De to ordene i språket vårt som klarest uttrykker stillingtagen, er nemlig JA og NEI. Vi har kanskje en tilbøyelighet til å oppfatte folk som sier JA, som ubetinget positive, mens de som sier Nei, er det motsatte. Men så enkelt er det jo ikke. Det er nemlig den faktiske situasjonen JA’et eller NEI’et uttrykkes i, som avgjør hvilken valør de to ordene må tillegges. Slike situa-sjoner har Rødt en svært begrenset innflytelse over.

Et gammelt og lite hyggelig eksempel fra historien kan anskueliggjøre dette: De som sa JA til solidaritet med nazismen og Hitler, ble ikke sett på med positive øyne, mens vi har reiset bautaer og holder fine taler over dem som sa NEI! Ordet solidaritet får også en underlig klang når det nevnes i forbindelse med nazismen

I politikken står vi overfor flere gode og nødvendige utfordringer enn vi har ressurser til. I et slikt uunngåelig prioriteringsdiemma vil et JA til ett godt formål kunne innebære et NEI til et annet godt formål.

Vår holdning i kulturhussaken var resultatet av ei slik prioriteringstenking. Å være mot kulturhus i seg selv, ville jo være nærmere en diagnose enn ei politisk holdning. Vi opplevde at kommunen ikke hadde nok penger til både å greie sine primæroppgaver,- skole, eldreomsorg, barnevern, veier, generelt vedlikehold, osv, på en anstendig måte. At man da ville bruke ressurser på et kulturhus, ble for Rødt for vanskelig. Endelig vedtak er imidlertid fattet, og Rødt vil selvsagt på en konstruktiv og ansvarlig måte forholde seg til denne realitet i det videre arbeid i politikken.

For øvrig vil vår utmerkede valgbrosjyre gi deg et godt innblikk i hvilket positivt, aktivt og ansvarlig parti Rødt er. Den er eller vil bli å finne i postkassa di.

Ove Eirik Jensen