Jeg kjenner ikke kriteriene for denne plasseringa, men det aner meg at den er basert på det tallmaterialet som framkommer gjennom alle disse såkalte kvalitetssikringsmetodene. Og kanskje i noen grad på skoleresultater. Iallfall,- tiende siste plass er ingen imponerende plassering, og det skal da ikke mye til for å være bedre enn sitt rykte!

Den generelle pedagogiske og praktiske kompetanse i Sortland er god og er dermed ingen forklaring på denne plasseringa. Arild Inga gir også med rette personalet i skolen ros både for kompetansen og innsatsen. Ansvaret ligger derfor i hovedsak,- for ikke å si utelukkende, hos politikerne.

Arild Ingas redegjørelse for sammenhengene bak og botemidlene mot denne situasjonen bærer ikke i seg noe budskap om en snarlig forbedring. Hans tenking harmonerer ikke med min forståelse av situasjonen. Det språket man bruker, og den medisinen man satser på, vitner etter min oppfatning ikke om den store innsikten. Blant annet forklarer man et uheldig forhold med et annet uheldig forhold,- et forhold som igjen er resultatet av den egentlig utfordringa i skolen. Den generelle økonomi!

Sortland kommunestyre gjorde i sin tid et vedtak om hvilken standard Sortland-skolen skulle ha. Det er å si om denne standarden at den lå nokså nær den minstestandard sentrale myndigheter forlangte. I dag må det beløpet vi ligger under denne minstestandarden i penger skrives med minst 8 siffer (??000000). Dette har blant annet ført til at tilpasninga av undervisninga blir så mangelfull at flere og flere elver faller utafor. Lærernes eneste redningsplanke for disse elevene er å tilmelde dem den reparasjon som spesialundervisning i denne sammenheng betyr. PPD tilrår så et visst antall spesialtimer som skolen ikke har ressurser til å gi. Og slik går den onde sirkel sin skeive gang.

Det er klart dette koster penger, og at det belaster den felles pott forholdsvis tungt. Men det er vanskelig å se at man løser det pedagogiske problemet ved å ta PPD i skole om hvordan man dimensjonerer sin tilråding, og skolene om hvordan avslagene formuleres for at ikke ankene til fylkesmannen gis medhold.

Arild Inga gjør et nummer av at skolen ble tilført 2 mill. ved siste budsjettregulering. Ja, vi var nødt til å dekke inn overforbruket/underbudsjetteringa. Og det etter at også denne sektoren etter beste evne har måttet forholde seg til en meget stram økonomi. Han peker også på at vi har mange spennende prosesser på gang som vil komme elever og lærere til gode. Ja, det har vi hatt fra tid til annen så lenge jeg kan minnes. Om det generelt har kommet lærere og elever til gode er ikke opp til meg å vurdere. Videre er han også tilfreds med at oppvekstav- delinga gir skoleansatte tydelige signaler. Hva mener han med det? De ansatte i den Sortland-skolen jeg kjenner, er vel kjent med sitt fag og hva som ifølge lovens bokstav forventes av dem. Det skulle ikke undre meg om denne bevissthet og den yrkesmessige stolthet, sammenholdt med ressurssituasjonens muligheter, vil ha betydning for sykefraværsstatistikken. Da får man reelt ikke så mye ut av tydelige signaler, - med eller uten utropstegn. Dessuten bør administrasjonens signaler være ei formidling av de politiske foras signaler. Vi bør ikke ha en situasjon hvor de politiske fora nøyer seg med at administrasjonen finner løsningene på de politiske spørsmål.

Skolens aktivitet fastlegges i driftsbudsjettet. Rådmannen bebuder ei årlig nedskjæring av driftsbudsjettet med 4 – 5 mill.,- et driftsbudsjett som allerede for eks. ikke har rom for vikarer ved sykdom i eldreomsorgen eller tilstrekkelig tilpassa opplæring i skolen. En reduksjon av driftsbudsjettet betyr nemlig færre ansatte og færre lass grus til nedslitte veger.

Årsaken til de store manglene i vitale sektorer er to-delt; for lite penger i utgangspunktet og prioriteringa av de få pengene man har. Kommunestyreflertallet har valgt å forsømme disse sektorene til fordel for mer glamorøse formål.

Den nye rådmannen har lansert et nytt mantra i sine økonomiske plandokumenter, - nemlig forebygging. Dette mantra oppfattet som en ny giv og ble mottatt med bifall fra det politiske miljø. Her er det imidlertid jeg kommer språklig til kort. Hvis noen kan forklare meg hvordan en over lang tid sulteforet hest kan reddes ved hjelp av forebygging i ordets gamle forstand, ville jeg sette pris på det! Samtidig ville valgkampen være tjent med at alle nye gode tanker ble finansielt sannsynliggjort, og hvilke konsekvenser de vil ha for hvilke andre områder av kommunens virksomhet.

Ove Eirik Jensen, Rødt Sortland