I dag er det 90 år siden den russiske Oktoberrevolusjonen, da kommunistene grep makten i Russland og gjorde det første forsøket på å lage en sosialistisk arbeiderstat. Oktoberrevolusjonen styrtet den liberale provisoriske regjeringen i Russland, og ga makten til sovjetene (arbeiderrådene). Oktoberrevolusjonen fant sted 25 oktober 1917 etter gammel russisk tidsregning, 7 november etter den gregorianske kalender, som bolsjevikene innførte som en del av moderniseringen av Russland. Oktoberrevolusjonen førte til opprettelsen av Sovjetunionen.

Maktovertakelsen skjedde nesten uten motstand, da få ville forsvare den handlingslammede provisoriske regjeringen. Oktoberrevolusjonen ble fulgt av en blodig krig mellom sovjetene og den røde armeen og de hvite styrkene; tsaristiske generaler og tropper fra bl. a. Storbritannia, USA, Frankrike og Japan.

Den internasjonale krigføringen som Norge deltar i, ødelegger Norges egen forsvarsevne. Forsvarssjefen unnlater å peke på dette i sin Forsvarstudie 2007. I stedet leverer han et opplegg for norsk militærvesen som gir en sterkt svekket forsvarsevne. Betegnelsen ”Forsvaret” blir stadig mindre treffende på den norske militærmakten.

”Moderne konflikter dreier seg erfaringsmessig om å gripe inn overfor stater og samfunn som har brutt sammen eller er kronisk ustabile, og som derfor utgjør en sikkerhetstrussel”, skriver forsvarssjef Sverre Diesen. Dette er en pervers innfallsvinkel til en studie av det framtidige norske forsvaret. Riktignok er Diesen på dette punktet helt i takt med Stortinget. Likevel mener Rødt at forsvarsjefen, som øverste faglig ansvarlige for det norske forsvaret, har en åpenbar plikt til å påvise tydelig hva denne innrettingen av norsk militærpolitikk betyr for landets forsvarsevne. Det gjør han ikke.

Rødt gratulerer FNs klimapanel med Nobels fredspris. Denne tildelingen er en riktig og framtidsrettet beslutning av Nobelkomiteen, som er med på å rette søkelyset mot menneskehetens største utfordring: Hvordan møte en kommende klimakatastrofe, og hvordan treffe tiltak nå for å gjøre omfanget minst mulig.

Å gi Al Gore fredsprisen samtidig, er derimot en svært uheldig beslutning. Riktignok har han gjort en viktig innsats i å rette verdens oppmerksomhet mot klimautfordringen. Men han er samtidig en omstridt person mht forholdet mellom liv og lære, og han kan ikke sies å ha gjort noen stor innsats når det gjelder å skape fred i verden. Tvert imot: Som USA visepresident fra 1993 til 2001 var han delaktig i en rekke handlinger som gjør ham til en uverdig fredsprisvinner, bl.a. bombingen av Irak i 1998 og USAs press mot NATO som resulterte i bombekrigen mot Jugoslavia.

Nobelkomiteen burde derfor ha nøyd seg med å gi fredsprisen til FNs klimapanel.

I dag, 9 oktober for førti år siden, dør den store revolusjonære kamerat, Ernesto Che Guevara:

Han ble født 14. juni 1928 i Rosario de Santa Fe, Argentina. Han vokste opp i en middelklassefamilie og studerte medisin ved Universitetet i Buenos Aires. I studietide var han lite politisk aktiv, bortsett fra at han deltok i demonstrasjoner mot president Peron.

Han var oppsatt på eventyr og foretok lange motorsykkelreiser rundt om i Argentina. I 1951-52 var han på en rundreise i Latin-Amerika. Da han kom tilbake til Argentina, ble han kjent udyktig for militærtjeneste pga. en astmalidelse som kom til å plage ham sterkt hele livet, ikke minst som geriljasoldat.