Opprøret og krigen i Libya
Millioner av vanlige mennesker over hele verden protesterte mot Israels terror mens vestlige stormakter, med USA i spissen, satt med hendene i fanget.
Rødt Nordland har fra dag én støttet opprøret til det arabiske folket mot undertrykkende regimer og eneveldige herskere. Nok en gang får vi demonstrert stormaktenes og vestens avskyelige dobbeltmoral. Gjennom mange år har USA og andre vestlige stormakter støttet disse korrupte regimene og foret dem med våpen og utstyr. Når det arabiske folket har fått nok og gjør opprør, gir stormaktene støtte for å ivareta sine interesser etter et regimeskifte.
Da opprøret startet i Libya trodde tydeligvis opprørerne at diktatoren Gadaffi ville falle etter kort tid i likhet med Mubarak i Egypt. De tok dessverre feil, og de libyske styrkene som er lojale til Gadaffi, slo etter hvert tilbake og gjenerobret stadig flere byer. Til dette brukte de bl.a. våpen og utstyr som vestlige stormakter og det tidligere Sovjet har forsynt regimet med. For å sikre seg ryggdekning for en flyforbudssone, som i realiteten er en militær intervensjon, har vestlige stormakter presset Gulfstatene og Den arabiske liga til å stemme for dette. Allerede dagen etter de første bombene falt slo denne alliansen sprekker. Lederen av Den arabiske liga uttalte da at de ikke sa ja til Vestens militære angrep da de stemte for flyforbudssonen.
– Vi vil beskytte libyerne, ikke bombe flere sivile, uttalte han. Intervensjonen kan bidra til å forlenge levetiden til Gadaffis regime. Han påberoper seg nå å forsvare landet mot utenlandsk aggresjon og kan mobilisere støtte i deler av befolkningen på det. Libya er et klansamfunn med ulik klanstyrke i ulike deler av landet. En av de største klanalliansene som støttet opprøret i starten, og som utgjør over en million libyere, skal nå ha skiftet side. Det er fare for en langvarig krig som vil ha uoversiktlige skadevirkninger for sivilbefolkningen og det libyske samfunnet. Såkalte humanitære intervensjoner, som i Libya, handler ikke om graden av lidelser for sivilbefolkningen, men om regimet er en pålitelig vestlig alliert eller ikke. Hensynet til sivilbefolkningen og menneskerettighetene er påskudd for militær innblanding. Vestlige stormakter er ute etter å sikre seg innflytelse og kontroll over det framtidige Libya, og olja og gassen som fins der.
Flertallet av regimene som de bruker for å skaffe seg støtte til intervensjonen, ledes av enevoldsherskere og diktatorer som ikke står tilbake for Gaddafi. I samråd med kongen i Bahrain, der USA har en av sine største marinebaser i Midt-Østen, har Saudi-Arabia sendt inn soldater for å slå ned opprøret der. Nå er det opprør også i Jemen og Syria. Hva gjør USA og Nato hvis opprøret sprer seg til Saudi-Arabia, der den eneveldige kongefamilien er USAs viktigste allierte ved siden av Israel? Følgene av et slikt opprør kan fort bli at oljeprisen nærmer seg 200 dollar fatet og at verdensøkonomien kommer i fritt fall.
Statssekretær Espen Barth Eide sa i begynnelsen av opprøret at ”det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon” og advarte mot vestlig innblanding. Det var klokt sagt, og det er svært beklagelig at regjeringen har endret mening. Vi ser nok en gang at det USA bestemmer seg for også bestemmer det Norge gjør. Rødt er i mot at Norge deltar i den militære intervensjonen. Nå blir det viktig å skape et politisk press for at dette ikke skal utvikle seg til en regulær bakkekrig der sivilbefolkningen blir slaktoffer, slik som i Irak og Afghanistan.
Av Gunnvald Lindset, leder i Rødt Nordland
Publisert:







