Rødt vil ikke i regjering med KrF eller Ap

Moxnes skriver følgende i leserinnlegget, som er på trykk i Klassekampen i dag:

Etter oppslaget i Klassekampen 13. juni har jeg fått spørsmål om jeg mener Rødt bør gå i regjering med KrF eller inngå en samarbeidsavtale med Ap på Stortinget. Begge deler er feil, men slik saken ble vinklet skjønner jeg at spørsmålet stilles. For å rydde opp: Jeg har ikke kommentert regjeringssamarbeid. Hadde jeg blitt spurt om Rødt burde sitte i regjering med KrF eller Ap ville jeg svart nei. Det jeg ble spurt om, var om vi kan samarbeide med KrF. Det kan jo ikke utelukkes. Men det er noe helt annet enn å «styre med KrF», som tittelen var.

Bakgrunnen for saken er det svært gode valget til Rødt i Tromsø i fjor høst, og partiets politiske gjennomslag i en avtale med SV og Ap i ishavsbyen. Jeg ble bedt om å kommentere en uttalelse fra Rødts finansbyråd Jens Ingvald Olsen om at Rødt andre steder i landet bør gå inn i forpliktende samarbeid, hvis styrkeforholdene tilsier det. Det er samarbeidet i byer som Tromsø og Oslo jeg snakket om da jeg sa «Ja, forpliktande samarbeid med Arbeidarpartiet – det er ei kursendring.»

På trykk framstilles dette som at jeg mener Rødt skal inngå et forpliktende samarbeid med Ap på Stortinget. Det er noe ganske annet. Det er liten tvil om at Rødt vil foretrekke en Ap-regjering framfor dagens, men om vi skal ha noe forpliktende samarbeid med andre partier på Stortinget har vi ikke tatt stilling til.

Og som jeg sa til avisa, men som ikke kom på trykk: «Ap er eit veldig konservativt parti på mange område. Det er få parti som er meir lojale til EØS, internasjonale handelsavtalar som Tisa, skattepolitikk som er tett på Høgres. Skal ein inngå eit forpliktande byrådssamarbeid med dei, må du ha styrke. I Oslo fekk vi fem prosent – i Tromsø fekk vi femten. Det er skilnad.»

Jeg uttalte også om Rødt i Tromsø at «Dei stilte tydelege og ultimative krav for å inngå eit samarbeid ut frå styrke, og dei fekk gjennomslag – både for å avskaffe den udemokratiske byrådsmodellen og for å ta tilbake tenestene til fellesskapens regi. Når du har eit sterkt Raudt, greier vi å dra heile politikken i rett retning.»

Med andre ord: Klassekampen satt på sitater hvor det framgikk at jeg snakket om samarbeid på lokalt nivå, og at jeg heller ikke ser på samarbeid med Ap som noen dans på roser. Ingenting av dette kom med. I stedet framstilles uttalelsene mine nærmest som at jeg vil gjøre Rødt til et støttehjul for Støre på Stortinget. Det stemmer ikke.

Aps konservative side slår langt sterkere inn på nasjonalt nivå, der striden nettopp står om saker som EØS, handelsavtaler, utenrikspolitikk og skattepolitikk. Rødt vil være en tydelig motkraft i disse sakene, uansett regjering.

Om det er en nyhet at Rødt foretrekker en Ap-regjering framfor en borgerlig, kan diskuteres. Det som utvilsomt er nytt, er at Rødt gjør det stadig bedre. Valget i høst var vårt beste noensinne. Vi har flere medlemmer enn noen gang. Og på meningsmålingene for mai fikk vi 2,1 % i snitt, som er historisk høyt for oss og som gir stortingsmandat. Vi nærmer oss et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.