Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Rødt besøker Kurdistan

Innhold:

Dette er saken

Kurderne er nå inne i en kamp på liv og død mot ISIL. Terrorgruppa angriper den syriske byen Kobani, dreper sivile og har drevet hundretusener på flukt. Situasjonen for sivilbefolkninga vil bli enda mer desperat hvis byen faller i hendene på ISIL.

Midt i det borgerkrigsherjede Syria har kurderne de siste tre årene klart å opprette et fredelig og selvstyrt område som heter Rojava. Kobani er den største byen i området, der styresettet er sekulært og demokratisk, med like rettigheter for armenere, assyrere, arabere og kurdere. ISILs mål er å utslette det demokratiske prosjektet i Rojava og erstatte det med sitt kalifat.

Kurderne har i lang tid klart å forsvare Rojava mot ISIL. Men etter at terrorgruppa erobret tyngre amerikanske våpen i Mosul og startet massive angrep mot Kobani, er situasjonen desperat.

Rødt har sendt en delegasjon til Kurdistan for å vise vår støtte og solidaritet med det kurdiske folket. Vi ønsker å legge press på den norske regjeringa om å sende humanitær hjelp til flyktningene fra Rojava. Vi krever også at regjeringa vår ber Tyrkia om å stanse terrorstøtten. Tyrkia må blokkere ISILs innmarsj gjennom tyrkiske områder, og stanse opptrening og våpenforsyninger til dem.

Forsvarsstyrkene i Rojava består ikke bare av kurdere, men også av kristne assyrere, yezidier og muslimer. I de områdene som nå er under angrep, har befolkninga lyktes i å bygge opp demokratiske strukturer. Det er disse verdiene som nå er under angrep. Mer enn noensinne trenger befolkninga i Rojava vår støtte og solidaritet.

Presseklipp

Klassekampen: Fortviler over sviket

Dagbladet: – Vi tror Tyrkia vil la IS knuse kurderne, for så å ta over byen selv

ABC Nyheter: – Kom heller hit til grensa og hør skuddene, NATO-Jens!

ABC Nyheter: Norge uten mening om Tyrkias rolle i kurdernes krig mot IS

VG Nett: Erling Folkvord ved Syria-grense: – Nabohuset truffet av rakett

Avisa Nordland: Hevder Tyrkia hjelper ekstremistene

ABC Nyheter:  Kampene er flyttet inn i Kobane by. Hvor er Tyrkia og NATO?

ABC Nyheter: – Tyrkia hjelper IS i kampen mot kurderne i Syria

Klassekampen: Mener Tyrkia hjelper IS

Dagbladet: Støtt dei som slåst mot IS i Syria

Fjerde reisebrev fra Kurdistan: Tyrkisk politi dreper kurdiske demonstranter

10. oktober 2014

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er på besøk i Tyrkia. Torsdag smilte han mot oss på de fleste TV-kanalene, sammen med president Erdogan.

I den kurdiske millionbyen Amed (tyrkisk: Diyarbakir) opplevde vi samtidig ei anna side av Erdogans Tyrkia. De siste dagene har politiet drept mange av dem som har gått ut i gatene og protestert mot Islamsk Stat (ISIL) som nå har angrepet Kobani i 25 dager, og mot Tyrkias støtte til ISIL. Ute på gata møtte vi gravfølget som fulgte en av de drepte til hans siste hvilested. Amed kommunes grønne gravferdsbil bil kjørte først i kortesjen. Passasjerene i de mange bilene som fulgte etter, viste både sorg, fortvilelse og kampvilje.

Så ser vi plutselig noe vi aldri kunne forestilt oss: To av de største pansra politikjøretøyene kjørte inn mellom bilene med de sørgende. Nå var de en del av gravfølget. To busser med politifolk i fullt kamputstyr hadde også funnet sine plasser. Slik splitta sjåførene i de fire politikjøretøyene opp gravfølget til en av dem som kollegaene deres drepte dagen før.

Da vi kom inn på hotellet etterpå, smilte Erdogan og Stoltenberg fortsatt mot oss, men fra en annen kanal. Vi satte oss med ryggen til for å ta en telefonprat med tolken vår. Han bor i Mardin-provinsen. Vi skulle planlegge fredagen. Da han tok telefonen, hadde han ikke den muntre stemmen vi har blitt kjent med. Litt etter litt fortalte han det som hadde skjedd.

For to dager siden (onsdag) deltok han i en fredelig demonstrasjon i Mardin. De markerte støtte til dem som forsvarer Kobani mot ISIL. Personer som de antar tilhører partiet Huda Par, angrep demonstrasjonen og drepte to personer. Huda Par betraktes her som den tyrkiske forlengelsen av ISIL.

I går samla tolken vår og mange andre seg til ei minnemarkering i to-tida. Ikke en demonstrasjon, men ei samling for å hedre de to som ble myrda av ISIL-sympatisører. Da skjedde det igjen. Politiet møtte opp i stort antall. Plutselig og uten noe forvarsel begynte politiet å skyte inn i folkemengden. I løpet av få sekunder lå åtte skadde personer på gata. Tre av dem var alvorlig skadd.

Da vi ringte til tolken vår noen timer etterpå, hadde han nettopp fått beskjed om at en av de skadde var død.

Noen minutter seinere fikk vi enda en TV-reprise på den smilende samtalen mellom Tyrkias president Erdogan og Natos generalsekretær Stoltenberg.

I dag reiser Jens Stoltenberg videre. Han skal besøke grenseområdet. I dette tilfellet betyr det en amerikansk militærbase ved Gaziantep, i trygg avstand, flere mil fra grensa. Kjapt inn og kjapt ut, som en i pressefølget, uttrykker det.

Forsvarerne av Kobani slipper IKKE ut.

Rødts delegasjon til Kurdistan
Svein Olsen, Bodø
Erling Folkvord, Oslo

Tredje reisebrev fra Kurdistan: Åpent brev til Jens Stoltenberg

9. oktober 2014
Til Jens.

Vi er to røde nordmenn på solidaritetbesøk i Kurdistan. Vi hadde tenkt oss til det kurdiske sjølstyrte området Kobani i Syrıa. Dit kom vi ikke på grunn av kamphandlingene mot ISIL.

De siste 3-4 døgn har vi oppholdt oss på tyrkisk side, noen hundre meter fra Kobani (Ras al-Ayn), der kampene mot ISIL har vært konsentrert siden 15. september. Kampene foregår nå inne i byen, og kurdiske sjølforsvarsstyrker sloss med håndvåpen mot en overlegen fiende med tanks og artilleri. Byen har til nå vært angrepet fra øst , sør og vest. Med ei stengt grense i ryggen mot nord, der store tyrkiske styrker er utplassert. I natt slapp den tyrkiske hæren ISIL-styrker inn over grensa, etter å ha tømt området for sivile, slik at ISIL nå også angroper kurderne i Kobani i ryggen.

Vı har sjøl vært vitne til samarbeidet mellom Tyrkia og IS, og snakka med utallige kurdiske sivile øyenvitner. Vi ser nå i norsk og utenlandsk media at du Jens, «vår» nye generalsekretær, uttaler at «Nato om nødvendig vil hjelpe TYRKIA i kampen mot ISIL». Det er å snu verden på hodet, Jens.

Hvorfor støtter du ikke kampen som pågår akkurat nå, der kurderne og andre sjølforsvarsstyrker sloss en desperat kamp for livet mot IS? Og der de uten hjelp nå trues av ISIL sine umenneskelige metoder.

Vi har vært vitne til noen få bomber fra koalisjonen, som nålestıkk å regne. Vi ser at du, Jens, skal til Tyrkia i dag. Vi er her. Vi inviterer deg med på en tur til våre kurdiske venner ved grensa til Kobani. Du skal få treffe innbyggere fra grenselandsbyene Etmanek, Dewzen og Alızer. De har sett det samme som oss , og litt til. Du vil få snakke med bønder som har fått husene sine ødelagt og ungene skadd av ISIL-granater skutt over grensa. Du skal få snakke med kvinnelige representanter ı bystyret i Kobani, som nå er flyktninger i Suruç, 5 kilometer fra grensa. De har hjerteskjærende historier å fortelle. De vil nok ta deg med til 'Kobane teltleir', der titusener av kvinner, gamle og unger nå oppholder seg. Er du heldig får du kjenne litt på tyrkisk tåregass ved grensa, om vi slipper fram dit, men det gjør vi vel når du er med.

Vi trur ikke du trenger å være redd, Tyrkias hær vil nok gi ISIL beskjed om å la oss gå i fred. Om Kobani er falt når du kommer, vıl du sikkert kunne få treffe overlevende kurdiske figthere, om ISIL mot formodning slipper noen ut i lıve. Om Kobani fortsatt sloss, kan du få se det samme som oss: Tyrkias aktive dobbeltspill. Du vil nok få mange sterke inntrykk, men du vil også møte mange flotte folk.

Jens, vi gleder oss ıkke, men ser frem til at du kommer.

Rødts delegasjon til Kurdistan
Svein Olsen, Bodø
Erling Folkvord, Oslo

Andre reisebrev fra Kurdistan: Tyrkias innsats ved krigsfronten

7. oktober 2014
Amed (Diyarbakir)

I løpet av denne uka skal Natos generalsekretær Jens Stoltenberg besøke Tyrkias president Erdogan.

Mandag ettermiddag opplevde vi Erdogan og Tyrkias innsats like ved frontlinja mellom Islamsk Stat (ISIL) og Folkets forsvarsenheter (YPG og YPJ) i Kobani, som forsvarer den kurdiske grensebyen i Syria mot ISIL.

Tyrkisk politi hadde i løpet av helga stengt veiene inn til grenseområdet. Vi kom fram med hjelp av lokalkjente veivisere, på smale jordveier og over jorder der det ikke var vei i det hele tatt. På vei mot grensa merka vi at tåregass siva inn i bilen. Da vi ti minutter seinere var 100 meter fra grensa så vi tåregasskya. Det var nesten vindstille. Gassen drev sakte mot oss. Hundretalls mennesker måtte flykte. Da vi forlot området, raste kampene fortsatt i Kobani. Innimellom drønn fra angripernes tanks og tunge artilleri hørte vi den lette knitringa fra forsvarernes kalashnikov.

Mens vi stod der, kunngjorde tyrkiske medier at IS hadde seiret og overtatt Kobani. Tyrkias ønskedrøm?

I Kobani: Erling og Svein på besøk i flyktningeleiren Kobane Teltby etter at tåregassen jaget dem vekk fra grensa. Nr 2 fra høyre er leiransvarlig Dilan Tasdemir. Foto: Dicle Anter.

Firat News meldte like etterpå at tyrkiske soldater også jaga innbyggerne ut av grenselandsbyen Etnamek. Like etter at denne meldinga kom på den tyrkiskspråklige nettsida, var Firat News nede. Da vi fikk vite dette, var vi på vei fra Kobani og tilbake til Amed (Diyarbakir) der vi er nå. Når vi skriver dette, har Firat News’ tyrkiske, kurdiske og engelske nettsider i over et døgn vært utilgjengelige her. For Tyrkia er det ikke nok å jage vekk de som kunne blitt øyenvitner. Det er også nødvendig å hindre at et nyhetsbyrå formidler virkelighet og synspunkter.

Kurdere som bor langs grensa, gir mange øyenvitnebeskrivelser av hvordan Tyrkia de siste ukene har støtta ISIL.

Noen eksempler:

– Øyenvitner fra en landsby nær Kobani forteller om en hendelse natt til 14. september i år, dagen før ISIL startet offensiven. Busslast etter busslast med sivile menn ble fraktet til Tyrkias grense mot Syria. De passerte grensa til fots. Etter kort stopp i en arabisk landsby var de ikke lenger sivile, men ISIL-soldater.

– Tre dager seinere stoppet et tyrkisk tog ved den ISIL-kontrollerte grensestasjonen Tell Abyad. ISIL overtok våpen og ammunisjon som ble lastet ut.

– YPG stoppa ISIL-offensiven østfra etter at par dager. YPG holdt da det ulendte høydedraget Dena Margara, omtrent 40 kilometer øst for Kobani. ISIL fant da den eneste muligheten for å rykke fram. De gikk over grensa til Tyrkia og kom seg bak YPG-soldatene som skjøt fra høydedraget. Tyrkia godtok grensekrenkinga. Mannen som forteller dette er lommekjent i området.

– TV-kanalen TV MED NUÇE sendte 25. september en amatørvideo som viste trailere som fraktet tanks mot den tyrkisk-syriske grensa, 45 km vest for Kobani. Bak trailerne fulgte en konvoi med militære kjøretøyer. ISIL-flagget vaiet over transporten. Bestemmelsesstedet i Syria er ukjent.

– Derimot har Tyrkia stengt grensa for våpenforsyninger for de som faktisk slåss mot ISIL, også i denne avgjørende fasen av kampene ved Kobani.

– Mandag 6. oktober så vi selv en svær lastebil stående parkert ved grensa inn mot ISIL-kontrollert område. Sivile ved grensa fortalte at den hele dagen hadde gått i skytteltrafikk. Fra Tyrkia med tung last, tilbake fra ISIL-land uten last.

– Tyrkia lar ikke en gang humanitær hjelp slippe over grensa og inn til Kobani.

En av de som hjelper oss, fortalte i går at media i Tyrkia nettopp hadde publisert opplysninger om litt av bakgrunnen for at ISIL løslot de 49 tyrkiske gislene i Mosul. Til gjengjeld skal Tyrkia ha løslatt mer enn 100 personer som av ulike grunner satt fengsla i Tyrkia. De skal ha fått fritt leide til Syria og kunne slutte seg til ISIL-styrkene der.

Tyrkia har aldri protestert når ISIL har skutt raketter fra Syria og inn i kurdiske landsbyer på tyrkisk side. Tyrkia avfinner seg med slike angrep mot landets egen befolkning. Vi opplevde selv et slikt angrep natt til lørdag. Vi overnatta hos en småbrukerfamilie i landsbyen Alizer, noen hundre meter fra grensa. Tre ISIL-raketter slo ned i og ved et av nabohusene litt før halv tre. Heldigvis sov ingen i huset som ble truffet. Vi ble skremt, men de som bodde i landsbyen fortalte at dette ikke var en uvanlig hendelse.

Det vi selv ser og det øyenvitner forteller, gir et klart bilde: De siste ukene har Tyrkia på ulikt vis hjulpet ISIL i framrykkinga mot Kobani.

Mens vi skriver dette her i Amed (Diyarbakir), hører vi eksplosjoner ute fra byen. Tåregass siver inn i hotellets førsteetasje. Og på TV snakker president Erdogan enda en gang om terroristene som må bekjempes. Han nevner både PKK og YPG som fortsatt forsvarer Kobani.

Tross denne virkeligheta lover Natos nye generalsekretær Jens Stoltenberg at Nato skal hjelpe Tyrkia i krigen mot ISIL. Har han ikke fått med seg at Tyrkia deltar i en annen krig? ISIL og Tyrkia fører en felles krig for å drepe alle som forsvarer det tverrkulturelle selvstyresystemet i Kobani. Seirer de her, er det logisk at de fortsetter videre mot det felles målet: Å ødelegge selvstyresystemet i hele Rojava. Et system som kan være framtida for et fredelig Syria.

Å overlate de kurdiske selvforsvarsstyrkene til seg selv er et svik mot «menneskeligheten», som en av våre kurdiske venner sa på svensk, da vi sto ved grensa med blikket retta mot Kobani.

– Tirsdag kveld 22.15 opplyste en av YPG-lederne i Kobani at IS fortsatt ikke hadde nådd fram til sentrum av byen.

Rødts delegasjon til Kurdistan
Svein Olsen, Bodø
Erling Folkvord, Oslo

Første reisebrev fra Kurdistan: Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

6. oktober 2014
En hilsen fra Kobanis forsvarere

Kobani ligger i Syria, tett inntil grensa mot Tyrkia. Hver dag her er mer dramatisk enn gårsdagen. Angrepsstyrker fra ISIL har sia 15. september rykka fram mot Kobani, med tanks, raketter og langtrekkende artilleri. De kurdiske forsvarsstyrkene i det sjølstyrte området Kobani – YPG – har kalashnikov og andre lette våpen.

YPG evakuerte de siste sivile midt i siste uka. Da vi kom hit på torsdag, ble vi derfor stående på den tyrkiske sida. Innimellom rakettnedslag og drønn fra tanks og artilleri noen hundre meter unna hørte vi den spinkle knitringa fra YPGs håndvåpen.

Tusentalls mennesker er nå samla langs grensa. De sivile «grensevaktene» vil gjøre det vanskeligere for Tyrkia å sende enda mer militært utstyr inn til ISIL. Å høre på tuseners slagordrop mot tanks, raketter og tyrkisk gass blir likevel så uendelig trist.

Alle stiller ett spørsmål når de ser oss to europeere. Vi merker frustrasajon og aggresjon når de spør: Hvorfor gjør dere ingenting?

Lørdag møtte vi to av kvinnene i Kobanis byrêgjering. Sevîn Mehmud er ansvarlig for samferdsel. Iliya Sidî steller med finansene. I Norge ville vi sagt hun er finansbyråd. De viste oss bilder der de stod sammen med den 19 år gamle venninnen Shirin. Med kalashnikov deltok hun i forsvaret av byen. ISIL tok Shirin til fange og halshogg for få dager sia. De la hodet på torget i Jarablouz og la ut bilder på internett. Sevîn og Iliya har vanskelig for å snakke når de viser oss ISIL-bildet av venninnens hode.

– De vil skape frykt blant kurdiske kvinner, sier de. ISIL oppnår det motsatte. Sevin og Ilja, som ikke er soldater, ville tilbake. Midt i samtalen kommer en gråtende eldre kvinne inn i rommet. Hun har nettopp fått beskjed om at ISIL har drept sønnen hennes.

Spørsmålet til oss gjentas: Hvorfor gjør dere ingen ting? Kan dere absolutt ingen ting gjøre? Det var som som om de gjentok Arnulf Øverlands ord fra diktet Du må ikke sove. På 1930-tallet prøvde han å vekke Europa fra likegyldigheten i forhold til Hitler-fascismens terror. De mange som snakker til oss her utenfor Kobani sier at YPG forsvarer befolkninga mot ISIL-fascismen.

Fredag kveld litt etter klokka ni så og hørte vi 4-5 bombenedslag en snau kilometer fra der vi stod sammen med tusentalls sivile. For første gang plasserte Obama-alliansen sine bomber slik at det hadde betydning for forsvaret av Kobani. Men hvor mye hjelper det å slå ut 4-5 av de nær 50 tanks som ISIL har til rådighet? Alliansen har fly- og bombekapasitet til å raskt ødelegge de fleste. Ved Kobani kunne de ha gjort det uten sivile tap.

Et øyenvitne fra landsbyen Etmanek forteller at han lørdag kveld så drøyt 10 militære lastebiler kjøre over grensa fra Tyrkia og i retning mot en ISIL-stilling ikke så langt fra Kobani. På forhånd hadde tyrkiske soldater tvunget lokalbefolkninga vekk fra området. Det skulle ikke være vitner. Militærkjøretøyene kom etter kort tid tilbake. Dagen etter, da innbyggerne var tilbake i Etmanek, slo ISIL-raketter ned i landsbyen. To voksne og to barn ble skadd.

Akkurat dette forstod vi. Natt til fredag sov vi på golvet hos en gårdbrukerfamilie i en annen landsby. I halvtretida våkna vi av voldsomme drønn. Huset rista så vi kunne tro det skulle falle sammen. Tre ISIL-raketter hadde truffet og ødelagt to av nabohusene. Den natta sov heldigvis ingen der. Den hyppige ISIL-beskytninga av landsbyer på tyrkisk side, er grove grensekrenkelser. Tyrkia protesterer aldri. Og den norske regjeringa har aldri kritisert Tyrkias allsidige hjelp til ISIL og til Al Nusra som er al Qaidas avdeling i Syria.

Rødts delegasjon til Kurdistan
Svein Olsen, Bodø
Erling Folkvord, Oslo

Støtt kurdiske Røde Halvmåne

Rødt oppfordrer til å hjelpe de som flykter fra ISILs terror gjennom å gi økonomisk støtte til kurdiske Røde Halvmåne.

Bruk kontonr: 1503 40 52953.





Google+