverdig opplæring. Vi er for en offentlig skole som rommer ulike pedagogiske retninger, og som åpner for større forsøksvirksomhet enn det skolen gjør i dag. Skolegangen skal være gratis.

Osloskolen er en mangfoldig møteplass med elever fra mange land og kulturer. Dette er en viktig ressurs og en berikelse for skolen. Det er et problem at mange elever ikke får undervisning på et språk de forstår. Nyankomne elever som trenger norskopplæring, får ti måneder språkopplæring  i mottaksklasser, noe som for mange ikke er tilstrekkelig. Elever får heller ikke fagundervisning på et språk de forstår inntil de kan klare å følge fagundervisninga på norsk, slik regelverket krever.

Osloprøvene og nasjonale prøver, som bygger opp under nyliberale målingssystemer av typen PISA og TIMSS, bidrar ikke til kvalitetsheving i skolen. Prøvene fokuserer på en liten del av skolens oppgaver og bidrar til at undervisninga vris mot reproduksjon av kunnskap på bekostning av forståelse og kunnskapsutvikling. Dette er ikke til elevenes fordel. Prøvene må avskaffes, og i stedet må det utarbeides gode kartleggingsverktøy, som gir lærerne innsikten de trenger for å kunne følge oppelever som trenger det spesielt. Rødt vil avvikle fritt skolevalg  i grunnskulen.

Rødt Oslo vil:

• Bevilge mer penger til skolen. Vi trenger flere lærertimer i grunnskole og videregående skole.
• Avskaffe Osloprøvene og bruken av nasjonale prøver. Vi må stoppe prøvepresset på elevene og gi lærerne tid til å drive med opplæring, ikke ”drilling” før tester.
• Avvikle stykkprisfinansieringa og gjeninnføre klassedelingstall. Skolene må få bevilgninger etter antall klasser, ikke etter antall elever. Ressurser til spesialundervisning må komme i tillegg.
• Avvise nyetableringer av privatskoler, for å sikre en mangfoldig og god fellesskole.
• Ha skolebygg som er basert på en tradisjonell modell med et fast klasserom til ei fast elevgruppe. Forskning viser at baseskoler ikke er fordelaktig for læring.
• Gjeninnføre felles skolestart i første klasse for å bevare fellesskapet.
• Stoppe tvungen aldersblanding.
• Gjeninnføre morsmålsopplæringa. Tida i mottaksklasser for nyankomne må forlenges.
• Øke antall pedagoger for første klasse. I 1997 var det to pedagoger per 18 barn. Dette må gjeninnføres.
• Avvise prosjekter med offentlig/privat samarbeid for skolebygg. Skolebygg skal tilbake til full offentlig styring, og Undervisningsbygg KF må omdannes til en kommunal etat.
• At det bevilges nok penger til kontinuerlig vedlikehold, opprusting og modernisering av skolene. Fortgang i arbeidet med å bygge nye skoler.
• Forsvare retten til spesialundervisning. Vedtak må følges opp med penger, og egne spesialskoler må bygges ut.
• Ha livssynsnøytral undervisning i alle fag, fri for forkynning.
• At skolen skal jobbe for å synliggjøre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner overfor barn og unge. Kommunen må utarbeide undervisningsmateriell til bruk i grunnskolen.
• Ha leksefri skole. Barn har også rett til fritid.
• Sikre alle barn tilstrekkelig svømmeundervisning i skolen.
• At skolen skal ha ansvar for å drive praktisk og målretta arbeid mot mobbing.
• Innføre «bøllekurs» for jenter i åttende klasse, hvor jentene blant annet lærer om hersketeknikker, å snakke foran store forsamlinger og å sette sine egne grenser.
• At det skal utarbeides et antirasistisk undervisningsopplegg til bruk på ungdomsskoler, både offentlige og private.
• Styrke rådgivingstilbudet i ungdomsskolen, slik at elevene bedre kan velge ei utdanning som er riktig for dem.

Skolefritidsordninga (aktivitetsskolen)

Barn som går i 1. – 4. klasse skal få tilbud om å være på skolefritidsordninga så lenge foreldre er på jobb. Det viktigste med SFO skal være det sosiale og læring av språk gjennom lek, måltider og aktiviteter. Enkelte av aktivitetene kan planlegges slik at de utfyller det pedagogiske opplegget på skolen, så det ikke blir vanntette skott mellom skole og SFO.

I dag bestemmer prisen hvem som kan delta. På Romsås deltar under 30 prosent av barna, på Ullevål deltar over 90 prosent. Skolefritidsordninga må bli tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi.  Dette vil også bidra til at flere kvinner kan være yrkesaktive. Rødt vil også ha et bedre innhold i SFO, slik at vi får et godt tilbud som favner forskjellige oppvekstvilkår og det enkelte barns behov.

Rødt Oslo vil:

• At det innføres gratis skolefritidsordning for barn i 1.-4. klasse innen 2015. Rødt vil igjen fremme forslag om en nedtrappingsplan for foreldrebetaling i SFO. Som et skritt på veien innføres søskenmoderasjon og inntektsbasert prisjustering.
• At barnegruppene i skolefritidsordninga skal være på maksimum 20 barn. Areal- og bemanningsnormer skal sikre barna gode og trygge forhold.
• At det etableres gratis etterskoletidsordning for barn og unge med funksjonsnedsettelse fra 5.-10. klasse.
• Ha tiltak for å øke den pedagogiske bemanninga og andelen barne- og ungdomsarbeidere i skolefritidsordninga.
• At skolen og skolefritidsordninga samla sett skal ha et godt tilbud om servering av mat.

Videregående skole

Rødt vil ha en videregående skole som gir elevene god fagopplæring eller studiekompetanse. I dag begrenses retten til videregående opplæring til fem år, og den må brukes før fylte 25 år. Mange elever presses derfor gjennom ei rask utdanning,, med lite rom for utprøving eller omvalg. Rødt vil derfor utvide retten til videregående opplæring fram til fylte 25 år.

Mange elever har fått tilrettelegging og hjelpetiltak i grunnskolen. De trange økonomiske rammene på videregående skoler gjør det umulig å opprettholde et skikkelig tilbud til disse elevene her. Rammene må derfor utvides og forutsigbare, slik at skolene kan planlegge drifta bedre. Stykkprisfinansiering gir liten forutsigbarhet. Ordninga øker også skillene mellom skoler: Skoler som trenger ekstra ressurser, får mindre penger når elever slutter. Vi vil i stedet ha rammefinansiering, som dekker skolenes reelle driftsutgifter og som gir dem mulighet til å modernisere teknisk utstyr.

Oslo har et reint karakterbasert inntak til videregående. Rødt går inn for sterkere geografisk styrt inntak, der det også gis rom for elever som har behov for å skifte miljø. Vi må aktivt motarbeide at skoler stemples som A- og B-skoler på grunnlag av opptaket. Det må lages en handlingsplan som sikrer at Oslo får videregående skoler med en bredt sammensatt elevmasse.

Rødt Oslo vil:

• Avvikle stykkprisfinansieringa og gjeninnføre klassedelingstall. Det skal maks være 12 elever per klasse på yrkesfag og maks 25 elever per klasse på studiespesialisering.
• Fjerne karakterbasert opptak. Alle skal ha mulighet til å gå på sin nærmeste skole.
• At bevilgninger til spesialundervisning og særskilt tilrettelegging må komme utenom rammetilskuddet. Lærertettheten må økes.
• Støtte forsøk med alternative vurderingsformer. Forsøka bør omfatte ulike vurderingsformer til både standpunktkarakterer og eksamen, særlig vurderingsformer uten karakterer.
• Ha gratis læremidler på alle studieretninger.
• Jobbe for at det finnes nok lærlingplasser til at elevene på de yrkesfaglige linjene får fullført utdanninga.
• Ha opptak som gir forutsigbarhet. En elev som er kvalifisert til en plass på en skoles VG1-kurs, må ha rett til å fullføre skolegangen på samme skole.
• At teori og praksis går hånd i hånd i yrkesfaglig utdanning. Det vil motvirke frafall av teoritrøtte skoleelever.
• Gjenopprette APO-skolene (Arbeid, Produksjon, Opplæring). Disse har vært det eneste konkrete alternativet til vanlig videregående skole i Oslo. Her får elevene ei mer praktisk retta utdanning i ett år, der arbeid i ungdomsbedrifter kombineres med teori.

Oslo som studentby

Studentene utgjør en betydelig andel av Oslos befolkning. Rødt Oslo vil at det skal være mulig å være heltidsstudent i Oslo, og vi vil derfor jobbe for et tilfredsstillende velferdstilbud for studentene. I dag er det skyhøye leiepriser i boligmarkedet. Bedre tilgang på billige boliger er ei forutsetning for at Oslo skal bli en god studentby. Det må bygges langt flere studentboliger enn det eksisterer planer for i dag. Dette krever både økte statlige tilskudd og at kommunen aktivt tilrettelegger for bygging av studentboliger. Oslo må regulere tomter til studentboliger over hele byen. Tomtene skal ikke tilbys til markedspris, slik det gjøres i dag.

Rødt Oslo vil:

• Ha bygd 1500 nye studentboliger i Oslo innen 2015.
• At kommunen skal tilby attraktive tomter til statlig bygging av studentboliger eller tilby staten å kjøpe leiligheter i nye byggeprosjekter, blant annet i Bjørvika.
• At studentrabatt på kollektivtransport skal gjelde alle studenter, uavhengig av studiested og alder.
• Jobbe for at kulturtiltak som mottar støtte fra Oslo kommune, skal ha studentrabatt. Dette skal også gjelde konsertsteder, teatre og Oslo kino.

6. Kultur, idrett og fritid

Kultur, idrett og fritidsaktiviteter har stor egenverdi samtidig som de skaper viktige møteplasser over hele Oslo. Bystyreflertallet prioriterer de store pengene til signalbygg og prestisjeprosjekter, der hensikten er å vise fram Oslo som en attraktiv hovedstad og turistmagnet.

Rødt ønsker ikke flere «utstillingsvinduer», men derimot kultur-, idretts- og fritidstilbud til vanlige folk. Vi trenger tilbud tilpassa de ulike områdene i byen, og går derfor inn for bl.a. utbygging av lokale idretts- og friluftsanlegg framfor store sentralanlegg. Både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv må stimuleres fra kommunens side. Kulturinstitusjonene må få økte driftsmidler, slik at de blir mindre avhengige av usikre prosjektmidler.

Vi må sikre driften av de små, uavhengige scenene, som gjør Oslo til den fantastiske musikkbyen den er. Driften bør sikres uten at medfører utvida skjenking på disse stedene. Rødt vil støtte tiltak som stimulerer mangfoldet i kulturlivet, blant annet arbeider-, kvinne- og minoritetskultur.

Kultur

Rødt Oslo vil:

• At det skal være gratis adgang til museer og gallerier hele året.
• Styrke den kulturelle skolesekken for å gi elevene et mer allsidig tilbud, og gi tiltaket et uavhengig sekretariat som fordeler midlene. Vi vil utvide kulturkortet for ungdom til å gjelde ungdom fra 13 til 18 år. Ordninga må gjelde flere kulturtilbud enn det gjør i dag.
• Styrke Oslo musikk- og kulturskole. Egenbetalinga må trappes ned med sikte på at tilbudet skal bli gratis.
• Ha et kulturhus i hver bydel. Kulturhusa skal ha tilbud som kafé, dansesal, scene, øvingsrom og møtelokaler. Rødt ønsker at kulturhuset som planlegges i forbindelse med senterutbygginga på Økern, skal bli et felles kulturhus for hele Groruddalen, drifta av kommunen.
• Sikre lokale kulturinstitusjoner, musikkorps o.l. billigere kommunale lokaler til øvinger og framføringer.
• Opprettholde og styrke kommunens bibliotektilbud. Vi ønsker gjenoppbygging av utlånsstasjonene til Deichmanske bibliotek. Vi støtter etablering av nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Fram til dette er på plass, må det nåværende hovedbiblioteket få midler til nødvendig brannsikring, utbedring av arbeidsmiljøet og økt tilgang for bevegelseshemma.
• Gi kommunal støtte til et utvalg mindre spillesteder for levende musikk. Forutsigbare kommunale tilskudd er ei forutsetning for levedyktig drift av disse stedene.
• Øke den kommunale støtta til dansekunstnere og frie teatergrupper. Det må gis tilskudd til flere smalscener.
• Åpne en kino i Groruddalen innen 2015.
• Bygge opp kulturøya Snelda på utsida av Operaen til et kraftsenter for flerkulturell kunst og kultur.
• Sikre ”Prindsen” i Storgata 36 som et levende sosialhistorisk museum og kultursenter. Asylhagen må restaureres.
• Gi Byarkivet mulighet til å ta seg bedre av privatarkiver og fotosamlinger, samt drive med minneinnsamling. Større deler av kulturarven må digitaliseres. Oslo bør få et eget kulturnett, slik andre fylker har. Byarkivet må også få utvida magasinkapasitet.
• Sikre faste driftstilskudd til tiltak som Nordic Black Theatre, Senter for afrikansk kulturformidling, Damini House of Culture, kulturutvekslingsstiftelsen Horisont, Mela-festivalen, Cosmopolite, RadiOrakel, AKKS og Quo Vadis (senter for innvandrerkvinner).
• Bygge nytt Munch-museum på Tøyen.
• Etablere et arbeidermuseum i Oslo.
• Bygge middelaldermuseum på Sørenga.
• Likebehandle tros- og livssynssamfunn. Det skal være gratis bruk av Rådhuset ved humanistisk konfirmasjon og navnefest.
• Omdanne Oslo Kino fra aksjeselskap til kommunal etat. Vi er mot privatisering av kinoene.

Idrett

Rødt Oslo vil:

• Tilrettelegge bedre for breddeidrett, særlig for barn og unge. I hver bydel skal det minst være en svømmehall, et flerbruks ballanlegg og en skaterampe. Det bør bygges flere ballbinger og felt for gatebasket.
• Senke prisene og utvide åpningstidene på de offentlige badene.
• Framskynde bygging av idrettshaller på Haugerud, Årvoll og Grorud. Eksisterende idrettshaller må gjøres tilgjengelige for breddeidrett.
• Bygge et nasjonalt cricketanlegg av turneringsstandard i Oslo.
• Bygge tak over Valle Hovin slik at Oslo får en flerbruks ishall for breddeidrett.
• Ha rimeligere priser på idrettsarrangementer.

Fritid

Rødt Oslo vil:

• At ungdom skal få lovfesta rett til fritidsklubber i nærmiljøet. Kommunen kan begynne med å gi kommunal rett, men bør også jobbe for at dette gjøres lovfesta. Det bør være en fritidsklubb per ungdomsskole i bydelen.
• At fritidsklubbene skal holde åpent minst tre kvelder i uka, hvorav en kveld i helga.
• Bygge flere skateparker og innendørs skatehaller. Bedre vedlikehold av eksisterende skateparker.
• Gi brukerne av fritidsklubbene medbestemmelsesrett over klubbens prioriteringer og aktiviteter. Klubbene skal ha et styre bestående av brukere.
• Ha flere ungdomsaktivitetersom er brukerstyrte på ungdommens egne premisser.

7. Helse- og sosialpolitikk

Kommunens helse- og sosialtjenester er avgjørende for innbyggernes velferd. Rødt mener innbyggerne skal få de tjenestene de har behov for, uavhengig av egen eller familiens økonomi.

Gjentatte budsjettkutt og overføring av oppgaver til bydelene uten medfølgende finansiering har ført til at mange i Oslo ikke får den hjelpa de trenger. Dette gjelder bl.a. hjemmetjenester, tilbud om sykehjemsplass, tverretatlig rehabilitering og økonomisk sosialhjelp.

Rødt Oslo vil:

• Stanse nedleggelsen av Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalen. Vi krever at helse-ministeren griper inn overfor Helse Sør-Øst og starter snuoperasjonen, før alt for mange blir skadelidende av en helsepolitikk som er ute av politisk styring.
• Styrke de offentlige sjukehusa og gå mot alle forsøk på å bruke samhandlingsreformen som påskudd for privatisering av sykehus.
• Utvide fødetilbudet ved byens sjukehus slik at kvinnene sikres fødeplass og ikke som i dag sendes ut av byen for å føde. Fødeavdelinga på Aker må gjenåpnes. Helsestasjonene må styrkes i takt med økte fødselstall.
• Ha et bedre tilbud om behandling av fødseldepresjoner og andre problemer som oppstår ved svangerskap og fødsel.
• Gi tilrettelagt bolig til funksjonshemmede som har behov for det, uavhengig av alder.
• Styrke tverretatlige tilbud for enslige asylsøkere. Gratis helse-/legetilbud til papirløse.
• Jobbe for et offentlig helsetilbud, sanitær- og botilbud for omreisende romfolk.
• At kommunen sentralt dekker utgifter til omfattende tiltak for enkeltpersoner innen for eksempel barnevern og psykiatri, slik at ikke uforutsette flyttinger ødelegger bydelsøkonomien.
• Styrke tolketjenesten for legevakt, spedbarnskontroll og liknende.
• Fjerne egenandelene på personlig assistanse, trygghetsalarm, blå resepter, legevakt, vaksiner og andre ordinære helsetjenester. Bruken av egenandeler rammer dem som har minst hardest.
• Øke antallet kommunalt ansatte fysioterapeuter.
• At det ikke skal være separate frikort for legehjelp og fysioterapi, så lenge det kreves egenandeler for legehjelp.
• Øke støtta til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Oslo og Akershus, slik at foreninga kan utvide sitt støtte- og aktivitetstilbud.
• Gi støtte til gruppa Skeiv Verden, for å utvide tilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn.
• Ha gratis offentlig tannlegetjeneste.

Eldreomsorg

Under Frp/H-byrådet har Oslo fått over 400 færre sjukehjemsplasser. Det stilles alt for strenge krav for å få innvilga sjukehjemsplass. Rødt ønsker ei sterk utbygging av sjukehjem og andre botilbud for eldre. Inntakskriteriene må være like i hele byen. I dag baserer bydelene seg på at en mer eller mindre tilfeldig andel av de eldre skal få institusjonsplass. Det må være tilstrekkelig med faste plasser, slik at rehabiliterings- og utskrivningsplassene ikke fylles av faste beboere, og slik at fritt sjukehjemsvalg blir en realitet.

Rødt mener at kommersielle selskaper ikke skal få tjene penger på pleietrengende eldre. Vi mener kommunen skal drive velferdstjenestene, og vi støtter opp om de ideelle aktørene, som ikke driver for profitt. Vi vil ha aksjeselskaper som Norlandia, Adecco og Attendo ut av eldreomsorgen. Vi godtar ikke at skatteinntekter fra kommunens innbyggere ender opp som overskudd i disse konsernene.

Eldresentrene er viktige møteplasser i pensjonisttilværelsen. De bidrar til trivsel og helse, og er viktige kulturbærere. Eldresentrene må være lokalisert så nært brukerne at de fleste kan komme seg dit på egen hånd, uten å måtte bestille transport dagen før. Rødt går derfor inn for et utvida nett av eldresentre, gjerne kombinert med oppsøkende tjeneste.

Rødt Oslo vil:

• Bygge flere sjukehjemsplasser og aldersboliger. Alle som ønsker det, skal få enerom.
• Styrke bemanninga i tjenestene. Bemanninga på sjukehjemma må økes dersom beboerne trenger mer hjelp.
• Styrke tilbudet til aldersdemente. De ansatte må få tilbud om etterutdanning på feltet.
• Styrke tilbudet til eldre psykisk sjuke og eldre med rusproblemer.
• Tilpasse eldreomsorgen til den økende andelen eldre med innvandrerbakgrunn.
• Ruste opp sjukehjemsbygga. Ikke-medisinske oppgaver (som reinhold og kjøkken) skal fortsatt være kommunale oppgaver.
• Styrke den kommunale hjemmetjenesten. Den skal tilpasses den enkeltes behov og være dimensjonert slik at den i størst mulig grad gir brukerne fast personell, som de kan være trygge på.
• Fjerne  ”fritt brukervalg” i hjemmetjenesten. Dette er i realiteten bare et leverandørvalg, der de eldre ikke fhar noe å si når det gjelder innholdet i tjenesten.
• Fjerne egenandelen for personer som har personlig assistent eller får praktisk hjelp i hjemmet fra kommunens hjemmetjenester, som for eksempel til reinhold, matlaging m.m.
• Fjerne egenandelen for trygghetsalarm.
• At bystyret skal behandle enhver avvikling av sjukehjemsplasser/plasser i boform for heldøgns omsorg og pleie. Unntaket er reduksjon av plasser som følge av omgjøring til enkeltrom.
• Gi eldre som trenger varig sjukehjemsopphold reell rett til fritt sjukehjemsvalg. For å dette og bydelenes behov for å tilby avlastning og korttidsopphold, må plantallene for belegg reduseres til 95 %.
• Innføre rammefinansiering av ledige sjukehjemsplasser. Disse skal ikke betales av bydelene.
• Gjennomføre forsøk med ansatt- og brukerstyrte sjukehjem.

Psykisk helse

Rødt vil ha et psykisk helsevern som dekker folks behov når den psykiske helsa svikter. Akuttilbudet må styrkes kraftig.

Rødt Oslo vil:

• Fjerne ventelistene for psykologtjenester.
• Styrke og utvide akuttilbudet på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).
• Styrke det offentlige ettervernet gjennom å skaffe bolig og jobb eller annen aktivitet.
• Sikre at bydelene har gode bo- og arbeidstreningstilbud og styrke booppfølgingsteamene i bydelene.
• Bedre tilbudet til aktivitet og rehabilitering.
• Videreutvikle aktivitetskurs, kafeer og dagsentre.
• Støtte selvhjelpstiltak som Fontenehusene.
• Videreutvikle og utvide ”Aktiv på dagtid” og andre treningstilbud.
• Jobbe mot stigmatisering av psykisk syke.

Ruspolitikk

Rusavhengige skal ha rett til et verdig liv. Rødt jobber for en helhetlig rusomsorg som tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges behov. Tiltaka må tilpasses brukerne, ikke omvendt. Vi er mot en politikk som kriminaliserer folk med rusproblemer. Ingen kommer seg ut av rusavhengighet ved å bli jaga fra sted til sted i byen. Det er viktig å huske på at de aller fleste med rusproblemer er avhengige av alkohol, ikke narkotika.

Rødt Oslo vil:

• Styrke både det tverretatlige og det kommunale rehabiliterings- og habiliteringstilbudet til rusmisbrukere.
• Sikre at det er nok behandlingsplasser til at rusavhengige kan få hjelp når de er motivert for behandling. Det må også være tilstrekkelig med akuttplasser for rusmisbrukere.
• Utvide felttilbudet med helsehjelp og gatejuristordninga1. Kommunen må, som del av det forebyggende helsearbeidet, sørge for at det er mulig å få tak i reint brukerutstyr døgnet rundt.
• Utvide sprøyterommets åpningstider.
• Ikke ha heroinutdeling.
• Opprette en akuttenhet for dem som faller utenfor spesialisthelsetjenestens kriterier for hva som er akutt avrusningsbehov.
• Gi tilbud til flere om offentlig legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som metadon- og subutexbehandling.
• Utvikle lavterskeltilbud til flere enn dem som er tungt rusavhengige.
• Styrke kommunens arbeid  med avvenning og ettervern for å hjelpe mennesker som er avhengige av alkohol og/eller lovlige legemidler.
• Styrke det offentlige ettervernet, blant annet gjennom å skaffe bolig og jobb til flere. Bydelene må ha gode tilbud for bo- og arbeidstrening.
• At det skal lyttes til brukerne ved behandling av den enkelte og ved utvikling av framtidige tilbud. Dette er nødvendig for at kommunen skal lykkes bedre med å hjelpe folk ut av rusavhengighet.
• Bruke tildeling av salgs-, serverings- og skjenkebevillinger for å redusere alkoholbruk og forhindre geografisk overkonsentrasjon av skjenkesteder. Forsøksordninga der bydelene tildeler skjenkebevillinger, må utvides til alle bydeler, og gjøres permanent.

Sosialtjenester

Lov om sosiale tjenester må praktiseres slik at minstesatser ikke blir brukt som ”tak”. Byrådet må kartlegge underforbruket av økonomisk sosialhjelp, og det må budsjetteres ut fra hva folk faktisk trenger av hjelp. De som trenger økonomisk eller praktisk hjelp, skal ikke utsettes for nedverdigende behandling på Nav-kontor eller hos andre instanser.

Rødt Oslo vil:

• Heve satsene for økonomisk sosialhjelp til et nivå som sikrer en verdig levestandard. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort beregninger av hva ulike husstandstyper trenger, og denne normen bør benyttes.
• At veiledende norm for hjemmeboende 18-23 år skal være halvparten av satsen for ektepar/samboere ved tildeling av sosialhjelp.
• At kontantstøtte ikke skal gå til fradrag i økonomisk sosialhjelp.

Barnevern

Barnevernet i Oslo har de siste åra vært under omstilling, parallelt med sammenslåing av bydeler, endring av finansieringssystemet og etablering av et statlig barnevern i resten av landet. Stadige kutt i bevilgningene fører til at økonomiske hensyn går på bekostning av det faglige, når det vurderes hvilke tiltak som skal settes inn. Det har utvikla seg et marked med kommersielle selskaper som tjener penger på barnevernsbarn. De ideelle organisasjonene skyves ut av dette markedet, og kvaliteten svekkes.

Rødt Oslo vil:

• Ha full dekning i barnevernet, på linje med sjukehjem og barnehager.
• Styrke bemanning og kompetanse i bydelsbarnevernet.
• At barnevernstiltak og -institusjoner i størst mulig grad skal utføres i kommunal regi og med kommunalt ansatte. Vi er mot barnevernstiltak som drives ut fra profitthensyn.
• Sikre drifta til ikke-kommersielle virksomheter innen barnevernet gjennom langsiktige avtaler med kommunen.

Skolehelsetjenesten

Alle grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven, skal ha tilgang på skolehelsetjeneste. Det må utarbeides felles krav til skolehelsetjenesten for hele Oslo med krav om synlighet, tilstedeværelse og kvalitet.

Rødt Oslo vil:

• Sikre alle elever god tilgang på helsesøster ved at tilstedeværelsen til helsepersonell bestemmes av elevtallet.
• Sikre høy faglig og sosial kompetanse på tilbudet.
• Bedre informasjon om tilbud og treffetid.
• Gi større mulighet for individuelle samtaler.

Helsestasjoner for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et gratistilbud til ungdom mellom 13 og 20 år, der disse blant annet får veiledning om seksuell helse og psykisk helse. I dag har de fleste helsestasjonene åpent bare en dag i uka.  Tilbudet må styrkes.

Rødt Oslo vil:

• At helsestasjonene minst skal være åpne to ganger i uka i alle bydeler.
• At det skal ansettes minst en psykolog på hver helsestasjon.
• Øke antall ansatte på helsestasjonene som har størst besøk.
• At tilbudet skal gjelde også i skolens ferier.

8. Næringspolitikk og et verdig arbeidsliv

Lønnsforskjellene og klasseskillene øker i Oslo, med et sjikt av overbetalte ledere, byråkrater og finansfolk på den ene sida, og underbetalte ansatte innen varehandel, i servicenæringer som hotell og restaurant og i offentlig sektor på den andre sida. Oslo kommune har under Frp/Høyre-byrådet blitt ei drivkraft for sosial dumping innen bl.a. reinhold, renovasjon, hjemmetjenester, sjukehjem og  byggebransjen. Dette fører til økte klasseskiller.

De fleste av Oslos tradisjonsrike storbedrifter er i dag lagt ned eller har flyttet produksjonen ut av byen. Oslos myndigheter tilrettelegger i svært liten grad for fortsatt drift innen industri og tradisjonelle næringer i byen. Rødt går inn for ei byplanlegging som sikrer hensiktsmessige arealer til industri. Kommunen må også bygge nødvendig infrastruktur som gjør det mulig med moderne og bærekraftig industriproduksjon.

Rødt Oslo vil:

• Arbeide for målretta tiltak for å bekjempe arbeidsledighet, særlig blant minoritetsgrupper med høy ledighet.
• Bekjempe sosial dumping ved blant annet innføring av kommunalt solidaransvar, aktiv bruk av forskrift om lønn- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og ved å støtte ansattes organisasjonsrett og rett til landsomfattende tariffavtale.
• At Oslo kommune og virksomheter hvor kommunen har kontrollerende eierskap, bare skal benytte firmaer med skatte-, lov- og tariffmessige forhold i orden.
• Støtte kampen for skikkelige lønns-, arbeids- og ansettelsesvilkår i servicenæringene. Et krav for tildeling av bevilling til salgs-, serverings- og skjenkevirksomhet skal være at lover og skatteregler er overholdt og at de ansatte har tariffavtale. Bevillinger må brukes til å bremse store aktører, slå ned på ulovligheter og sikre ansattes rettigheter og arbeidsvilkår. Vi er mot utvida åpningstider i helger og om natta, av hensyn både til ansatte og naboer.
• Ha tett og streng oppfølging av private selskaper som har tatt over kommunale tjenester. Kontraktene skal sies opp ved mislighold og avvikles ved utløp.
• Ha kommunal kontroll over produksjon og distribusjon av strøm og sikre politisk styring. Kommunen skal ikke selge eierandeler, men arbeide for at all produksjon og distribusjon av kraft i Oslo eies av det offentlige.
• Arbeide for å beholde gjenværende industriarbeidsplasser i Oslo, og for etablering av nye. Rødt vil derfor i hovedsak være mot omregulering fra industri til andre formål, og vil arbeide for at det legges til rette arealer og infrastruktur for eksisterende og ny industri.
• Utvikle Alnabruterminalen, slik at den sammen med havna blir et plasseffektivt, bærekraftig og framtidsretta logistikksenter, og slik at tog kan ta en mye større andel av godset som kommer inn til Oslo havn. Alnabruterminalen med verkstedet på Nyland er navet i godstransporten i Norge. For miljøet er det gunstig å få mest mulig av varetransporten over på skinner.
• Gi bedre framkommelighet for godstransport og yrkestrafikk ved at veinettet tilrettelegges og privatbilismen reduseres. Kommunen må skaffe tomt til trailerparkering, slik at langtransportsjåførene får akseptable forhold.
• Gi havna tilstrekkelige arealer og ressurser til å drive moderne havnedrift. Oslo havn er en hjørnestein i Oslos næringsliv, og bidrar til å redusere miljøskadelig transport på ve.
• Finansiere Oslo havn og jernbanen i byen over budsjettet, ikke ved tomtesalg til maksimalpris.
• Gå mot utflytting av statlige tilsyn og virksomheter som holder til i Oslo. Nyetablering av slike virksomheter kan skje i distriktene.
• Tilby arbeidsinnvandrere gratis norskopplæring.
• Styrke arbeidet for at private virksomheter forplikter seg til å ta inn lærlinger.

Oslo kommune som arbeidsgiver

Formelt sett har ordinært ansatte i Oslo kommune relativt gode vilkår når det gjelder faglige rettigheter, medbestemmelse og innsyn. Lønnsnivået er imidlertid generelt lavt. Deltidsansettelser og midlertidige kontrakter er satt i system. Mange kommunalt ansatte, særlig kvinner, har så små stillingsbrøker at jobben ikke gir opptjening av pensjonsrettigheter. Det skjer også at lov- og avtaleverk settes til side og at viktig informasjon holdes tilbake.

Kommunen spekulerer i omfattende bruk av overtid og ulønna ekstrainnsats fra de ansatte. På grunn av nedskjæringer og kutt i tjenestetilbudet strekker ofte ikke den tilmålte tida til. I omsorgsyrkene, og særlig i hjemmetjenesten, tvinges ansatte til å arbeide ut over instruks og arbeidstid for å opprettholde yrkesstolthet og anstendighet.

Organisasjonsendringene i kommunen går også ut over de ansatte. Når driftsforma endres fra kommunal virksomhet til foretak eller aksjeselskap, svekkes de faglige rettighetene. Dette er et praktisk utslag av høyrekreftenes ideologiske ønske om å ta frata arbeidsfolk opparbeida rettigheter. Rødt vil i stedet at ansatte i Oslo kommune skal få bedre lønns- og arbeidsvilkår, og at de faglige rettighetene deres styrkes.

Rødt Oslo vil:

• Utvikle kvalitet og innhold i tjenestene gjennom tett samarbeid mellom ansatte, politikere og innbyggere, bygd bl.a. på de gode resultatene fra kvalitetskommuneprogrammet.
• Gi alle som jobber deltid i kommunen tilbud om full stilling dersom de ønsker det. Oslo kommune må avskaffe stillingsbrøker som ikke gir pensjonsopptjening.
• Innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon for kommunalt ansatte fra fylte 62 år. Vi vil også ha generelle forsøk med sekstimersdag med sikte på å innføre ordninga for alle ansatte.
• At Oslo kommune skal opprette vikarpooler innenfor kommunens tjenester. De ansatte skal være fast ansatte og følge gjeldende tariffavtale. Dette skal erstatte bruken av private vikarbyråer.
• Videreføre og styrke arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA).
• Hindre at sysselsettingstiltak og ”frivillig innsats” fortrenger ordinære arbeidsplasser eller undergraver gjeldende tariffavtaler.
• Kjempe mot sosial dumping av kommunalt ansatte.
• Gjøre det lettere for ansatte i Oslo kommune å gjennomføre etter- og videreutdanning, f.eks. ved studiepermisjon med lønn.
• At kommunen skal gi ufaglærte arbeidstakere  mulighet til å ta fagbrev, der slike finnes.
• At kommunen skal ha et antall lærlingplasser som tilsvarer minst 2 promille av kommunens folketall. Lærlingkontoret/-etaten må gjenopprettes.
• At kommunen skal sørge for at vikarer fra vikarbyråer får samme lønns- og arbeidsvilkår som hvis de var ansatt i kommunen.
• Innføre anonyme jobbsøknader for å sikre innvandrere og andre like muligheter som jobbsøkere.
• Ta initiativ til at asylsøkere som har vært på asylmottak i mer enn en måned bosettes og gis arbeidstillatelse, også om det ikke er gjort vedtak om opphold.
• Legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i jobb.

9. Økonomi, skatter og avgifter

Rødt står for en politikk som tjener folk flest. Målet vårt er demokratisk styring av økonomien. Vi ønsker et sosialistisk samfunn, der folks behov er viktigst, ikke pengeinteressene. Innenfor rammene av dagens kapitalisme kan vi omfordele fra rikdom for de få, til velferd for de mange. De fleste Oslo-politikere avviser dessverre rettferdige krav med påstander om at det ikke finnes penger. I realiteten mangler det ikke verdier og ressurser, verken i Oslo, i Norge eller i verden. Problemet er at ressursene er ekstremt skeivt fordelt.

Oslo trenger ikke kutte i velferden, slik det nåværende bystyreflertallet gjør. I 2008 gikk kommunen med 177 millioner overskudd. Bydelene fikk samme år et underskudd på 88 millioner. I 2009 gikk bydelene med nærmere 90 millioner i underskudd, mens kommunens overskudd var på 165 millioner. I 2010 gikk bydelene med over 100 millioner i underskudd, mens kommunen hadde et overskudd på omkring 271 millioner. Det finnes penger i Oslo til å styrke velferden i bydelene.

Frp/Høyre-byrådet har sløst vekk milliarder av kommunale velferdspenger på overskridelser og prestisjeprosjekter: 30 millioner på et sjukehjem i Spania som aldri ble noe av, 200 millioner i budsjettsprekk på Flexus-systemet, 350 millioner i budsjettsprekk på innføring av nytt IKT-system og 900 millioner i budsjettsprekk på Nye Holmenkollen. Det er ingen tvil om at pengene er der.

Rødt er for å skattlegge aksjeutbytte og annen kapitalinntekt (som er inntekt fra andres arbeid) minst like høyt som lønnsinntekt fra eget arbeid. Rødt er for å innføre en avgift på aksje-, finans- og valutatransaksjoner (såkalt tobinavgift) og skjerpe beskatninga av bedrifter som har råd til det. Rødt vil ha lavere skatt på lave og middels inntekter og fjerne egenandeler og særskatter på uførhet, sykdom og omsorgsbehov. Vi vil senke de kommunale avgiftene i Oslo, som i dag er blant landets høyeste.

Oslo har landets største konsentrasjon av millionærer og milliardærer. De rikeste betaler nesten ikke skatt. Kuttene i Oslos bydeler og etater skyldes i stor grad at den rike overklassen har tilnærma skattefritak. I Oslo er Rødt for å innføre eiendomsskatt på næringseiendommer og store, luksuriøse boliger, men ikke på boliger av vanlig størrelse og alminnelig standard. Rødt vil i tillegg arbeide for lovendringer som gjør det mulig å ta hensyn til husstandens inntekt og størrelse ved beregning av eiendomsskatt og som gjør det mulig å skattlegge statlige eiendommer.

10. Med folk – mot makta

Politikken må formes av og sammen med dem den angår mest. Rødt ønsker at folk skal ha reell makt i saker som angår dem, og at beslutninger skal tas så nært dem det gjelder som mulig. Vi mener innbyggerne i Oslo skal få mer makt på bekostning av byens godt betalte politiker- og byråkratelite.

Rødt Oslo vil:

• Gjøre politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelige og åpne for innbyggerne.
• Involvere innbyggere, tillitsvalgte, organisasjoner, brukere og pårørende i utviklingen av kommunale tjenester, og gi dem mer direkte innflytelse over beslutningsprosesser.
• Være en pålitelig samarbeidspartner for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner. Vi vil stille opp for enkeltpersoner som blir tråkket på av byråkrater og politikere.

Byrådssystemet

Rødt er mot byrådssystemet, fordi det forskyver makt oppover til en liten, godt betalt politiker- og byråkratelite. Byrådssystemet fører til at byrådet og kommuneadministrasjonen styrer kommunen – ikke byens folkevalgte politikere. Dette gir et enda mindre demokratisk styringssystem.

Rødt Oslo vil:

• Avvikle byrådssystemet.
• Si nei til delegering av politiske beslutninger fra folkevalgte organer til administrasjonen.
• Si nei til at kommunal drift skal organiseres i selskaper, foretak og andre styringsmodeller som reduserer mulighetene til folkevalgt styring og som pulveriserer de folkevalgtes ansvar.
• Ha forsøk med deltakende budsjettering i kommunen og i bydelene.
• Avvikle kriteriesystemet, der overføringene til bydelene blir fordelt etter en teoretisk fordelingsnøkkel, og ikke etter befolkningas reelle behov for velferdstilbud.

Bydelsutvalga

De økonomiske bevilgningene fra bystyret til bydelene – rammebevilgningene – er alt for trange. Bydelspolitikerne tvinges derfor til å kutte i viktige velferdsoppgaver, og byrådet skyver ansvaret for velferdskutta over på bydelene. Selv om bydelsutvalga i dag har liten reell innflytelse, mener Rødt at Oslo fortsatt skal organiseres i bydeler leda av bydelsutvalg. Vi mener at bydelsutvalga må få definere de reelle behova i bydelene i samråd med innbyggerne, og kunne budsjettere på grunnlag av det.

Rødt Oslo vil:

• Gi bydelene økonomiske rammer som svarer til de reelle velferdsbehova blant bydelenes innbyggere.
• Gi bydelsutvalga reell makt. Myndighetsområdet deres må blant annet utvides til også å omfatte reguleringsspørsmål og skjenkebevillinger.
• La bydelsutvalget ansette bydelsdirektøren. Vedkommende skal stå under instruksjon av bydelsutvalget, og ikke av byrådet, slik situasjonen er i dag.