Kutt på 18 millioner gir helt uakseptable konsekvenser. Etter at vi har drevet denne øvelsen i 20 år, er det lite igjen å ta. 18 millioner er budsjettene til skolene i Digermulen, Laukvik, Sydalen, Gimsøy, Skrova og Laupstad (når vi ser bort fra skolenes husleie til kommunen.)

Samtidig lover partienes valgprogrammer bedre tjenester og nye investeringer. Noen lover sågar skattelettelser i tillegg. Partiene har da to valg: Enten løpe fra samtlige løfter som koster penger samtidig som en fjerner kommunale tjenester helt, eller vedta et budsjett som i realiteten ikke er i ballanse. Det siste er ulovlig, i likhet med å ikke utføre lovpålagte kommunale oppgaver, som for eksempel om kommunen unnlater å tilby hjemmetjenester etter behov der folk bor. Om kommunestyret velger å vedta et budsjett med underskudd, havner Vågan på lista over kommuner som ikke har orden i økonomien, kalt ROBEK (Register for betinget godkjenning og kontroll). Låneopptak og økte utgifter må da godkjennes av fylkesmannen.

I 2004 og 2005 hadde kommunene opparbeidet seg svære underskudd. En fjerdedel av kommunene (118) havnet i ROBEK. Året etter økte staten rammene til kommunene betydelig. Kan vi anta at det samme skjer nå om vi fikk ei dramatisk økning i antallet ROBEK-kommuner? Ved utgangen av 2009 sto ”bare” 48 kommuner under statlig administrasjon, noe regjerninga bruker som bevis for at kommuneøkonomi-politikken har vært vellykket.

I tjue år har vekslende regjeringer omfordelt rikdommen – fra offentlig velferd til privat forbruk og pengeplasseringer i utlandet. Den andelen av verdiskapinga som brukes på kommunene, har med unntak av 2006 sunket hvert år siden 1991, samtidig som kommunene har fått nye oppgaver. I dag får kommunene kun 14% av skattepengene våre. Kommunepolitikernes ”handlefrihet” går stort sett ut på å velge hvilke tilbud som skal fjernes! Slik vil det fortsette til du som innbygger setter foten ned. Det har du muligheten til ved dette kommunevalget.

Det spørsmålet du som velger bør stille partiene, er hvilke tjenester de vil kutte om de har som mål å få neste års budsjett i ballanse. Vil partiene kreve at regjeringa holder valgløftene sine om ”en forpliktende flerårig opptrappingsplan for kommuneøkonomien”, eller vil de fortsette å sende regninga til innbyggerne i Vågan? Partiene ga et signal om hvordan en tenker om dette da siste kommunestyret før sommeren oppheva sin egen nedre grense for lærertetthet i skolen, mot stemmene til SV og Rødt.