Fra 2002 har sykdom og lidelser vært behandlet og praktisert som markedsvare. Egenandeler for legebesøk og annen helsehjelp har steget. Den norske legeforening (2004) har uttalt at personer med lav inntekt og personer som tilhører enkelte sosiale grupper, rammes mest. Overleger mener at helseforetakene er systemer hvor byråkrater og helseadministratorer med terminologi og tankegods fra finans- og produksjonsbedrifter styrer (Folge, 2010). Til tross for store medisinske framskritt, har det offentlige helsevesenet blitt forringet fra slutten av 1990-årene og fram til i dag. Ideologier (vil)leder politikere i deres beslutninger i enkeltsaker. Det er ille at det syke og svekkete mennesket skal behandles som en salgsvare.

Medisinen som fag har ekspandert og gitt nye og store diagnostiserings- og behandlingsmuligheter, særlig for folk i den vestlige verden. Det har gitt mange helsemessige vinninger og lindringer for menneskeheten. I Norge øker levealderen. Det foregår mye nyttig forskning som vi skal støtte opp om. Det kan likevel være på sin plass å stoppe opp og reflektere, for den medisinske ekspansjonen har også sine bakdeler. I denne nye viten blir menneskekroppen betraktet som et maskineri. Sykdom kan nå kategoriseres som tilstander i mindre og mindre kroppsdeler, helt på cellenivå og til begrensede biologiske prosesser. Noen forskere har reist kritikk mot at framveksten av moderne medisin som fag har gjort det lett å overse mennesket som bærer lidelsen (Nymo, 2011).

Som følge av denne maskintenkningen er diagnoser satt i hierarki. Noen betraktes som ”finere” enn andre, og gir mer uttelling i overføringer av penger. Stykkprisfinansiering ble en realitet på 1990-tallet og lokalsykehusene ble skviset fordi de ikke var i stand til å utføre komplekse behandlinger. Sykepleiefaget har også vært utsatt for hierarkisering av tiltak. Da jeg var avdelingssykepleier på medisinsk sengepost på Narvik Sykehus (1992 - 1997), pågikk pleietyngdemålinger som syke - og hjelpepleiere utførte. Observasjon og stell av dren, f.eks. thoraxdren, ga mange poeng, mens å hjelpe en pasient med å få dekket grunnleggende menneskelige behov ga mindre. Dette ga direkte konsekvenser for fordelingen av personellressurser.

Ideologien som kom inn i helsevesenet la opp til at behandlings-, pleie- og omsorgstjenester skulle være profittbasert. Den la grunnlaget for opprettelse av helseforetakene. Virksomheten styres etter helseforetaksloven av 2001 som ble fremmet for Stortinget av Arbeiderpartiet med daværende helseminister Tore Tønne som spydspiss. For å oppfylle intensjonene som produksjonsbedrifter må liggetiden på sykehus stadig kuttes. Det fører til at kommunene må ta hånd om pasienter som er kategorisert som utskrivningsklare, men ikke er ferdigbehandlet. På sykehusene får de syke menneskene, som vesentlig er eldre en diagnose og påbegynner en behandling, for så å skrives ut. Mange er i dårlig almenntilstand, og lidelsen som de behandles for har som regel svekket tilstanden ytterligere. På sykehuset er det små muligheter for at de kommer i ernæringsmessig balanse og blir mobilisert før utskrivelsen. Eldre mennesker skal ikke ligge lenge til sengs før de stivner.

For å få kommunene og spesialisthelsetjenesten til å samarbeide eller samordne tiltak er samhandlingsreformen vedtatt. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Problemene som helseforetakene har ført med seg, skal i stort monn dyttes over på kommunene. Rødt mener at helseforetakene må avvikles fordi styring etter en bedriftsøkonomisk ideologi har svekket tilbudet og påført problemer for folk. Dette innser ikke regjeringen og de partier som støtter opp om den, enten aktivt eller ved å tie. Gunvald Lindset (2011) påpeker i siste nr. av Rødt at samhandlingsreformens redskap er retorikk og ikke redskap for å løse helsevesenets utfordringer.

Markedstenkningen har ført med seg mangel på kompetanse i de områder av vesenet hvor oppgavene er størst. Jeg vil hevde at helse- og omsorgspersonell søker arbeid der de kan utvikle seg faglig og ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Jeg ber Trond Millerjord og Narvik FrP om å fortelle hvor private aktører med dårlige betingelser skal hente kompetent personell fra. Det eneste sikre er å styrke eksisterende offentlige tilbud og bygge opp nye slik at faglighet og dermed trygghet for pasienter ivaretas. 

Randi Nymo , Rødt Narvik