Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Arbeid og kapital

Foto: André Løyning.
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)

KOMMENTAR: Hvorfor godtar LO-lederen at medlemmene blir fattigere? spør nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen i denne kommentaren.

I onsdagens Klassekampen ble LO-leder Gerd Kristiansen intervjuet om rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg som viser at den norske reallønna gikk ned med 1,2 prosent i 2016, den største lønnsnedgangen på over tre tiår. Med et ferskt vedtak fra LOs representantskap i ryggen, kunne Kristiansen slå fast at den negative lønnsutviklinga i fjor var nødvendig, og positiv både for konkurranseevnen og omstillingen.

Isolert sett har hun helt rett i at reduserte lønnskostnader gjør norske varer billigere i utlandet og på den måten styrker konkurranseevnen for den eksportrettede industrien. Og eksport er vi helt avhengig av dersom vi skal kunne importere alle de varene vi ikke produserer selv her i landet. Men det er ikke reallønn alene som avgjør prisnivået på norske eksportvarer.

Derfor er det skuffende at fagbevegelsen i forkant av et lønnsoppgjør ikke en gang nevner de som sitter på andre sida av forhandlingsbordet; kapitaleierne og deres avkastning.

Det finnes andre faktorer som betyr noe også. Svekket kronekurs har gitt ny giv til fastlands-industri de siste årene, og høy produktivitet har historisk sett vært en viktig drivkraft for konkurranseutsatte næringer. Men kronekurs og produktivitet står ikke i motsetning til reallønn, og er heller ikke noe man forhandler seg fram til. Derimot har reallønna sin naturlige motpart i kapitalavkastningen.

Så når LO-lederen nå konkluderer med at nedgang i reallønna er positivt, begynner jeg å lure: Har hun tatt en titt på hvordan kapitalavkastningen har utviklet seg de siste årene? Med svak reallønnsutvikling og høy arbeidsledighet over flere år har norske arbeidstakere allerede tatt en stor del av kostnaden ved omstilling. Er vi sikker på at den selvpålagte moderasjonen fra LO-lederen møtes med samme moderasjon fra aksjonærene? Eller risikerer vi en kraftig forskyvning i hvordan verdiskapingen fordeles mellom arbeid og kapital, med tilhørende økt ulikhet?

Klassekampen skrev torsdag om hvordan ulikheten, målt med Gini-koeffisienten, har økt de siste årene. Leder for Teknisk Beregningsutvalg Ådne Cappelen forklarer at “en stor del av de økende ulikhetene skyldes at kapital-eierne får raskere inntektsøkning enn lønnsarbeiderne”. Det er dette poenget LO-lederen må ta innover seg, for bak slike tall ligger nettopp den reallønnsnedgangen hun synes å være komfortabel med.

Sammenhengen mellom økende ulikhet og kapitalavkastning er det Piketty brukte 696 sider på å forklare i sin bestselgende bok Kapitalen i det 21.århundre. Der viste han hvordan kapitaleiernes del av verdiskapningen i de fleste vestlige land har økt gjennomgående de siste 40 årene. Og i perioder med lav økonomisk vekst, slik som i Norge de siste årene, er det en spesielt stor skjevfordeling mellom kapitalavkastning og lønn.

En fersk rapport fra Senter for lønnsdannelse undersøker hva som ligger bak denne utviklingen. De tester to hypoteser; enten skyldes det teknologisk utvikling, eller så ligger en endret maktbalanse i lønnsforhandlingene bak. Rapporten viser at reduksjonen i lønnstakernes andel av inntektene i Fastlands-Norge og norsk industri trolig ikke kan knyttes til teknologisk utvikling, og at det er mest sannsynlig at svekket forhandlingsmakt for arbeidstakerne kan forklare den fallende lønnsandelen.

For LO-lederen burde dette være svært interessante konklusjoner, og gi henne grunn til å rette blikket mot børsen før hun sier seg fornøyd med fallende reallønn. For mens hennes medlemmer møter arbeidsledighet, redusert lønn, økte boligpriser, økt ulikhet og rekordstor gjeldsvekst, kan hegnar.no melde om jubelår på børsen hvor det norske aksjemarkedet hadde en kapitalavkastning på 12 % i 2016.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og samfunnsøkonom

Publisert i Klassekampen 25.02.17.



Publisert:

Google+