OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Mer mistillit mot lærerne
Lærerorganisasjonene og KS kom mandag morgen til enighet om en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Med den nye avtalen må lærerne være tilstede på skolen 7,5 timer daglig og arbeidsårets utstrekning skal forhandles lokalt.
– Dette er enda et uttrykk for mistillit mot landets lærere, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
– Dette er enda et uttrykk for mistillit mot landets lærere. Arbeidsgiverne ser ut til å tro at lærerne må detaljstyres mest mulig. Jeg er redd et slikt rigid system kan ta fra lærerne gløden de trenger for å gjøre en god jobb. Det vil gå utover elevene, sierMoxnes.
Lærernes arbeidstid var ett av flere temaer i hovedtariffoppgjøret. Etter mekling gjennom natten kom partene fram til et forslag som Unio og KS godtok. Dermed ble det ingen streik, selv om mindre forbund som Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag gikk imot. Forslaget skal ut på uravstemming før man vet det endelige utfallet.
Skritt i feil retning
– Fagfolk trenger tid og tillit for å gjøre en god jobb, og der er lærerne ikke noe unntak. Skolen blir i stadig større grad mistillitsstyrt, med rapporteringsregime og standardiserte tester. Det gir mer byråkrati og mindre frihet til å gjøre jobben slik man selv mener den løses best. Denne avtalen er dessverre et skritt i feil retning, sier Moxnes.
Han er bekymret for rekrutteringa til yrket.
– I Norge vil vi mangle over 11.000 lærere om 6 år. Vi har ikke én lærer å miste, derfor må vi gi dem tid og tillit til å gjøre jobben sin.
Utdanningsforbundet var alene om å anbefale meklingsresultatet. Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag sier begge nei til avtalen på grunn av den nye ordningen med 7,5 timer daglig fast tid på skolen. Skolenes Landsforbund omtaler innføringa av daglig arbeidstid, uten rom for fleksitid, som «nærmest uforståelig».
Moxnes påpeker at Norge beveger seg i motsatt retning av den finske skolen.
– Finland har Erna Solbergs «drømmelærere». Der kan lærerne fritt disponere rundt 35 prosent av arbeidstida selv. Da er det et paradoks at Norge nå går i motsatt retning, med å tvinge lærerne til å være på skolen 7,5 timer hver arbeidsdag. I Finland stoler de på lærerne sine. I Norge gjør arbeidsgiverne det ikke.
Fortsatt forhandlingsrett
Den nye arbeidstidsavtalen slår fast at lærernes organisasjoner fortsatt skal ha forhandlingsrett i spørsmål om antall undervisningtimer årlig og hvor mange uker arbeidsåret skal fordeles på. Dette ønsket KS å erstatte med drøftinger.
Moxnes berømmer lærerorganisasjonene for at de unngikk «danske tilstander».
– Det er veldig viktig at lærernes fagforbund klarte å stanse angrepet på en sentral avtale, og at lærerne fortsatt sikres tid til for- og etterarbeid. Samtidig viser årets forhandlinger at skole- og utdanningspolitikk må være et nasjonalt ansvar. Det kan ikke overlates til KS. Vi mener at staten må overta forhandlingsansvaret overfor lærerne.
For ytterligere kommentar, kontakt Bjørnar Moxnes: 402 26 062.