Artisten Moddi fra Lenvik i Troms tok nøyaktig samme standpunkt og svarte tilbake at Statoil kan beholde sine skitne penger sjøl. Nå har Moddi turnert Europa og noterer seg et voksende publikum med sitt ærlige musikkuttrykk fra fjæresteinene på Senja.

Oljeindustrien har lang tradisjon for å blafre med sjekkheftet foran toneangivende krefter i de samfunn hvor de ønsker innpass. Om det er en skitten diktator som må smøres, eller om de som her i nord ønsker å klistre sin logo på plakaten til framgangsrike unge musikere, så er metoden og målet det samme – å kjøpe seg godvilje nå i sluttfasen av en miljøfiendtlig råoljeproduksjon som truer hele økosystemet og berører alt fra mikroorganismer på hav og land, gjennom næringskjedene, fiskebestandene og det globale klima.

I Libya og i Iran har Statoil og Hydro hatt større suksess med sjekkheftet. Helt til de ble tatt med buksa nede av Økokrim og etterforsket for korrupsjon og bestikkelser i begge diktaturene. I Iranskandalen er Statoil dømt, i Libya viste korrupsjonssaken seg å være foreldet. Likevel er Statoil i dag i partnerskap med Muammar Gadaffi gjennom hans statlige oljeseskap Noc.

I skrivende stund trosser det libyske folk kuleregnet i gatene og jager den aldrende diktator på dør. Alle som forventer et minimum av anstendighet av norsk næringsliv i utlandet, kan bare håpe at ryddesjauen etter diktatoren også inkluderer en tur innom samarbeidspartneren Statoils kontor i Tripoli.

De multinasjonale utbytterselskapene i oljebransjen har sine lokale døråpnere og løpegutter her i Lofoten og Vesterålen, på samme måte som de har det i diktaturene i den tredje verden, og overalt hvor muligheten til rovdrift på naturressursene åpner seg. Det er samme kassa som smører progagandamaskineriet. Det er de samme visjonsfattige lokale størrelsene som påberoper seg å føre ordet på vegne av ungdommen og framtia. Som predikerer arbeidsledighet, ungdomsflukt og elendighet for oss alle om vi ikke gjør oss enda mer avhenging av en destruktiv oljeindustri som likevel synger på siste verset.

Heldigvis har toneangivende nordnorsk ungdom gjennomskuet bløffen for lenge sia. Takk til Kråkesølv, Moddi og alle dere andre som tør stole på egne krefter og ei bærekraftig utvikling.

Den lille oljeskvetten som er påvist her hos oss er for beskjeden til å holde den samme gamle gjengen i posisjonene over tid uansett. I framtia har vi ikke bruk for politikere som sitter i lomma på oljemakta. Vi kan like gjerne rydde dem bort med det samme. Framtia krever andre løsninger. Ny forskning, nye tanker, nye folk.

Og det er i debatten om den siste olje ikke vanskelig å stille seg bak Bodøguttan i Kråkesølv som på sin siste plate, Bomtur til Jorda, så elegant konstaterer :

- Det è dårlig smak som rår…

Geir Jørgensen, Leder Rødt Hadsel