OBS!

Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.

Stans sentraliseringen av sykehusene

Landsstyret i Rødt advarer mot nedbygging av landets lokalsykehus. I denne uttalelsen tar landsstyret et oppgjør med dagens helseforetaksmodell, som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Helseforetaksmodellen går på bekostning av hensynet til ansatte, arbeidsforhold og folks trygghet og helse.

«Halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet,» sa helseminister Høie i sin årlige sykehustale 7. januar i år. Dermed varsler han at halve Norge står i fare for å miste lokalsykehuset sitt. Kampen for å bevare akuttberedskapen og tryggheten for folk flest, vil intensiveres i tida framover.

Helseministeren snakker som om det er en naturlov at mindre sykehus må forsvinne. Slik er det sjølsagt ikke. Endringene i sykehusstrukturen er en følge av den politisk vedtatte bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen med ensidig fokus på økonomi. Forretningsregnskap og forretningsideologi har skapt en dynamikk som nødvendigvis fører til sentralisering. Politikerne har overlatt styringa er til helsebyråkratiet. I prosessen har vi sett at antall sykehussenger kuttes i effektivitetens navn. Fagmiljøer svekkes og bygges ned. Det konkurreres i kortest mulig liggetid, og kommunene straffes økonomisk om «utskrivningsklare» pasienter ikke hentes ut på dagen. Pasienter skuffes videre i systemene for å belaste et annet budsjett.

Dette er stikk i strid med hva en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet i 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker».

Et sykehus uten akutt kirurgi eller fødeavdeling, uten tilgang på laboratorium, røntgen og anestesi er ikke et fullverdig sykehus. Helsebyråkratiet forsøker nå å selge oss dette under det besnærende navnet «nærsykehus». Dette må avvises. Landet vårt er langstrakt, og sjøl i dag har mange mer enn lang nok vei til lokalsykehuset. Den avstanden må ikke bli lengre. Lang reisevei og utsikt til opphold langt fra familie og venner skaper utrygghet. For å redde liv trenger vi lokalsykehus som kan primærbehandle og stabilisere i livstruende situasjoner. Folk trenger lokalsykehus for fødsler og til å ta seg av de vanligste og mest utbredte lidelsene. Gamle mennesker skal ikke frykte transport over lange avstander ved et enkelt lårhalsbrudd. Folk trenger lokalsykehus med akuttberedskap.

Høie yppet seg da han var i opposisjon. Nå snakker han som en vanlig helsebyråkrat. Han må konfronteres med at det ikke er lokalsykehusene som er problemet, men den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen hvor økonomien styrer framfor hensynet til ansatte, arbeidsforhold og folks trygghet og helse.

En rekke aksjoner for lokalsykehusene har oppstått på sosiale medier. Her er tusener aktive. Helsetjenesteaksjonen har satt i gang store diskusjoner blant de ansatte. Folkebevegelsen for lokalsykehusene fortsetter sitt gode arbeid. I tida framover må motstanden organiseres og koordineres. Den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen må bort. Helse skal ikke være butikk.

Rødt krever at sykehusstrukturen opprettholdes slik at innbyggernes sikkerhet og trygghet ivaretas på best mulig måte. Bosted og geografi skal ikke være avgjørende for overlevelse og muligheter for tilfriskning i akutte situasjoner. Rødt vil oppfordrer sine medlemmer til å bidra. Vi vil også oppfordre fagbevegelsen til å mobilisere til kamp mot denne dramatiske sentraliseringa.

Vedtatt av Rødts Landsstyre 18. januar 2015.