Rødt

«Vårt arbeid – vår velferd»
Ledelsen i Rødt
Kart over Norge

Lokallag

Menu

Rødt om klimaforliket: Pen fasade med råttent innhold

Klimaforliket innebærer en fortsettelse av hovedsporet i norsk klimapolitikk: Å lage en fasade som ser pen ut, selv om innholdet er råttent. Ambisjonsnivået er katastrofalt lavt i forhold til det som den alvorlige klimatrusselen krever, og på en rekke viktige punkter er det tomt for konkrete tiltak.

  • Reduksjonen i Norges egne utslipp vil bli altfor liten: Utslippene i 2020 vil bare bli 12-16 prosent lavere enn Kyoto-nivået dersom målene i klimaforliket oppnås. (Klimaforliket antyder at Norges utslipp av klimagasser i 2020 skal være redusert med 15-17 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra et referansenivå på 59 mill. tonn, dvs. til et nivå på 42-44 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er bare 12-16 prosent lavere enn Kyoto-nivået som Norge har forpliktet seg til 2008-2012 (og det taket kommer Norge til å sprenge med stor margin)).

  • ”Karbonnøytraliteten” i klimaforliket er svindel. Norge skyver store klimagassutslipp over på utviklingsland, som har raskt voksende utslipp fra billigproduksjon av store deler av vårt forbruk. Klimaforliket inneholder altfor liten satsing på å støtte utslippsreduksjoner i land som produserer for oss. Det antydes et samlet beløp på 1,6 milliarder kr pr år i årene 2008-2012, dvs. en ”satsing” som tilsvarer ca 2 promille av statsbudsjettet. Rødt mener at summen av egne utslippsreduksjoner og tiltak i andre land må dekke en reduksjon som omfatter mye mer enn egne direkte utslipp.
  • Den aggressive letingen og utvinningen av petroleum skal fortsette for fullt. Det store klimagassutslippet som norskprodusert petroleum fører til når den forbrukes i andre land, nevnes ikke i klimaforliket.
  • Det statsdominerte oljeselskapet Statoil skal uforstyrret få lov til å være en internasjonal klimaversting og bl.a. gjennomføre et av verdens verste petroleumsprosjekter, nemlig oljesandsatsingen i Canada.
  • Det står halvannen linje om enøk, som er et helt avgjørende område for å komme over på en klimaforsvarlig energipolitikk. Punktet er tomt for håndfast innhold.
  • Det er bra at det settes opp et mål om å øke energieffektiviteten i elnettet og kraftproduksjonen med 20 prosent innen 2020. Men det står ikke ett ord om hvordan man skal få kraftselskaper og netteiere til å gjøre dette.
  • ”Jernbanesatsingen” med 250 millioner ekstra i investeringer på 2009-budsjettet er nærmest en provokasjon. Etter tre ”rød-grønne” statsbudsjetter er det et etterslep på 1,1 milliarder i forhold til Nasjonal transportplan (NTP) 2002- 2011, og i den nettopp framlagte NTP 2010-2019 kuttes investeringene til 16 milliarder kroner fra 24 milliarder kroner i forrige NTP-periode.

Dette er bare noen av mange eksempler på at klimaforliket er slapt og kraftløst. Det inneholder en del enkeltpunkter som er små skritt i riktig retning, men som sleper langt, langt etter det som vår tids store klimautfordring krever.

Publisert: