Kommunereformens sanne ansikt

Fredag 20. mars ble Stortingsmelding 14 (2014-2015) – ”Kommunereformen, nye oppgaver til større kommuner” - lagt fram. Det hevdes her at store kommuner ville kunne ta over oppgaver som i dag utføres av andre forvaltningsnivå. Fra helseforetakene vil kommunalminister Jan Tore Sanner (H) overføre rehabilitering distriktspsykiatriske senter (DPS). Fra fylkeskommunen skal tannhelse, store deler av næringspolitikken og naturforvaltning overføres. De største kommunene skal i tillegg overta ansvaret videregående skoler og kollektivtrafikken. Allmenningsretten og naturvernet er truet fordi motorferdsel, småkraftverk og naturforvaltningen foreslås overført. Dette er oppgaver der Fylkesmannen kan sette foten ned for mer langsiktige samfunnsmessige interesser fremfor kortsiktige gevinster kommunen vil oppnå.

Dette er en plan for å legge ned fylkeskommunene og for en storstilt sentralisering. Fylkeskommunen står ribbet igjen for oppgaver. Balansen mellom storby og distrikt forskyves i storbyenes favør. De minst lønnsomme kollektivrutene er i distriktene og blir taperne når storbyene får makten over rutetilbud og økonomi. De mest populære linjene på videregående vil bli lagt til storbyene og distriktsskolene mister elevgrunnlag.

Kommune-Norge er til enhver tid preget av stramme budsjetter og nedskjæringer. Intet tyder på at dette vil endre seg. Når så en kommune som allerede har et bredt ansvar for alt fra kloakk, skole, næringslivsutvikling til helsetjenester gjennom hele livsløpet også skal drifte et DPS, er det lett å forstå hvor sparekniven vil brukes hardest.

For ett tiår siden var det stor satsning på psykiatri i kommunene, initiert av valgkampløfter som ble fulgt opp av sentrale myndigheter. Det kom en opptrappingsplan som medførte flere og bedre tjenester og økt kompetanse. Men i samme øyeblikk som planperioden var over, startet kuttene landet over. For pressede kommunepolitikere som skal velge mellom å legge ned en skole, en sykehjemsavdeling eller kutte i psykiske helsetjenester så er det lett å ta kuttene på en svak og stigmatisert gruppe.

Rødt frykter for at de psykiske helsetjenestene blir svekket dersom DPS-ene overføres til kommunene. Psykiatri og rehabilitering er en helt nødvendig del av sykehusenes helseansvar og slik bør det fortsatt være.

Videre foreslås det også endringer innenfor barnevernet. Staten har i dag et overordnet ansvar for barnevernet blant annet ved at Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) er en del av helseforetakene. Statlig ansvar sikrer også fosterforeldre og institusjonsplasser for de som trenger det mest. Med en oppgaveoverføring til kommunene kan dette ansvaret pulveriseres. Rødt mener at det ikke er noen løsning å slå seg sammen med nabokommunen om en skal drive DPS-er eller overta det statlige barnevernets oppgaver.

Kommunereformen er en plan for storkommuner med minimum 15 til 20 000 innbyggere, sannsynligvis blir de enda større. I slike kommuner forsvinner alt det som kjennetegner norske distriktskommuner, nærhet til politikere, levende sentrum med rådhus og nærskoler, lokalkunnskapen hos administrasjonen og politisk styring. Antall folkevalgte kan bli redusert fra dagens 11 000 til 4 000. Færre folkevalgte skal forholde seg til et større ansvarsområde. Presset på de folkevalgte blir stort og det blir lett å velge privatisering – dvs en endring fra driftsansvar over til en kontrollfunksjon. Kommunereformens karakter er derfor at kommunesammenslåing skaper større enheter, mer komplisert ansvar for folkevalgte og økt press på privatisering. Reformen representerer en utvikling vekk fra det velferdssamfunnet arbeidsfolk har bygd opp. Reformen vil legge grunnlaget for at skattepengene går til private bedrifter som igjen bygger opp stor fortjeneste for eierne slik vi har sett innenfor barnevern, barnehager og sykehjem. Rødt mener derfor at overføringen av de omtalte tjenestene til eventuelle nye, større kommuner er feil. Rødt krever at disse konsekvensene av innholdet i stortingsmeldingen utredes grundig.

Vedtatt av Rødts Arbeidsutvalg 14.04.2015.